Den hellige Zwentibold av Lorraine (870-900)
Minnedag: 13. august
Den hellige Zwentibold. Statue av Theodor Heiermann (1982) på torget i Münstereifel |
Den hellige Zwentibold ble født i 870 (eller 871) og var en utenomekteskapelig sønn av kongen av Tyskland og Lorraine og senere tysk-romersk keiser Arnulf av Kärnten (887-99; keiser fra 896) og en navnløs konkubine. Hans eksotiske navn kommer av at fyrst Svatopluk av Stormähren var hans gudfar (Zwentibold er en frankisert variant av Svatopluk).
Zwentibold var opprinnelig utsett av sin far til å etterfølge ham som tysk konge, men etter at Arnulf i 893 hadde fått en legitim arving med sin hustru Ota i Ludvig IV «Barnet» (899-911), tvang han i 895 gjennom tross adelens motstand valget av sin førstefødte sønn Zwentibold til konge av Lorraine. Dette riket var oppstått i 843 da frankerriket ble delt mellom Ludvig den Tyske i øst (Tyskland) og Karl den Skallete i vest (Frankrike). Lorraine/Lothringen ble liggende i midten. I 895 ble Zwentibold kronet i Worms til konge av Lorraine.
Det ble stadig satt spørsmålstegn ved Zwentibolds styre av de lorrainske grevene, og samtidige kilder skriver at kongen som statsmann var ubegavet og grusom. I virkeligheten forsøkte han å gjenoppbygge landet etter normannerinvasjonene med støtte fra Kirken og den hjemlige adelen, et arbeid som var vanskelig fordi så mange betydelige grupper var mot ham.
Zwentibold giftet seg i mai 897 med Oda, datter av hertug Otto den Opplyste av Sachsen. Zwentibold fremmet kristendommen gjennom byggingen av kirker og klostre. Han fikk tre døtre med hustruen Oda, de hellige Benedikta og Cecilia, ble benediktinernonner (Ordo Sancti Benedicti – OSB) under den hellige Amalburga i klosteret i Susteren i Rhinland (nå i Nederland). Etter Amalburgas død etterfulgte de to søstrene hverandre som abbedisser. Den tredje søsteren, Relindis, levde som eremitt nær Liège.
Etter keiser Arnulfs død i 899 ble Zwentibolds strid med adelen i Lorraine enda mer uforsonlig, og også den nye keiseren Ludvig III (senere: den Blinde) (887-936; keiser fra 901), stilte seg mot ham. Adelen støttet nå Zwentibolds yngre halvbror Ludvig Barnet, legitim sønn av Arnulf, som i 900 ble opphøyet til tysk konge og kronet i Forchheim. Fyrste i Lorraine hentet ham til landet og hyllet ham i mars 900.
Den 13. august 900 falt Zwentibold i et slag mot de opprørske grevene Gerhard, Matfrid og Stefan. Det skjedde antakelig nær Susteren, og han ble gravlagt i klosteret der, som han hadde fremmet. Allerede samme år giftet en av hans fremste motstandere, grev Gerhard, seg med hans enke Oda. Som den andre og siste kongen av et uavhengig Lorraine ble han snart æret der som lokal helgen. Han æres fortsatt lokalt i bispedømmet Liège med sentrum i Susteren med minnedag 13. august. Minnedagen for hans døtre Benedikta og Cecilia er 17. august.