De hellige Protus og Hyacint av Roma (d. ~258)

De hellige Protus (Prothus, Pertus, Probus) og Hyacint (Jacinthus, Yacinthus, Santinus. Sanctinus; lat: Hyacinthus) ble sannsynligvis drept for sin tros skyld rundt år 305 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Mer vet vi ikke om dem, og i noen fortegnelser står bare Protus. Den historisk tvilsomme Legenda Aurea gjengir legenden fra aktene til den hellige Eugenia (fest 25. desember). Denne legenden legger tidspunktet for deres martyrium til rundt 258, under keiserne Valerian (253-60) og Gallienus (253-68), og dette støttes av Martyrologium Romanum.

Legenden forteller at Protus og Hyacint var brødre og evnukker og slaver hos Eugenia, den kristne datteren av en prefekt i Egypt. Hun og hennes to trofaste slaver flyktet fra Egypt til Roma, hvor de ble tatt av de hedenske myndighetene. Deretter ble de tre drept sammen med en kvinne de hadde omvendt, den hellige Basilla.

Protus skal ha blitt drept først, og deretter Hyacint. Den hellige Hieronymus’ martyrologium kaller dem «lærere i den kristne lov». De er nevnt allerede i Depositio martyrum, en martyrfortegnelse fra 354, i de tidligste sakramentariene, inkludert Gelasius’, og i den napolitanske steinkalenderen. Deres martyrium er derfor udiskutabelt.

I 1845 drev en jesuittprest ved navn Giuseppe Marchi utgravninger på Basilla-kirkegården i Hermes-katakombene ved den gamle Via Salaria i Roma. Da fant han Hyacints urørte grav med innskriften

DP III Idus Septebr / Yacinthus / Martyr

(Hyacint martyr, gravlagt 11. september)

Marchi åpnet graven og fant et tøystykke som var pakket rundt menneskeaske og bein som var svarte av brann. Det betyr at han antakelig, men ikke sikkert, ble martyrdrept ved brenning, eller at liket ble brent etter henrettelsen.

Like ved var en grav med innskriften

Sepulcrum Proti M

(Protus M[artyr]s grav)

Men den var tom; relikviene var sannsynligvis overført til Roma av den hellige pave Leo IV (847-55). De er nå i kirken San Giovanni de Fiorentini. En av den hellige pave Damasus Is (366-84) inskripsjoner sier at de var brødre, men det kan være en konklusjon han trakk fordi de var gravlagt så nær hverandre.

Germani fratres animis ingentibus ambo, / Hic victor meruit palmam prior, ille coronam.

Kjødelige brødre, begge stålsatt med fantastisk mot, / de vant først palmen og deretter kronen.

I 366 fjernet pave Damasus jorden som skjulte graven til disse to martyrene for de troendes øyne, og under hans pontifikat bygde en prest ved navn Theodor en kirke over deres grav, noe som fremgår av et gammelt epitaf publisert av Baronius. Anastasius forteller at den hellige pave Symmachus (498-514) senere utrustet den med fat og kar av sølv. Protus og Hyacint hedres i den hellige pave Gregor I den stores sakramentarium, i det gamle martyrologiet som ble publisert av F. Fronto og i martyrologiene til Beda, Usuard, Vandelbert og andre.

Deres relikvier ble i lang tid oppbevart i kirken som bar deres navn ved Via Salaria og senere i sognekirken St Salvatore i Trastevere. I 1592 overførte pave Klemens VIII (1592-1605) dem til kirken San Giovanni de Fiorentini inne i byen, og om denne translasjonen forteller øyenvitnet Sarazanius i sine notater om pave Damasus’ vers.

En betydelig del av deres relikvier kom på keiser Ludvig den frommes tid i 829 til benediktinerklosteret i Mulinheim, nå kalt Seligenstadt, i bispedømmet Metz, og derfra ble noen av relikviene gitt til kirken Saint-Vincent i Metz rundt 972. I tillegg er det mange italienske kirker som hevder å ha relikvier av dem, men det var mange martyrer som het Protus. Hyacints relikvier ble overført til kirken på Collegium Urbanum i Roma i 1849 og er nå i kollegiet for Propaganda Fide. Deres minnedag er 11. september, og deres navn sto i det førkonsiliære Martyrologium Romanum:

Romae, via Salaria veteri, in coemeterio Basillae, natalis sanctorum Martyrum Proti et Hyacinthi fratrum, eunuchorum beatae Eugeniae. Hi, sub Gallieno Imperatore, deprehensi quod essent Christiani, sacrificare coguntur; sed non consentientes, primo durissime verberati sunt, ac tandem pariter decollati.

I Roma ved den gamle Via Salaria, på Basilla-kirkegården, den himmelske fødselsdag til de hellige martyrene Protus og Hyacint, brødre og evnukker hos den salige Eugenia. Under keiser Gallienus ble det oppdaget at de var kristne, og de ble tvunget til å ofre; men da de ikke gikk med på det, ble de først fryktelig torturert og deretter halshogd.

Tidligere ble de minnet den 12. juni, og 4. juni, 13. mai og 14. mai nevnes også som minnedager. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble deres fest strøket fra Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere. Før alle moderne kalenderrevisjoner ble de minnet i Italia, Spania, Frankrike, USA og Tyskland. En kirke i Blisland i Cornwall i England ved navn St. Pratts er trolig viet til Protus. De står fortsatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) den 11. september:

Romæ in cœmetério Basíllæ via Salária Vétere, deposítio sanctórum mártyrum Proti et Hyacínthi, quos sanctus Dámasus papa, eórum túmulos terra recónditos restítuens, vérsibus exornávit. Ibídem fere quíndecim post sǽculis, dénuo sancti Hyacínhi intáctum sepúlcrum corpúsque cremátum invéntum est.

I Roma på Basilla-kirkegården ved den gamle Via Salaria, begravelsen av de hellige martyrene Protus og Hyacint, som den hellige pave Damasus feiret i sine vers og hevet deres graver som var skjult under bakken. På dette stedet ble den intakte graven til St Hyacint gjenoppdaget rundt femten hundre år senere med hans legeme fortært av ild.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Bentley, Hallam, Butler (IX), Benedictines, Bunson, Kaas, Eilertsen, Schauber/Schindler, Melchers, MR2004, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, Butler 1866, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. oktober 2001 – Oppdatert: 8. august 2016