Den salige Taddeus McCarthy (1455-1492)

Den salige Taddeus McCarthy (Tadhg Machar) ble født i 1455 i Cork i Irland. Han tilhørte den kongelige familien i Munster i Irland, hans far var lord av Muskerry mens han mor var en datter av FitzMaurice, lord av Kerry. McCarthy-familien var den mest fremstående i Sør-Irland, og det var uunngåelig at de kom i strid med den normanniske familien Fitzgerald, som tok irsk land under styret til Henrik II av England (1154-89), og det bitre fiendskapet mellom de to familiene varte i flere århundrer.

Vi vet svært lite om Taddeus' tidlige liv, men det er sagt at han begynte sine kirkelige studier hos fransiskanerne i Kilcrea og at han deretter reiste utenlands. Han synes å ha vært i Roma da pave Sixtus IV (1471-84) utnevnte ham til biskop av bispedømmet Ross i Sør-Irland i 1482, da han var rundt 27 år gammel.

Han fikk ikke være i fred så lenge. Da Henrik VII Tudor (1485-1509) ble konge i 1485, prøvde hans motstandere i York-partiet i Irland å sikre sin dominans ved å ta kontroll over så mye av Kirken som mulig. Det fantes allerede en rivaliserende pretendent til bispedømmet Ross i Hugh O'Driscoll, som hadde vært hjelpebiskop der før Taddeus ble utnevnt, og han ble nå skjøvet frem av York-partiet og ikke minst familien Fitzgerald som den rettmessige biskop. Samtidig døde pave Sixtus, og Taddeus' fiender benyttet anledningen til å klage på ham til den nye paven i Roma hevdet at han hadde fått bispesetet under falske forutsetninger, og i 1488 ble han suspendert av pave Innocent VIII (1484-92).

I mellomtiden hadde Taddeus blitt tvunget til å forlate bispedømmet da dets land var blitt tatt av hans motstandere, og han måtte bosette seg i et cistercienserkloster som ble gitt ham in commendam av biskopen av Clogher. Han bestemte seg for å reise til Roma for å legge frem sin sak personlig. Etter to år med undersøkelser ble resultatet at Taddeus ble fullstendig frikjent for anklagene. Pave Innocent VIII utstedte tre buller som renvasket ham fullstendig. Han stadfestet imidlertid Hugo som biskop av Ross, men utnevnte Taddeus til biskop av de forente bispesetene Cork og Cloyne.

Men da Taddeus kom til sitt nye bispedømme, fant han at hans katedral var stengt for ham og alle inntektene i hendene på hans tidligere motstandere. Etter at han hadde mislyktes i å hevde sine rettigheter som biskop, dro han igjen av sted til Roma. Denne gangen fikk han full støtte og gitt pavelige brev til den mektige jarlen av Kildare, Lord deputy for Irland, og til andre ledende skikkelser, som beordret dem til å hjelpe Taddeus i hans kamp for å få kontroll over sitt bispedømme. Samtidig utstedte paven et så kraftig dekret at familien Fitzgerald endelig ga etter.

Taddeus satte av gårde tilbake til Irland til fots som en enkel pilegrim. Da han kom til Ivrea ved foten av Alpene i Piemonte i Nord-Italia, bodde han i et hospits i Borgo San Antonio ved Ivrea drevet av de regelbundne kannikene av St. Bernhard. Her døde han fredelig den 24. oktober 1492. Tradisjonen forteller at biskopen av Ivrea ikke fikk sove den natten, forstyrret av en livaktig drøm om en biskop, ukjent for ham, som ble tatt opp i himmelen. Da det ble oppdaget at Taddeus var biskop, ble drømmen betraktet som det første av utallige mirakler som var forbundet med ham. Historien om biskopen som reiste hjemover inkognito som en pilegrim, fengslet lokalbefolkningens fantasi, og Taddeus ble gravlagt med stor høytidlighet i katedralen i Ivrea. Hans grav under høyalteret i katedralen ble et valfartsmål, og det ble meldt om mange mirakler.

Taddeus ble aldri formelt saligkåret, men biskopene av Cork og Ivrea samarbeidet i å fremme hans sak i Roma. Til slutt ble han saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 26. august 1895 av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 25. oktober. Den feires i Ivrea i Italia og i Ross, Cork og Cloyne i Irland.