Den salige Stefana Quinzani (1457-1530)

Den salige Stefana Quinzani [de Quinzanis] ble født den 5. februar 1457 på det lille stedet Orzinuovi (Orcinuovi) i nærheten av Brescia i regionen Lombardia i Nord-Italia. Hun kom fra en from bondefamilie av middelklassen, og hun hjalp til i arbeidet på markene.

Da hun fortsatt var svært liten, ble faren dominikanertertiar (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD). Da hun sammen med ham besøkte dominikanerklosteret, møtte hun den salige Matteus Carreri, som var benådet med Kristi sårmerker (stigmata). Hans innflytelse skulle vare gjennom hennes lange liv. Han lærte henne katekismen og mye av sin egen ånd av hellighet. Faktisk fortalte han henne at hun en dag skulle bli hans åndelige arving. Dette forsto hun ikke før mange år senere.

Allerede i svært ung alder startet hun et hellig liv med faste og botsøvelser. Visjonene som skulle berike hennes mystiske liv, begynte da hun var syv år, og på den tiden avla hun også private løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet. Hun var benådet med praktfulle visjoner av Vårherre og flere av de dominikanske helgenene, og hun fikk en strålende ring som et tegn på sin mystiske ekteskap med Kristus. Fra da av var hennes hjerte og sinn fokusert på Gud, og ingen verdslig tiltrekning hadde makt nok til å distrahere henne.

Da Stefana var 14 år, døde Matteus Carreri. Hun fikk da en voldsom smerte og forsto at hun hadde fått stigmata. Dette var den arven Matteus hadde lovt henne. Da intensiverte hun sine botsøvelser og hun mediterte nesten uten stans over Kristi lidelse. I tillegg til hennes fysiske deltakelse i Kristi lidelse måtte hun gjennomgå en åndelig forlatthet og tørrhet, en tilstand som varte i førti år.

Som 15-åring sluttet hun seg til legdominikanerne eller tertiarene i den nærliggende byen Crema. Hun bodde hjemme i mange år og arbeidet blant de syke og fattige, inntil hun rundt 1485 var i stand til å grunnlegge klosteret San Paulo for dominikanertertiarer i Soncino, som lå noen kilometer lengre øst og i dag er en livlig småby. Der ble hun den første abbedissen. Som tertiar hadde hun kunnet gå ut og tjene andre, og som et medlem av en regulert kommunitet forsatte hun sin tjeneste ved hjelp av både materielle og åndelige rikdommer. Folk av alle klasser kom for å konsultere henne og be om hennes bønner. Blant dem var den hellige Angela Merici og de salige dominikanerne Augustin av Biella og Hosanna av Mantova.

Omtrent fra grunnleggelsen i Soncino opplevde hun hver fredag i førti år i ekstase Kristi lidelse og mottok Kristi sårmerker (stigmata). Det er bevart en samtidig beretning fra 1497, undertegnet av 21 vitner, som i detalj beskriver en av ekstasene hvor Stefana representerte i sin egen person de ulike stadiene i Kristi lidelseshistorie. Opplevelsene var smertefulle, men Stefana bar smerte og pine i fast tro på at Gud hadde utsett henne til disse lidelsene.

Hun fastet nesten kontinuerlig og straffet kroppen med botsverktøy. Hennes hengivenhet til Det hellige sakrament og Kristi lidelse var intens. Hun hadde evnen til å lese hjerter og sinn til dem rundt henne i tillegg til å forutsi fremtidige hendelser. Hun ble tilskrevet utallige mirakuløse helbredelser. Av de helgenene i ordenen som hun var spesielt hengiven, ble hun særlig tiltrukket av den hellige Thomas Aquinas. En gang kastet hun seg i et tornekratt for å komme over fristelsen til urene tanker. Da hun reiste seg, ba hun inntrengende til Thomas, og i likhet med den store helgenen ble hun omgitt av engler med en snor, som de knyttet så hardt rundt hennes midje at hun skrek ut i smerte.

Hun døde den 2. januar 1530 i Soncino etter å ha forutsagt dagen og stedet hvor hun ville gravlegges. Hennes grav ble nesten umiddelbart et valfartsmål. Hennes forbønn ble ofte merket i klosteret hun hadde grunnlagt, hvor søstrene fikk både materiell og åndelig hjelp gjennom hennes forbønn. Hun ble saligkåret den 14. desember 1740 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Hennes minnedag er 2. januar. Hun æres fortsatt i kirken San Giacomo i Soncino, hvor man i et av de høyre sidekapellene kan se to vakre bilder av henne.