Den hellige Ventura av Città di Castello (d. 1250)

Skytshelgen mot bruddskader

Den hellige Ventura levde på midten av 1200-tallet i Umbria i Midt-Italia. Han var rektor i kirken San Bartolomeo i nærheten av villaen Centoia nær Valdipetrina på territoriet til Città di Castello i provinsen Perugia i regionen Umbria. Han var en from og nidkjær prest. En dag kom han over en muldyrdriver som hogde trær i skogen mens han bannet forferdelig. Ventura korrigerte ham forsiktig, men den rasende mannen drepte presten med en øks. Deretter skjulte han den blodige kroppen under en haug med steiner.

Ifølge tradisjonen som er overlevert av hagiografene, slo en due med nebbet på kirkeklokken i den helliges kirke, så spilte den død, deretter fløy den til haugen av steiner, og deretter tilbake igjen til kirken. Da de lokale innbyggerne så dette, satte de i gang et søk etter Ventura. Prestens kropp ble funnet flere dager senere og berget andektig, og deretter ble han gravlagt i en grav i kirken. Fra da av tok kirken San Bartolomeo navnet San Ventura, og den ble et pilegrimsmål. Under transporten av martyrens legeme ble en mann helbredet for et stygt brudd, og fra da av ble Ventura påkalt som en beskytter mot bruddskader.

Alle hagiografer oppgir at hans martyrium skjedde den 7. september 1250. Festen for Ventura ble feiret hvert år, og ofte skjedde det ubehagelige episoder, så biskop Giuseppe Maria Sebastiani OCD (1672-89) bestemte seg for å bøte på det. Han innhentet de nødvendige tillatelsene fra Rituskongregasjonen og sendte i hemmelighet to prester for å identifisere helgenens legeme. Senere, den 17. juli 1684, dro biskop Sebastiani sammen med en kapellan, kansleren og en tjener om natten for å hente Venturas relikvier, som ble mottatt med all mulig ære i Città di Castello og plassert i seminarkirken i et skrin av skåret og forgylt valnøtt, som var donert av marki Filippo Bufalini. Biskopen ønsket at dette skulle gi klerikerne en modell av dyd og prestelig iver som hadde blomstret i en ydmyk kirke i bispedømmet. I 1752 bygde biskop Giovanni Battista Lattanzi (1750-82) om seminaret fra grunnen, og han satte det under beskyttelse av Den uplettede unnfangelse og de hellige Floridus biskop og Ventura martyr.

I 1952 plasserte biskop Filippo Maria Cipriani (1934-56) martyrens relikvier i et nytt skrin, som var gitt av bispedømmepresteskapet. Venturas skjelett ble rekonstruert og ikledd en prests klesdrakt med tillegg av en voksmaske, laget av billedhoggeren Bartolini Romulus, som oppdaget såret på hodeskallen. I disse årene ble kulten for Ventura også spredt utenfor bispedømmet med ulike initiativ, foreslått som «anti-blasfemi-martyr».

Helgenens festdag ble en gang feiret på den første søndagen i september både i Valdipetrina, hvor barna hvert år ble plassert i hans grav for å beskytte dem mot bruddskader, og etter translasjonen i seminarets kirke, sannsynligvis fordi hans dødsdag var ukjent. Mens i kalenderen dukket hans festdag opp den 7. september. I kalenderen til bispedømmet Città di Castello ble hans minnedag i 1981 igjen satt inn den 5. september med officium og egen messe.

Ventura avbildes med en øks fast i hodet, eller på tidspunktet for sitt martyrium, som på bildet tegnet av Gian Ventura Borghesi og malt av Simone Nelli av Citerna på 1600-tallet til høyalteret i seminarets kirke. I domkirken er det tre bilder av ham: 1) en freske i kapellet for Santissimo Soccorso, et verk av Bernardino Gagliardi, 2) I herlighet med andre helgener fra Tiferno (Città di Castello) på fresker av Marco Benefial i koret, 3) Fresker i kuppelen av Tommaso Conca.

Kirken Santa Maria di Belvedere i Città di Castello ble bygd for å huse en høyaktet terrakottastatue av Jomfruen fra Santa Maria di Caprano (1200-tallet). Kulten som var knyttet til statuen, ble gjenopplivet i 1665, da den ble sett utføre et mirakel. Dette tiltrakk store mengder av pilegrimer til den gamle kirken. Som svar godkjente biskop Francesco Boccapaduli byggingen av dagens kompleks for å huse statuen. Statuen ble brakt i prosesjon til katedralen i 1703 for å motta en gullkrone som var blitt sendt av Vatikanet.

Kirkens kuppel ble ødelagt i jordskjelvet i 1789, og komplekset ble ytterligere skadet av franske soldater i 1798. Kirken ble restaurert kort før 1997, da den ble overført til kapusinere. I kirken er det en rekke statuer fra 1600-tallet som viser lokale helgener: Floridus, med en engel som holder byvåpenet til Città di Castello, Amantius og en rekke andre helgener som æres lokalt, inkludert: Domninus; Crescentian; Ventura; den salige Jakob, som lener seg på en vridd søyle som han hadde laget; og den salige Margareta, som tilber korset.

Kilder: Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, keytoumbria.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. september 2016