Den hellige Salvator Lara Puente (1905-1926)

En av De 25 hellige Mexico-martyrene

Den hellige Salvator Lara Puente (sp: Salvador) ble født den 13. august 1905 i Berlín i sognet Súchil i erkebispedømmet Durango i delstaten av samme navn i Mexico. Han gikk på seminaret i Durango, men på grunn av familiens dårlige økonomi måtte han slutte der og begynne å arbeide. Han hjalp sognepresten i landsbyen Chalchihuites i delstaten Zacatecas, den hellige Ludvig Batiz Sáinz, med hans pastorale plikter, og han var president for Katolsk Aksjon.

«Den nasjonale liga for forsvar av religionsfriheten» (LNDLR) ble grunnlagt i Chalchihuites med det mål å forsvare Den katolske kirkes rettigheter med lovlige og fredelige midler mot angrepene fra sekterismen fra den meksikanske regjeringens side. Salvator var sekretær i Ligaen. Den 29. juli 1926 var det et møte, hvor rundt 600 mennesker var til stede. På møte sa ligaens president, den hellige Emmanuel Morales: «Ligaen skal være fredelig og ikke blande seg inn i politiske saker. Vårt prosjekt er å bønnfalle regjeringen om å fjerne de artiklene i grunnloven som hindrer religionsfriheten».

Etter møtet ble p. Batiz arrestert av en gruppe soldater i det privathuset hvor han bodde, anklaget for å planlegge et opprør mot regjeringen. Da kalte ligaens sekretær Salvator Lara Puente sammen et møte for å finne ut hvordan de kunne få satt presten fri med lovlige midler. En gruppe soldater brøt seg inn i møtet i Salvators hjem og ropte ut navnet på Ligaens ledere. Det var presidenten Emmanuel Morales, visepresidenten David Roldán Lara og sekretæren, Salvator Lara Puente. De ble pågrepet og ført til kommunehuset hvor p. Batiz ble holdt. Borgerne i byen fikk vite at de fire skulle tas med til delstatens hovedstad for å overlevere erklæringene. De tre legmennene var medlemmer av ACMJ (Katolsk Aksjon av meksikansk ungdom), en militant bevegelse som utgjorde en del av Ligaen, som p. Batiz var kapellan for.

Ved middagstider den 15. august 1926 ble de fire plassert i to biler som forlot byen langs veien til Zacatecas. I fjellene nær Puerto Santa Teresa stanset bilene, og fangene ble tatt med ut. De ble tilbudt friheten hvis de anerkjente Calles' antireligiøse lover, men alle fire nektet. P. Batiz og Emmanuel ble ført frem. P. Batiz ba soldatene om å slippe fri Morales fordi han hadde barn å forsørge, men Emmanuel sa til dem: «Jeg dør for Gud, og Gud vil ta seg av mine barn». Deretter løftet han hatten og soldatene skjøt dem begge, uten formelle eller lovlige rettslige tiltak. Deretter ble de to ungdommene David og Salvator ført frem, og selv om de begge eksplisitt hadde benektet deres bevegelses innblanding i vold, ropte de begge ut Cristeros slagord da de sto overfor sine mordere: «Lenge leve Kristus Kongen og Vår Frue av Guadalupe!» Salvators rop var så høyt at det tok motet fra soldatene, så han måtte gis coup de grace, nådeskuddet. Hans ungdom og heroisme imponerte en av soldatene, som sa at det var en skam at de måtte drepe en så stor og sterk mann.

Ludvig ble saligkåret den 22. november 1992 og helligkåret den 21. mai 2000 av pave Johannes Paul II på Petersplassen i Roma som en i gruppen «Den hellige Kristoffer Magallánes og hans 24 ledsagere». Dette var meksikanske martyrer som ble drept av hat mot troen i de turbulente årene mellom 1915 og 1937. Av dem var 22 sekularprester og 3 legmenn. Deres minnedag er 21. mai, og den ble i det nye Missale Romanum (2002) satt inn i Kirkens universalkalender.