Den salige Romaeus av Limoges ( -1380)

Den salige Romaeus (fr/it: Romeo) ble født en gang på 1300-tallet i Italia. Han ble legbror i karmelittordenen (Ordo Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCarm) i Limoges i Frankrike.

Han var ledsager til en annen karmelitt, den salige presten Avertanus, og sammen dro de fra Limoges og la ut på en valfart til Det hellige Land. Under kryssingen av Alpene kom de ut for mange vanskeligheter med stormer, regn og snø, og da de kom til Italia, fant de alle byene stengt på grunn av et utbrudd av pest. Utenfor Lucca ble Avertanus smittet. Han ble nektet adgang til byen, men fikk plass på hospitalet San Pietro Maggiore for fremmede utenfor bymurene. Der pleide Romaeus ham inntil han døde. Hans legeme ble gravlagt i hospitalets kirke. Det var i 1380.

Mens Romaeus pleide sin medbror ble han selv smittet, og han døde en uke etter sin ledsager. På grunn av miraklene som straks skjedde på deres forbønn, ble deres legemer senere båret i høytidelig prosesjon til hovedkirken i byen. Deres relikvier æres i dag i samme skrin.

Han ble saligkåret den 29. april 1842 ved at hans kult ble stadfestet av pave Gregor XVI (1831-46). Hans minnedag er 4. mars. [c-f 5. mars] Avertanus' kult er aldri offisielt anerkjent av Vatikanet, men han nevnes som salig i det nye Martyrologium Romanum (2001) med minnedag 25. februar.