Den hellige Tiburtius av Roma (d. ~288)

Andre skytshelgen for Straubing i Niederbayern

Den hellige Tiburtius (it: Tiburzio) var en romersk martyr under en av kristenforfølgelsene, kanskje på 200-tallet (etter tradisjonen rundt 288). Hans kult er gammel, men det finnes ingen troverdig biografi om ham. Hans eksistens bevitnes imidlertid av et epitaf (gravskrift) av den hellige pave Damasus I (366-84). Han nevnes i de tidlige sakramentariene og pilegrimsguidene.

Passio Sebastiani, de upålitelige aktene til den hellige martyren Sebastian, som døde rundt 300 (i 288?), sier at prefekt Chromatius av Roma dømte flere kristne til døden (deres navn oppgis ikke av bollandistene). Prefekten ble imidlertid omvendt av den hellige Tranquillinus, far til de hellige Markus og Marcellian, og døpt av en hellig Polykarp. Fra da av fant de kristne et sikkert tilfluktssted i hans hus. Tiburtius, Chromatius’ eneste sønn, ble også døpt etter å ha blitt overtalt av Sebastian, som var hans fadder ved dåpen. Etter det viet Tiburtius seg den geistlige stand og ble en romersk subdiakon.

I forfølgelsene av de kristne under keiser Diokletian (284-305) lå Tiburtius i skjul i sin fars hus. Man han ble forrådt av en apostat (frafallen kristen) og brakt for prefekten Fabian og stilt for retten. Han bekjente sin tro og stadfestet den ved å gå barføtt over glødende kull uten å bli skadd, bare beskyttet av korsets tegn. Men myndighetene avgjorde at dette var svart snarere enn hvit magi, og han ble dømt til døden. Han ble halshogd ved den tredje milesteinen ved Via Labicana, fem kilometer fra Roma. Hans far døde en naturlig død på sitt landsted, hvor han tilbrakte sine siste dager i utøvelse av kristne dyder.

Vi vet at Tiburtius ble gravlagt på et sted kalt Ad Duas Lauros («ved de to laurbærtrær») ved Via Labicana. Senere ble det reist en liten kirke på stedet, som ble restaurert av pave Hadrian I (772-95). Men referansen i Sebastians angivelige acta har ingen historisk verdi. En freske i Marcellinus-katakombene stammer fra slutten av 300-tallet, mens hans grav der er ikke funnet. I 827 ble relikvier derfra sendt til Soissons (Noviodunum) i Frankrike og overført til et kloster der, sammen med relikvier av de hellige Peter og Marcellinus. Under pave Gregor IV (827-44) skal kort deretter flere relikvier ha blitt brakt til Peterskirken i Roma.

Tiburtius’ minnedag i Martyrologium Hieronymianum er 11. august), en dato som bekreftes i Sacramentarium Gelasianum og Sacramentarium Gregorianum. Denne datoen er også gått inn i Martyrologium Romanum, mens de ortodokse minnes ham den 18. desember. Hans minnedag sto i den romerske universalkalenderen til 1969, men da ble den fjernet derfra og henvist til lokale og spesielle kalendere.

Den hellige Susanna, som han sto oppført sammen med i Kirkens kalender frem til 1969, har ingenting med ham å gjøre – de delte bare samme minnedag. Han avbildes derfor oftest sammen med Susanna eller med den hellige Filomena, som også noen ganger delte samme minnedag, men oftest ble minnet den 10. august. Tiburtius er andre skytshelgen for Straubing i Niederbayern, fordi han var skytshelgen for kollegiatsklosteret i Pfaffmünster.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (VIII), Benedictines, Bunson, Kaas, CE, CSO, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 25. mai 1999