Den salige Zefyrinus Agostini (1813-1896)

Den salige Zefyrinus Agostini (it: Zefirino) ble født den 24. september 1813 i Verona i Nord-Italia. Han var den eldste av to sønner av Antonio Agostini og Angela Frattini. Faren var en from lege og brødrene vokste opp i en sann kristen familie. Zefyrinus ble døpt den 28. september i kirken Santi Nazario e Celso, som senere skulle bli hans arbeidsplass.

Etter farens død ble guttene oppdratt av moren, og hennes klokskap og vennlighet skulle gjøre et varig inntrykk på Zefyrinus. Han ønsket å bli prest og gikk på de lokale skolene før han studerte filosofi på seminaret som dagstudent. Han utmerket seg ved sin dype fromhet, disiplin og akademiske evner, og han viste alltid kjærlighet til sitt kall og oppmerksomhet overfor problemene i tiden.

Han ble presteviet den 11. mars 1837 av biskop Grasser av Verona og feiret sin første messe i kirken Santi Nazario e Celso. Der var han kapellan i åtte år og var ansvarlig for guttenes rekreasjonsprogram og religionsundervisningen. I 1845 ble han utnevnt til sogneprest. På grunn av sognets størrelse, fattigdom og problemer sa noen at hans akseptering av denne stillingen var «sann heroisme». Med en dyp hengivenhet til Gud og en sterk kjærlighet til sitt folk kunne p. Agostini akseptere mennesker og deres lidelser med et faderlig hjerte og avsløre tidenes tegn med profetisk visjon. Hans førsteprioritet var å finne tid til Herren og dyrke forholdet til Ham gjennom daglig bønn.

Hans åpenhet overfor Gud produserte en lidenskapelig apostolisk nidkjærhet, som gjorde han utrettelig tilgjengelig for alle sine sognebarn. Blant hans mange aktiviteter for de fattige og trengende viste han sin omsorg for utdannelse av kvinner ved å starte et program for jenter etter skoletid og sørget for religionsundervisning av deres mødre. Unge jenters moralske og materielle fattigdom fikk ham til å interessere seg spesielt for dem. Han oppdaget den hellige Angela Merici (1474-1540) og hennes idealer. Han snakket entusiastisk om henne til unge kvinner og feiret hennes festdag så tidlig som 1855. Den Hellige Ånd og behovet for å redde og utdanne jenter fikk ham til å akseptere et offer fra tre unge medlemmer av etter skoletid-programmet om å vie seg som Angela Merici til de mest trengende.

Etter tålmodig venting og mye bønn forsto p. Agostini at det å følge Angela Mericis eksempel var Guds vilje. Han stolte på Det guddommelige Forsyn, og selv om han ikke hadde noen midler, lyktes han i å grunnlegge «Den fromme forening av søstre viet til St. Angela Merici». Deres regel ble approbert av biskop Ricabona i 1856. Samme år åpnet han den 2. november den første veldedige skolen for unge jenter.

De første kvinnene som hjalp ham, bodde sammen med sine familier. Etter 1860 var det noen som valgte et kommunitetsliv, og p. Agostini skrev den første regelen for ursulinnenes kommunitet, som ble approbert samme år. Den 24. september 1869 avla de første tolv ursulinnene sine løfter, og den 18, november ble kongregasjonen «Ursulasøstre, Døtre av Den uplettete Maria» (Suore Orsoline Figlie di Maria Immaculata – OFMI) grunnlagt. Noen fortsatte å hjelpe til i menigheten mens de bodde hjemme.

P. Agostini brydde seg om alle med respekt og søkte ikke annet enn Guds vilje og sjelenes beste. De som kjente ham, beskrev ham som ydmyk og standhaftig og full av pastoral nidkjærhet. Han døde den 6. april 1896 i Verona, 82 år gammel.

Den 22. januar 1991 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 6. april 1998 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 25. oktober 1998 i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 6. april.