Den salige Regina Protmann (1552-1613)

Den salige Regina Protmann ble født i 1552 i Braunsberg i Ermland (Warmia), da en polsk enklave i det tyske Øst-Preussen, i dag Braniewo i bispedømmet Olsztyn i Polen. Hun kom fra en from og ansett middelklassefamilie og faren var en velstående kjøpmann. Hun fikk en solid kristen oppdragelse, og selv om hun ikke forsøkte å skille seg ut fra de andre, fremhevet hun seg gjennom sin skjønnhet, intelligens og fromhet. Hun sluttet seg til et mariansk brorskap grunnlagt av jesuittene og satte seg under deres åndelige veiledning.

I Warmia gjorde spredningen av protestantismen og epidemiene forårsaket av pesten stort inntrykk på henne. Som 19-åring mottok hun i 1571 en plutselig nådeinspirasjon og forlot familien for å vie seg utelukkende til Gud og et liv i bønn sammen med to andre kvinner. Denne endringen ble anerkjent av hennes første biograf, p. Engelbert Keilert SJ (1564-1622), som en objektiv nådegave. Snart sluttet flere kvinner seg til dem, og de levde et kommunitetsliv i et arvet, delvis forfallent hus.

I Reginas tid var det ingen kvinnelige ordener i Warmia som avla private løfter, bortsett fra beginene, som var utdøende. Men hun ble ledet av Den Hellige Ånd til å grunnlegge et kontemplativt og aktivt institutt med evige løfter, hvor søstrene ikke skulle leve i en streng klausur som hindret dem i å besøke de syke i deres hjem. Dette var en nyvinning, og på denne basis grunnla hun «Den hellige Katarinas søstre» (Suore di Santa Caterina Vergine e Martire – CSC), viet til den hellige Katarina av Alexandria. 1571 regnes som kongregasjonens grunnleggelsesår.

Regina ble kongregasjonens første generalsuperior. I alle sine aktiviteter var hun et eksempel av nidkjærhet for sine søstre. Deres arbeid inkluderte å skaffe liturgiske plagg, pleie de syke i hjemmene, lære barna prinsippene for den kristne tro og grunnleggende lesing og skriving. Etter tolv års kommunitetsliv skrev hun de såkalte «Korte regler», preget av senmiddelalderens mystikk, som ble godkjent av biskop Martin Kromer av Warmia i 1583. Hun grunnla ytterligere tre kommuniteter i Ornet (Wormditt) (1586), Lidzbark Warminski (Heilsberg) (1587) og Reszl (Rössel) (1593), og hun reviderte i 1602 regelen med hjelp fra to jesuitter. Den ble approbert av biskopen og stadfestet av den apostoliske nuntius.

Moder Regina døde den 18. januar 1613 i Braunsberg. Etter krigen ble søstrene drevet bort fra sitt hjemsted Warmia. I dag tjener søstrene i ni land på tre kontinenter: Polen, Litauen, Hviterussland, Russland, Finland, Tyskland, Italia, Brasil og Togo. Et essensielt element i deres misjon er kristen utdannelse og undervisning av barn og unge. Generalatet har siden 1951 vært i Grottaferrata ved Roma.

Den 17. desember 1996 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 6. april 1998 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 13. juni 1999 i Warszawa. Hennes minnedag er dødsdagen 18. januar.