BRANDMÜLLER Walter (1929- )

BRANDMÜLLER Walter (1929- )Kardinalprest, president emeritus for Den pavelige komité for historievitenskap (1998-2009)

Født: Walter Brandmüller ble født den 5. januar 1929 i Ansbach i Mittelfranken i Bayern i Sør-Tyskland. Han var sønn av en offiser. Han ble født som protestant, men konverterte til Den katolske kirke som tenåring.

Prest: Han ble presteviet den 26. juli 1953 av erkebiskop Joseph Otto Kolb av Bamberg (1943-55). Han utførte deretter pastoralt arbeid i kirkene St. Johannes i Kronach (1953-57) og St. Martin i Bamberg (1957-60). Deretter studerte han videre ved Ludwig-Maximilians-Universität i München, hvor han i 1963 tok doktorgraden med avhandlingen Das Wiedererstehen katholischer Gemeinden in den Fürstentümern Ansbach und Bayreuth. Samme sted tok han i 1967 sin habilitasjon med avhandlingen Das Konzil von Pavia-Siena (1423-1424). Den 30. oktober 1969 ble han professor i kirkehistorie og patrologi ved den daværende filosofisk-teologiske høyskolen i Dillingen, og etter at den ble oppløst i 1971, underviste han til sin pensjonering i 1997 ved universitetet i Augsburg som professor i nyere og middelaldersk kirkehistorie. Fra 1971 til 1998 var han også sogneprest i Maria Himmelfahrt i Walleshausen i bispedømmet Augsburg.

Etter hans habilitasjon har tyngdepunktet for hans vitenskapelige virksomhet ligget på konsilhistorie. Brandmüller var medgrunnlegger og utgiver av tidsskriftet Annuarium historiae conciliorum (Paderborn, 1969- ) og serien Konziliengeschichte (1979- ; så langt 37 bind). I tillegg ga han ut Handbuch der bayerischen Kirchengeschichte i 3 bind i 4 (St. Ottilien, 1991-99). Den 22. juli 1990 mottok han den tyske fortjenesteordenen (Bundesverdienstkreuz) av president Richard von Weizsäcker.

Siden 1981 har han vært medlem av Den pavelige kommisjonen historiske vitenskaper. Fra 1998 til 2006 var han president for Den internasjonale kommisjonen for sammenlignende kirkehistorie, og fra 13. juni 1998 til 3. desember 2009 var han president for Den pavelige komité for historievitenskap (Pontificio Comitato di Scienze Storiche – PCSS) i Roma. Som president for PCSS var han «kuriens sjefshistoriker». I denne stillingen koordinerte han det internasjonale vitenskapelige samarbeidet mellom historie- og vitenskapsakademier som beskjeftiget seg med kirkehistoriske temaer. Viktige temaer var saken Galileo Galilei, konsilet i Konstanz og Første Vatikankonsil. Brandmüller holdt foredrag ved Instituttet for universalhistorie ved det russiske vitenskapsakademiet i Moskva, ved Accademia Nazionale dei Lincei («Gaupeakademiet») i Roma og ved Det tyske historiske institutt i Paris. I 2009 pensjonerte han seg og overga sitt embete i PCSS til franskmannen Bernard Ardura OPraem.

Walter Brandmüller er prest for erkebispedømmet Bamberg og i tillegg siden 1997 domkannik ved kapitlet i Peterskirken i Roma. Den 17. juli 1983 utnevnte den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) ham til pavelig æresprelat med tittelen monsignore. Siden 2006 har han vært medlem av det katolske brorskapet Katholische Akademische Verbindung Capitolina Rom i Cartellverband.

Biskop: Han ble bispeviet lørdag den 13. november 2010, en uke før han ble kreert til kardinal. Vielsen skjedde i den tyske kirken i Roma, Santa Maria dell'Anima, og ble foretatt av kardinal Raffaele Farina, Kirkens arkivar og bibliotekar, assistert av erkebiskop Ludwig Schick av Bamberg, det bispedømmet hvor Brandmüller ble født, og kurieerkebiskop Giuseppe de Andrea. Brandmüller ble viet til titularbiskop av Caesarea in Mauritania (i dag Cherchell i provinsen Tipasa i Algerie).

Kardinal: Han ble den 20. november 2010 kreert til kardinaldiakon av San Giuliano dei Fiaminghi i pave Benedikt XVIs fjerde konsistorium. Han sto som nummer 23 på listen over de nye kardinalene, den tredje av dem som var over åtti år og dermed ikke kan stemme ved et pavevalg.

I konsistoriet den 3. mai 2021 var han blant de åtte kardinalene som ble «forfremmet» fra kardinaldiakoner til kardinalprester etter ti år som diakoner. Hans diakonatkirke San Giuliano dei Fiamminghi ble samtidig opphøyd midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.

Kilder: Miranda, de.wikipedia.org, erzbistum-bamberg.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. november 2010 - Oppdatert: 3. mai 2021

av Webmaster publisert 21.11.2010, sist endret 06.05.2021 - 10:37