Den hellige Ursus av Burano (500-t)

Den hellige Ursus (it: Orso) (= bjørn) av Burano er en skikkelse som er lite kjent, og den eneste referansen til ham kommer fra den lille øya Burano, som ligger i Venezias lagune.

En svært gammel lokal legende forteller at i de tidligste tider av barbarinvasjonene fungerte øyene i den venetianske lagunen som tilfluktssted under langobardenes invasjoner (sannsynligvis på 500-tallet). Legenden sier at om natten den 21. juni 1067 (andre kilder sier at det skjedde i år 1000) førte en sterk storm og tung sjø til at en stor marmorsarkofag kom flytende på vannet til en kanal på Burano. Ingen av øyas fiskere klarte å trekke sarkofagen til land. En prest ba da fire barn om å prøve, og de lyktes uten problemer fordi deres sjeler var rene og fri for synd, i motsetning til sjelene til de syndige fiskerne.

Dette mirakelet ble forklart da sarkofagen ble åpnet, for den inneholdt levningene av tre helgener: de hellige Alban, Dominikus og Ursus, identifisert av deres navn inngravert på små tavler. Relikviene ble båret i prosesjon over hele øya. Det fortelles at sarkofagen kom fra «Magonza», som er det italienske navnet på Mainz i Tyskland. I sarkofagen var det også en underarm av gull som tilskrives Alban, dessuten et lite vinfat som kalles Bottazzo di Sant’Albano. Fra det øyeblikket ble de tre helgenene skytshelgener for Burano.

Gjenfinningen av denne sarkofagen skapte misunnelse blant Muranesi, innbyggerne på den større naboøya Murano, for de trodde at den hadde noen mirakuløse evner. Derfor stjal de det lille vinfatet, men det hadde ikke noen spesiell virkning på deres øy. I dag er bottazzo i kirken San Donato på Murano. Denne hendelsen inspirerte et maleri fra 1690 som blir tilskrevet Antonio Zanchi (1631-1722). Dette maleriet oppbevares i den beskjedne kirken San Martino på Burano, som stammer fra 1500-tallet.

Etter mer enn tusen år av lokalt liv uten store fakter intervenerte Ursus og hans to venner slik at innbyggerne i Burano skal ha unnsluppet pestepidemi som herjet Venezia i 1630, og da den sluttet, ble basilikaen Santa Maria della Salute bygd i Venezia av arkitekten Baldassare Longhena (ca 1597-1682). Epidemien sparte også de som oppholdt seg på Torcello.

Det er tradisjon på Burano å feire dette mirakuløse funnet hvert år den 21. juni med en prosesjon som starter fra kirken og går til det stedet hvor sarkofagen ble funnet og hvor det er plassert et relieff av de hellige. Under prosesjonen holder presten gullarmen, Albans relikvieskrin. Skjelettene av Alban, Dominikus og Ursus oppbevares i kirken San Martino, under alteret til venstre i koret, nær den berømte sarkofagen som alltid er synlig. Relikviene settes ut for de troendes venerasjon hvert år den 21. juni, Festa dei Santi Patroni.

Festen for skytshelgenene var den viktigste på Burano og ble også feiret av innbyggerne på Murano og Torcello, samt på Mazzorbo, en liten øy som er forbundet med Burano med en trebru, Ponte Longo. Tidligere foregikk prosesjonen med båter, og alle fiskerne dekorerte sine båter med garn og gardiner. De som hadde større båter, gjorde dem tilgjengelige for alle, eller for å forberede alteret hvor messen ble feiret. Sognepresten gikk om bord i den vakreste båten, mens han løftet gullarmen høyt, slik at alle kunne se den. Prosesjonen gikk rundt øya for å minnes at de hellige kom fra sjøen.

Kilder: fr.wikipedia.org, isoladiburano.it, arzana.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 18. april 2015