Den salige Peter Berno (~1552-1583)

Minnedag: 25. juli

De fem Salsette-martyrene. Maleri i kirken i Colva. En av de fem Salsette-martyrene sammen med de salige Rudolf Acquaviva, Alfons Pacheco, Antonius Francisco og Frans Aranha

Den salige Peter Berno (it: Pietro) ble trolig født i 1552 i Ascona ved innsjøen Locarno (Lago Maggiore) ved foten av Alpene i Ticino (Tessin) i den sørlige, italienskspråklige delen av Sveits. Hans far var frukthandler. Han begynte på sine prestestudier i sitt eget bispedømme, men da faren flyttet til Roma for å bedre økonomien, dro Peter sammen med ham og sikret seg en stilling ved det tyske kollegiet i Roma, hvor han også kunne fortsette sine studier. Men kort før han skulle prestevies sluttet han seg den 2. juli 1577 til jesuittene (Societas Iesu – SJ) og begynte på novisiatet i Sant'Andrea i Roma. Fire måneder senere ble han overført til misjonen i India.

I november forlot han Roma sammen med den salige p. Rudolf Acquaviva, men mens sistnevnte ble sendt direkte til Goa i India, ble Peter igjen i Lisboa i Portugal for å fullføre novisiatet. Han forlot Lisboa den 4. april 1579 og ankom Goa den 18. oktober og han ble presteviet en gang tidlig i 1580. Han hadde lært nok konkani til å høre skriftemål og å preke, og ble derfor sendt til misjonen Margão i provinsen Salsette (Salcete) sør for Goa. Fordi p. Berno hadde et livlig og muntert temperament, ble marguanerne lett vunnet for ham. Det har blitt beregnet at han i løpet av sine tre år ved misjonen konverterte flere mennesker til kristendommen enn alle de andre Salsette-misjonærene til sammen.

I 1582 var de salige jesuittpatrene Alfons Pacheco og Peter Berno involvert i to straffeekspedisjoner som portugiserne rettet mot landsbyen Cuncolim, et senter for hinduistisk kultur og religion nær provinshovedstaden i Salsette, Margão. Begge prestene deltok i ødeleggelsen av landsbyens hellige bygninger, inkludert hovedtemplet, som var viet til Shantadurga, fredsgudinnen. I tillegg vanhelliget Peter en hellig maurtue og drepte en hellig ku. Dette skjedde i henhold til det kongelige dekretet av 1546, som beordret stansingen av hinduistiske fester og ødeleggelsen av hinduistiske gudebilder over alt i portugisisk territorium. De to prestenes deltakelse i ekspedisjonen ble ikke glemt.

Da p. Rudolf Acquaviva kom til misjonen i juli 1583 som ny superior for misjonen i Salsette, samlet misjonærene seg i Verna for å legge planer om å omvende områdets ikke-kristne. P. Rudolf gikk med på å besøke hver misjon og minnet misjonærene om at visekongen ønsket en kirke eller et kapell i alle provinsens 66 landsbyer, slik at folket skulle bli vant til nærværet av det kristne korset og til katolske seremonier. Til slutt ble det bestemt at visitasjonen skulle begynne i den sørligste landsbyen, Cuncolim.

Natten før de skulle reise til Cuncolim, møttes de fem salige jesuittene Rudolf Acquaviva, Alfons Pacheco, Antonius Francisco, Peter Berno og Frans Aranha i p. Antonius' misjon i Orlim, stasjonen nærmest Cuncolim. Om morgenen den 25. juli 1583, etter at de hadde feiret messe, dro de av sted til Cuncolim. Der led de martyrdøden samme dag (se De fem Salsette-martyrene).

Likene av de fem ble slengt i en brønn, men 2 ½ dag senere ble de berget og fraktet til misjonen i Rachol. Der ble likene, som ikke viste noe tegn på forråtnelse, gravlagt i kirken Vår Frue av Snøen. I 1597 ble martyrenes levninger overført til kollegiet St. Paulus i Goa. Deler av martyrenes legemer ble sendt til Europa på ulike tidspunkter. Martyrenes relikvier ble overført til katedralen i Gamle Goa i 1862.

I 1741 erklærte pave Benedikt XIV (1740-58) at deres død var å betrakte som et ekte martyrium. Imidlertid ble de 5 martyrene ikke saligkåret før den 30. april 1893 (dokumentet (Breve) var datert den 2. april) av pave Leo XIII (1878-1903) (gruppen «Den salige Rudolf Acquaviva og hans fire ledsagere»). Deres minnedag er dødsdagen 25. juli – tidligere ble de feiret den 27. juli. Jesuittene feirer dem den 4. februar. De kalles ofte Salsette-martyrene eller Cuncolim-martyrene.

av Webmaster publisert 17.04.2004, sist endret 28.11.2015 - 02:51