Den salige Theoger av Metz (~1050-1121)

Den salige Theoger (Theogar, Diethger, Dietger) ble født rundt 1050, trolig i Alsace i det nåværende Frankrike. Hans biografi sier at han kom fra en familie som var ufrie forvaltere av kongelige gods, men han var sannsynligvis i slekt med mektige adelsfamilier i Alsace-Lorraine, blant annet med grevene av Metz og av Lützelburg.

Theoger skal deretter ha fått sin åndelige utdannelse under den berømte Manegold av Lautenbach (ca 1040-ca 1103) og i Cyriakusstift i Worms. Han ble kannik i Mainz, men vendte seg til det Hirsau-pregede klostervesenet og trådte inn i benediktinerklosteret (Ordo Sancti Benedicti – OSB) Hirsau (Hirschau) under dets abbed Vilhelm (1069-91). Abbeden utnevnte ham senere til prior for Hirsau-prioratet er Reichenbach i sognet Baiersbronn i det nordlige Schwarzwald (1085-88). Til slutt ble Theoger på Vilhelms oppfordring i 1088 innsatt som abbed for klosteret St. Georgen i Schwarzwald.

Theoger var opptatt av selvstendighet fra Hirsau, og i sin tid som abbed (1088-1119) gjorde han klosteret St Georgen til et reformmidtpunkt for det benediktinske klostervesenet i Alsace, Sør-Tyskland og Østerrike. Denne St Georgen-reformen var forbundet med munkekommunitetens kontroll over en rekke manns- og kvinneklostrene, enten de var grunnlagt eller reformert fra St Georgen, og dermed fungerte munker fra St. Georgen mange ganger som abbeder for reformerte klostre, mens de nye grunnleggelsene for det meste var priorater under St Georgen og under sjelesørgerisk overoppsyn av den geistlige kommuniteten ved elven Brigach.

St Georgen hadde forbindelser til følgende klostre: Ottobeuren (1102), cellen til den hellige Markus, klosteret St. Marx ved Rouffach (ca 1105), klosteret Amtenhausen (før 1107), klosteret Luxheim ved Lixheim (1107), klosteret Ss Ulrich und Afra i Augsburg (1109), klosteret Admont (1115, Admont-reformen) og Prüfening (1121). St Georgens daværende betydning vises også av at klosteret også mottok et viktige pavelige privilegier, for eksempel beskyttelsesprivilegiet fra pave Urban II (1088-99) av 5. mars 1095, som ga «den romerske frihet» for kommuniteten under abbed Theoger, det vil si: underlagt paven, frie abbedvalg og frie valg av klosterfogder.

Theoger var reformabbed og tilhenger av den gregorianske kirkereformen. Derfor utnevnte det kirkelige reformpartiet ham i et Tyskland som var dypt rystet under investiturstriden, endelig til biskop av Metz i 1117, selv om han lenge strittet imot. Denne nomineringen gjorde ham til en motkandidat mot den keiservennlige biskopen Adalbero IV (1090-1117). Theoger ble bispeviet i klosteret Corbie. Men selv om han var støttet av sine slektninger i Metz, som også støttet reformen, og stadfestet av paven, lyktes det ikke Theoger å få fotfeste i bispedømmet Metz i 1119. En forsoning mellom pave Callistus II (1119-24) og erkebiskop Bruno av Trier (1102-24) i Cluny i slutten av 1119) endte til slutt med at Theoger kunne bli i Cluny. I andre halvdel av 1120 kunne han gi avkall på bispeverdigheten, og han døde den 29. april 1121 i Cluny, hvor sirkelen fra den cluniacensiske over Hirsau til St Georgen-reformen på et vis ble sluttet. Hans minnedag som salig er dødsdagen 29. april.

Om Theogers liv forteller en biografi i to bind, Vita Theogeri, som ble skrevet av munken og bibliotekaren Wolfger av Prüfening (d. ca 1173) rundt midten av1100-tallet under den salige abbed Erbo I (1121-62) av Prüfening. Vita Theogeri ærer Theoger som hellig.

Kilder: Benedictines, KIR, de.wikipedia.org, hdbg.eu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 25. juli 2014