Den hellige Prokopius av Caesarea ( -303)

Den hellige Prokopius (lat: Procopius) ble i følge den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) født i Jerusalem, men bodde i Skytopolis (i dag Bethsan), hvor han var lektor i kirken, eksorsist og oversetter til syrisk. Han levde et rettskaffent og måteholdent liv og var vennlig, ydmyk og respektert. Eusebius forteller oss at han levde så asketisk at legemet så ut som et skjelett, men hans sjel fikk slik styrke fra Guds ord at også legemet ble styrket. Eusebius sier at Prokopius for det meste levde på vann og brød, og noen ganger spiste han ingen ting på en hel uke.

I begynnelsen av forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) ble han sendt sammen med andre kristne til Caesarea i Palestina (Caesarea Maritima), hvor han ble brakt for dommeren Flavian og gitt ordre om å ofre til gudene. Prokopius nektet, men Flavian prøvde å overtale ham til i det minste å ofre til keiserne. Han nektet igjen og siterte Homer: «Det er ikke bra å ha flere herrer: La det være én leder, én konge». Dette ble regnet som respektløst overfor keiserne, og Prokopius ble straks halshogd. Dette skjedde den 7. juli 303, i det første året av forfølgelsene i Palestina, og Prokopius var det første offeret i forfølgelsen.

Eusebius var biskop av Caesarea da Prokopius led martyrdøden der. Hans beretning om hvem Prokopius var og hvordan han døde, er fullstendig pålitelig. Men Prokopius' historie er et klassisk eksempel i hagiografien på hvordan en enkel samling av historiske fakta kan bli så utsmykket av fantastiske legender at man til slutt helt eller delvis taper den historiske kjernen av syne.

De legendene som senere vokste frem, fikk tre hovedformer. I følge den mest populære av disse versjonene var Prokopius' opprinnelige navn Neanias. Han var født i Jerusalem og ble utnevnt til «hertug» av Alexandria av keiser Diokletian, som sendte ham for å ta seg av de kristne der. På veien fra Antiokia opplevde Neanias en visjon som lignet den som den hellige Paulus opplevde på veien til Damaskus (Paulus' omvendelse), og som en konsekvens av denne visjonen erklærte han seg som kristen.

Han ble da lagt i lenker og fraktet til Caesarea, hvor guvernør Oulcion fikk ham torturert og fengslet. Deretter ble han døpt i en visjon av Kristus selv og gitt navnet Prokopius. Oulcion døde plutselig og ble etterfulgt av Flavian, som Prokopius hadde lange diskusjoner med, avbrutt av omganger med ufattelig tortur. Til slutt avsa Flavian dødsdommen, og Prokopius ble halshogd. Legenden er utsmykket med en rekke mirakler. Ved hjelp av et mirakuløst kors spredte og slaktet Neanias 6.000 marodører; hans mor, Theodosia, og tolv andre adelige kvinner ble plutselig omvendt og martyrdrept: Prokopius helbredes over natten av de sårene har fått under torturen, osv.

Av Eusebius' historiske detaljer har bare navnene på noen personer og steder overlevd. Forvirringen som ble skapt av legendene, var så stor at noen kalendermakere produserte tre martyrer ved navn Prokopius – klerikeren, «hertugen» og en uforklarlig St. Prokopius av Persia. At den martyren som ble beskrevet av Eusebius ble æret offentlig, bevises av eksistensen av kirker til hans ære i Caesarea og Skytopolis fra senest 400- og 500-tallet.

Prokopius' minnedag er 8. juli, men der var det ikke plass til ham i nordiske kalendere på grunn av den hellige Sunniva, så han fikk sin minnedag på 9. april. Hans navn står i Martyrologium Romanum.