Den salige Peter Casani (1572-1647)

Den salige Peter Casani (it: Pietro) ble født den 8. september 1572 i Lucca i Toscana i Italia. Han var eneste sønn av Gaspare Casani og Elisabetta Drago i en velstående adelsfamilie. Hans mor døde i 1591, da Peter var 19 år gammel, og hennes forbilledlige møte med døden gjorde dypt inntrykk på ham. Han følte kallet til å tre inn i kongregasjonen som den hellige Johannes Leonardi (d. 1609) hadde grunnlagt i Lucca i 1574 for å drive sjelesorg og skoler for de fattige. De kalte seg «De reformerte prester». For å unngå inntrykket av at de sympatiserte med protestantene, endret de i 1614 sitt navn til «Ordensprestene av Guds Mor» (Ordo Clericorum Regularium Matris Dei – OMD). Dette er en liten kongregasjon som er så å si ukjent utenfor Italia.

Av en eller annen grunn var grunnleggelsen upopulær i Lucca, og man begynte å fryse ut Johannes Leonardi i en slik grad at han forlot skolen og flyttet moderhuset fra Lucca til Roma. Der bodde han resten av sitt liv, og trengte til og med pavelig beskyttelse for å besøke Lucca. Kongregasjonen ble offisielt anerkjent av biskopen av Lucca i 1583 med godkjennelse av pave Gregor XIII (1572-85), og kongregasjonen ble endelig formelt godkjent i 1595 av pave Klemens VIII (1592-1605).

Før Peter Casani trådte inn i novisiatet som 22-åring i april 1594, hadde han studert hos fransiskanerne i Lucca, og fra 1598 studerte han på det romerske kollegiet. Der studerte han sammen med den hellige Aloisius Gonzaga SJ og hadde den hellige Robert Bellarmin SJ som lærer. Han ble presteviet den 23. september 1600 i Laterankirken i Roma og utøvet sitt prestelige apostolat ved å preke, høre skriftemål og drive ungdomsarbeid. For ungdommen grunnla han også en religiøs forening. Den 22. juni 1604 avla han sine ordensløfter.

Etter Johannes Leonardis død i 1609 tilbød hans kongregasjon seg å hjelpe til i de skolene som ble drevet av den hellige Josef Calasanz. Hans kongregasjon het «Ordensprester for Religiøse Skoler» (Ordo Clericorum Regularium Pauperum Matris Dei Scholarum Piarum – SP), i daglig tale piarister. Kongregasjonen kaltes på italiensk Le Scuole Pie (religiøse skoler), og medlemmene var og er også fortsatt kjent som scolopi, skolopianere. De var de første prester som underviste i skoler for barn.

For å sikre deres eksistens slo Josef Calasanz de to kongregasjonene sammen, og pave Paul V (1605-21) approberte sammenslåingen i 1614. Men prestene i Lucca forsto etter kort tid at de to kongregasjoner var såpass ulike at de ikke passet sammen. Pave Paul V gikk med på å skille dem igjen den 6. mars 1617. Peter Casani valgte da å forbli hos piaristene, og han spilte en viktig rolle i å utvikle kongregasjonen til en orden med regel og høytidelige løfter. Han tok ordensnavnet «Peter av Marias fødsel» (Pietro della Natività di Maria). Han regnes som ordenens medgrunnlegger (confundator).

Pave Gregor XV (1621-23) gjorde i 1621 piaristenes kongregasjon til en orden med høytidelige løfter, og Josef av Calasanz ble dens første general med ordensnavnet «Josef av Guds Mor» (Ioseph a Matre Dei). Medlemmene avla et fjerde løfte om å vie seg til utdannelsen av fattige ungdommer. I tretti år ga ordensgeneralen p. Casani stadig økende ansvar. Han virket ved ordensgrunnleggerens side og ble den første rektoren ved piaristenes skole ved kirken San Pantaleo, den første assisterende ordensgeneral (generalvikar), første novisemester og første provinsial av Genova og Napoli, generalkommisjonær for grunnleggelser i Sentral-Europa, visitator for piaristenes ulike kollegier i Italia, Polen og Morava og i de tysktalende land og den første kandidaten til å etterfølge grunnleggeren.

Peter Casani var en from mann og begavet predikant som utrettelig utførte sine oppgaver og fremmet regulær observans i Roma og andre steder. Hans kjærlighet til religiøs fattigdom var en av årsakene til hans åndelige bånd til Josef Calasanz, og han holdt fast ved skolens foretrukne hengivenhet for fattige barn. For å opprettholde den rigorøse fattigdommen var de begge motstandere av å motta omfattende sjenerøsitet fra velgjørere. De delte også det nye instituttets smerter og gleder og frustrasjonen over å være ute av stand til å imøtekomme de mange forespørslene om nye grunnleggelser.

Men p. Casani ble heller ikke spart for prøvelser. Da den aldrende Josef Calasanz på grunn av misforståelser og vanskeligheter ble fjernet fra ledelsen av sin orden, sto Peter Casani hele tiden trofast ved hans side. En gang ble han tatt til fange og urettmessig dømt av inkvisisjonen, han ble fratatt sitt embete som kongregasjonens assisterende general, og han måtte bevitne hvordan ordenen igjen ble redusert til en kongregasjon uten løfter. Under alle disse ydmykelsene forsvarte p. Casani grunnleggeren og hans verk med heroisk resignasjon. Han ba forgjeves om fordelaktig inngripen fra venner og fra de mektige.

Han døde den 17. oktober 1647 i Roma og ble gravlagt i den romerske kirken San Pantaleone ved siden av piaristenes generalat. Han døde i nærvær av Josef Calasanz, som skrev mange brev og fortalte om hans hellige død, og han tok initiativet til vennens saligkåringsprosess. Men Josef døde selv ti måneder senere, og fremmingen av hans egen saligkåringsprosess overskygget alle andre. I 1738 ble en dødende kvinne helbredet fra en uhelbredelig sykdom etter å ha kysset et bilde av p. Casani, som ble gitt henne av en piaristprest. Dette skjedde i Szeged i Ungarn, hvor piaristene hadde hatt en skole siden 1720.

Dette førte til at en regulær kanonisk prosess ble igangsatt. Den ble gjenopptatt i vår tid, og den 22. januar 1991 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 15. desember 1994 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente den omtalte helbredelsen som et mirakel på hans forbønn. Peter Casani ble saligkåret av paven den 1. oktober 1995 i Roma. Hans minnedag er 16. oktober, men dødsdagen 17. oktober nevnes også.