Den hellige Serenus av Metz (d. 650)

Den hellige Serenus (fr: Serein) ble født på begynnelsen av 600-tallet i Metz i Lorraine i dagens Frankrike. Hans foreldre Hadrian og Serena var begge av adelig opphav. Foreldrene sørget for å kultivere hans ånd og gi ham de beste lærere. Han var en prest og bekjenner, men ingenting pålitelig er kjent om ham. Hans legende fortjener ifølge bollandistene ingen tiltro, og de kaller den en fabel.

Legenden forteller at folket i Metz og omegn gjorde opprør, men da sendte kong Dagobert I (622-38) sine legioner og tvang sine opprørske undersåtter til lydighet. Serenus ble krigsfange og solgt som slave for fem écus til den mektige Boson, som var guvernør for en del av Frankrike. Den unge slavens visdom og beskjedenhet gjorde snart at hans herre fikk aktelse og respekt for ham. En stund senere, etter å ha lett etter sin elskede sønn uten hell, oppdaget moren Serena hans oppholdssted, og hun ba om og fikk hans frihet.

Hun oppfordret ham sterkt til å vende hjem til foreldrehjemmet, men Guds tjener foretrakk å tjene Kristus i en gjeters tunika fremfor å leve i sin fars slott i silkeklær. Han voktet den rike Bosons storfe, og i sin fritid dro han i hemmelighet for å studere Skriften i klosteret i Nesle-la-Réposte (Nigella abscondita) i bispedømmet Troyes. Der gjorde han fantastiske fremskritt. Men Gud tillot at hans tjener ble testet. Sjalu menn overbeviste Boson om at hans storfe var dårlig voktet, og han som hadde fått oppgaven med å se til dem, fant at de igjen var helt forlatt til fordel for studier hos benediktinerne i Nesle.

Vreden svulmet i guvernørens bryst. Da Serenus ble spurt om hans mandat, svarte han: «Min herre, Gud er mitt vitne på min lojalitet». Umiddelbart hørtes rauting og en stor og vakkert flokk med velfødde dyr kom til syne på de nærliggende markene. Serenus sa: «Nå, gir jeg deg det du ga meg, nå vil jeg fritt egne meg til bønn». Såret av dette svaret ville Boson slå til Guds mann med stokken, men hans hånd visnet. Da ondet økte, slo Serenus som en annen Moses på bakken, og frem strømmet en kilde med vann som helbredet syke. Denne kilden eksisterer fremdeles som Fontaine-Béthon i arrondissementet Épernay i kantonen Esternay i Marne.

På slutten av sitt liv foretok Serenus en pilegrimsferd til Roma for å besøke de hellige apostlenes graver, og Gud lot en engel være hans veileder og beskytter. Han oppholdt seg i syv og et halvt år i den evige stad, og han var klar til å vende tilbake til sitt hjemland da pave Johannes IV (640-42), etter himmelsk inspirasjon, tildelte ham prestevielsen. Pilegrimen vendte tilbake til Champagne, hvor han resten av sitt liv beskjeftiget seg med å vinne sjeler for Jesus Kristus.

Ifølge Guérin, som følger bollandistene, sovnet Serenus inn i Herren den 2. oktober 650 og ble gravlagt i klosterkirken i La Celle-en-Brie (Cella Brigensis) i bispedømmet Meaux, i dag La Celle-sous-Montmirail i kantonen Condé-en-Brie i departementet Aisne. Det ble bygd en kirke under hans patronat i Chantemerle (Cantus Merulae) i distriktet Epernay i departementet Marne i regionen Champagne-Ardenne. Hans kult økte for hver dag, og det ble etablert et kollegium av kanniker med enkle prebender som bodde i kommunitet. I 1180 grunnla grev Henrik I av Champagne augustinerklosteret Chantemerle (Cantus Merulae).

Han æres i bispedømmet Troyes og i den salige Canisius’ martyrologium kalles han en «hellig skriftefar». Hans minnedag er 2. oktober. I Béthon eksisterer det en valfart til ære for Saint-Serein som en gang var svært berømt, men nå er den mindre besøkt.

Kilder: zeno.org, scarlet.be, Les Petits Bollandistes: Vies des saints tome 11 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 26. desember 2011