Den salige Thomas Bellacci av Firenze (~1370-1447)

Minnedag: 31. oktober

Den salige Thomas Bellacci (it: Tommaso) ble født rundt 1370 i Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Han kalles også Thomas Beccarius, Thomas av Firenze, av Rieti, av Linari eller av Scarlino. Som ung mann levde han et liv så vilt og utsvevende at foreldre ba sine sønner om å holde sg unna ham. Han ble anklaget for en alvorlig forbrytelse han ikke hadde begått, og da vandret han rundt i gatene inntil han traff en prest som lyttet til hans historie, tok ham inn og fikk ham renvasket for anklagen.

Thomas var så sjokkert over denne hendelsen og beveget av prestens gode eksempel at han brøt med sitt gamle liv. Men da han forsøkte å slutte seg til en orden, var det en viss nøling med å ta ham opp. Han sluttet seg til å begynne med til et legbrorskap, Confratelli del Ceppo, og til slutt fikk han lov til å slutte seg til fransiskanernes observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFMObs) i Fiesole ved Firenze som legbror, og etter ordenens skikk ble han kalt Thomas av Firenze.

Der levde han et liv som var like oppbyggelig som hans tidligere liv hadde vært beryktet. Han ble en mønsterbror, fastet og våket, pisket seg selv og bar sine medbrødres avlagte klær. Han ble novisemester selv om fortsatte å være bare legbror. Han insisterte på at de som var i hans varetekt skulle følge den fransiskanske regelen på den strengest mulige måte, og selv var han berømt for sine botsøvelser og sin askese.

I 1414 dro generalkommissæren for observantene, Johannes av Stroncone (d. 1418), til Napoli for å spre observantreformen i de fransiskanske husene der, og han tok med seg Thomas som sin assistent. Han tilbrakte seks år i Sør-Italia og på Corsica og arbeidet ved hjelp av ord og eksempel for å innføre reformen, og hans anstrengelser ble støttet av en rekke mirakler. Hans ry spredte seg over hele Italia, og pave Martin V (1417-31) ba ham om å reise tilbake til Toscana for å arbeide sammen med den salige Antonius av Stroncone (Johannes' nevø) i å bekjempe Fraticelli i Toscana. Fraticelli, «brødrene av det fattige liv», var et fellesnavn på flere kjetterske fransiskanske grupper i Italia, etterkommerne etter Spiritualene, som opererte utenfor både hierarkiets og ordenens kontroll. De skulle til slutt bli gjenforsonet med ordenen i 1473.

Thomas grunnla en rekke nye klostre, og den hellige Bernardin av Siena, observantenes leder, ga ham i 1423 full autoritet over dem. Hans hovedkvarter var noviseklosteret i Scarlino, hvor han trakk seg tilbake i 1430. Der etablerte han skikken med at brødrene gikk i prosesjon etter nattofficiet til en nærliggende skog, hvor hver bror hadde sin egen hytte av grove greiner hvor han ble noen timer i privat bønn.

Konsilet i Firenze i 1439 fikk til en kortlivet gjenforening mellom de østlige og vestlige kirkene. Som et resultat ble broder Albert av Sarzana sendt som pavelig legat til de syriske jakobittene. Igjen ble Thomas tatt med som assistent, selv om han var i sitt syttiende år. Albert ga ham og tre andre brødre i oppdrag å reise til Abessinia (Etiopia), men på veien ble de tatt av tyrkerne og mishandlet. Thomas insisterte på å preke for dem som hadde tatt dem til fange, og han ble bare reddet fra henrettelse ved at pave Eugenius IV (1431-47) grep inn og betalte tyrkerne løsepenger for å løslate delegasjonen. På invitasjon fra generalvikaren for observantene, Johannes av Capestrano, tilbrakte Thomas sine to siste år i klosteret Montepiano i Abruzzi.

Men Thomas var skuffet over at han ble fratatt muligheten til å martyrdøden, så han dro av gårde til Roma for å søke om tillatelse til å arbeide blant tyrkerne igjen. Men han ble syk i Rieti og der døde han den 31. oktober 1447. Han ble gravlagt i kirken St. Frans i Rieti, hvor hans relikvier fortsatt æres, og det ble meldt om et svært stort antall mirakler ved hans grav.

Det oppsto en kampanje for å få Thomas helligkåret sammen med Bernardin av Siena, hvis sak den gang var under arbeid. Men siden det ville ha forsinket helligkåringen av den store reformatoren, ble det bestemt å utsette Thomas' sak inntil Bernardins var ferdig. Det blir sagt at den hellige Johannes av Capestrano gikk til Thomas' grav og påla ham under lydighetsløfte å stoppe med å utføre mirakler inntil hans mester var gjort til helgen, og miraklene stoppet i tre år. Imidlertid ble Thomas' sak aldri tatt opp igjen. Men han ble saligkåret den 24. august 1771 ved at hans kult ble stadfestet av pave Klemens XIV (1769-74). Hans minnedag er dødsdagen 31. oktober, men 25. oktober nevnes også. I 2006 ble hans relikvier flyttet til fransiskanerkirken i Fonte Colombo.

av Webmaster publisert 25.04.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:54