Den hellige Vilhelm Eiselin (~1564-1588)

Den hellige Vilhelm Eiselin ble født rundt 1564 i Mindelheim i Bayern i Sør-Tyskland. Tidlig mistet han sine foreldre i pesten. Han studerte i Dillingen ved Donau og trådte deretter som syttenåring i 1581 inn hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i klosteret Mönchsrot i Rot ved elven Rot (Rot an der Rot) ved Memmingen i Oberschwaben i Baden-Württemberg i Sør-Tyskland.

På grunn av sine manglende intellektuelle gaver og et avbrutt teologistudium hadde Vilhelm det ikke lett i klosteret. Han led hele livet av en alvorlig sykdom, som han bar med heroisk tålmodighet. Han førte et liv i streng bot, og bønnen var hans største lykke. Det heter seg at hans medbrødre i stiftet Rot kalte ham «engelen i vårt hus».

Vilhelm døde den 28. mars 1588 i stiftet Rot i en alder av bare 24 år, og ble gravlagt der. Fem år etter død skal det ha skjedd et mirakel på hans forbønn, og dette sammen med hans forbilledlige liv førte at han ble opptatt i skaren av salige. Han har aldri blitt offisielt helligkåret, men folket æret ham som hellig. Hans minnedag er 28. mars. I den tidligere klosterkirken St. Verena (nå katolsk sognekirke) i Rot an der Rot finnes det i forhallen et glasskrin som inneholder et relikvar med alle Vilhelms relikvier (Ganzkörperreliquie).