Den hellige Simeon av Polirone (d. 1016)

Den hellige Simeon ble født en gang på 900-tallet i Armenia. Han skal først ha vært basilianer, men fikk tillatelse fra sin abbed til å slå seg ned i ødemarken som eremitt. Etter en tid der reiste han i 982 som pilegrim til Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela og den hellige Martins grav i Tours. På disse reisene fikk han ry for mirakler og heroisk nestekjærlighet. I Roma skal han blitt beskyldt for manikeisk kjetteri, men pave Benedikt VII (974-83) frikjente ham.

Til slutt slo han seg ned som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i det senere cluniacensiske klosteret i Polirone (Padolirone) ved Mantova, hvor han tilbrakte resten av sitt liv under abbed Venerandus. Klosteret San Benedetto in Polirone ligger i den italienske kommunen San Benedetto Po, som ligger rundt tyve kilometer fra Mantova i regionen Lombardia i Nord-Italia. Klosteret ble grunnlagt i 1007 av grev Tedald av Canossa, farfar til Mathilde av Canossa, grevinne av Toscana, som ga til benediktermunkene der halvparten av sitt land mellom elvene Po og Lirone, noe som ga tittelen «in Polirone» (flere kilder kaller klosteret Padolirone). Polirone var det klosteret som var tettest assosiert med hans barnebarn Mathilde, som ga det eiendommer og lydområder. Hun ble etter eget ønske gravlagt der i 1115.

Markgreve Bonifatius III av Toscana ga klosteret flere eiendommer og fikk bygd en større kirke, som huset Simeons levninger. I 1077 gikk kommuniteten over til de reformerte benediktinerne under klosteret Cluny, cluniacenserne. På tiden for den gregorianske reform var abbeden der en av de fremste talsmennene for pavedømmet i investiturstriden. Klosterets praktfulle bygninger og innredning forarget Martin Luther under hans opphold der i 1510. Den 7. mars 1797 oppløste Napoleon Bonaparte klosteret.

Simeon døde i høy alder den 26. juli 1016 i Polirone. Ved hans grav skjedde det mange mirakler etter hans død, og han ble formelt helligkåret samme år av pave Benedikt VIII (1012-24). Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt dødsdagen 26. juli:

In Monastério Sancti Benedícti ad Padum in agro Mantuáno, sancti Simeónis, mónachi et eremítæ.

I klosteret San Benedetto Po nær Mantova, den hellige Simeon, munk og eremitt.

I bispedømmet Mantova feires han den 25. juli, og 16. juli og 26. august nevnes også. Hans legeme hviler i basilikaen i San Benedetto Po. Legenden forteller at han som eneboer fikk melk av en hjortehind, derfor avbildes han gjerne sammen med en.

Det finnes lite informasjon om hans liv, mens det paradoksalt nok etter hans død finnes tre pavelige dokumenter om ham. Om hans helligkåring, som i de dager ikke hadde de prosedyrene vi kjenner i dag, finnes det tre pavelige brev. Det første er fra pave Benedikt VIII (1017-24) som ga marki Bonifacio tillatelse til å bygge en kirke viet til St. Simeon og deponere hans levninger der. Det andre brevet er fra pave Leo IX (1048-54) og viser til vigslingen av kirken og anerkjennelse av relikviene, men vi kan se at disse tingene ikke ble gjennomført raskt, for det tredje brevet fra pave Alexander II (1061-73) grep inn fordi bestemmelsene til Leo IX ikke var oppfylt.

Det finnes en biografi skrevet av en munk i Polirone, men den er ikke samtidig og har plukket opp deler av den folkelige tradisjonen og legger som vanlig til noen elementer av ren fantasi. Hans biografi kan minne om den hellige Simeon av Siracusa (eller av Trier) (d. 1035), som flere kilder sier ble helligkåret allerede i 1042, syv år etter hans død (egentlig 25. desember 1041). Den første kjente høytidelige pavelige helligkåringen ble foretatt av pave Johannes XV (985-96) den 31. januar 993 av den hellige biskop Ulrik av Augsburg, og disse kildene sier at helligkåringen av Simeon 49 år senere vanligvis regnes som den andre. Men dette er nok en sammenblanding med Simeon av Polirone, som altså ble helligkåret rundt tyve år tidligere enn Simeon av Siracusa.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, zeno.org, glaubenszeugen.de, nominis.cef.fr, sitesclunisiens.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. mars 2014