Den salige Timoteus Giaccardo (1896-1948)

Den salige Timoteus Giaccardo (it: Timoteo) ble født den 13. juni 1896 i Narzole i provinsen Cuneo og bispedømmet Alba i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han var den eldste av barna til Stefano Giaccardo og Maria Gagna, fattige, men arbeidsomme og gudfryktige bønder. Han ble døpt samme dag og fikk navnene Josef Dominikus Vincent (it: Giuseppe Domenico Vincenzo). Da han var syv måneder gammel, truet en alvorlig sykdom med å ta hans liv, men ved slutten av en novene til Jomfru Maria ble han frisk igjen.

Fra 1903 til 1907 gikk han på grunnskolen, og i denne tiden mottok han sin første kommunion. Allerede i barndommen viste han seg som uvanlig lydig, flittig og from. Han ble konfirmert den 12. september 1908. Like før hadde han møtt den salige Don Jakob Alberione (1884-1971), som da var en ung prest. Josef stolte på den åndelige veiledning han fikk av ham, og den 17. oktober 1908 begynte han på gutteseminaret i Alba. Det var knyttet til bispedømmets presteseminar, hvor biskop Giuseppe Francesco av Alba samme høst ansatte Don Alberione som professor og åndelig veileder. I 1909 avla Josef kyskhetsløfte med tillatelse fra sin åndelige veileder.

Den 8. desember 1912 ble Josef ikledd den klerikale drakt. Under Første verdenskrig (1914-18) ble han i 1916 innkalt til militærtjeneste i 2. sanitetskompania i Alessandria, men han ble fritatt etter en måned på grunn av sin helse. Deretter vendte han tilbake til sitt høyt elskede seminar i Alba.

Josef var oppmerksom på tidens krav og åpen for nye måter å evangelisere på, så med sin biskops tillatelse gikk han den 4. juli 1917 inn i den nystiftede kongregasjonen Pia Società di San Paolo, «St. Pauls selskap» (Societas a Sancto Paulo Apostolo – SSP), som var grunnlagt av Jakob Alberione den 20. august 1914 for forkynnelsens apostolat gjennom massemediene. Grunnleggeren presenterte Josef for sine unge medarbeidere som deres lærer (Maestro), og deretter ble han bare kalt «Il Signore Maestro» i kongregasjonen – elsket og aktet av alle.

Josef ble presteviet den 19. oktober 1919 av biskopen av Alba som den første som ble presteviet for den nye kongregasjonen. Prestevielsen ble fremskyndet åtte dager på grunn av at hans mor var døende. Straks etter prestevielsen reiste han til morens dødsleie og ga henne de siste sakramentene, og dagen etter feiret han sin første messe i hjembyen. Han brakte deretter kommunionen til sin mor, og han satt ved hennes seng til hun døde.

Deretter fortsatte Josef sine teologistudier ved fakultetet San Tommaso i Genova. Den 30. juni 1920 avla Josef sine løfter i det den gangen fortsatt private ordensfellesskapet, og den 5. oktober 1921 ga grunnleggeren ham ordensnavnet Timoteus (Timoteo) etter den hellige apostelen Paulus' medarbeider. Den 12. november 1920 tok han doktorgraden i teologi ved fakultetet San Tommaso.

Mellom 1921 og 1926 arbeidet Timoteus som visesuperior og økonom ved huset i Alba. Han ønsket å ikke bare preke til dem som kom til kirken på søndager, men arbeidet for å sikre at evangeliet ble spredt gjennom pressen og ved alle mulige moderne massemedier. Han utmerket seg for sin kjærlighet til Jomfru Maria, sin fromhet, vennlighet og ydmykhet, sin sterke selvdisiplin, sterke tro og evne til å overvinne svært vanskelige omstendigheter.

Den 15. januar 1926 ble Timoteus sendt til Roma for å åpne kongregasjonens første filial der. Der avla han den 16. mars 1927 sine evige løfter. Han var superior i Roma til den 16. september 1930, da han i henhold til sitt oppdrag vendte tilbake til Alba. I 1932 ble han igjen sendt til Roma. I 1936 bestemte don Alberione seg for å slå seg ned i Roma for godt, og han inviterte Timoteus tilbake til Alba som superior for kongregasjonens moderhus. Der arbeidet han frem til 4. oktober 1946 med ulike krigsbetingede bekymringer. Den 4. oktober 1946 ble han kongregasjonens første generalvikar og vendte tilbake til Roma, hvor han samarbeidet nært med grunnleggeren.

Men tidlig i 1948 fikk han symptomer på alvorlig blodkreft (leukemi), og alle medisinske midler viste seg virkningsløse. Han døde den 24. januar 1948 i Roma, bare 52 år gammel. Dagen var den gangen festdag for hans navnepatron Timoteus (nå 26. januar). Hans jordiske rester hviler i krypten i kirken Santa Maria Regina degli Apostoli alla Montagnola, som er viet til Maria aposteldronningen. Der er også Jakob Alberione gravlagt. Kirken ligger ved siden av ordenshuset Timoteus grunnla.

Den 9. mai 1985 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 13. mai 1989 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 22. oktober 1989 i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 24. januar. Han var kongregasjonens første salige. Don Alberione ble saligkåret den 27. april 2003.