DARMAATMADJA Julius Riyadi, S.J. (1934– )
Kardinalprest. Erkebiskop emeritus av Jakarta (1996-2010).
Født: Julius Riyadi Darmaatmadja ble født torsdag den 20. desember 1934 i Muntilan i Magelang i erkebispedømmet Semarang (opprettet 1961) på Java i Indonesia. Hans foreldre var Joachim Djasman Darmaatmadja (død 1973) og Maria Soepartimah (død 1966). Han har to brødre og tre søstre. Han ble døpt den 21. desember 1934 i kirken St. Antonius i sognet Muntilan. Han ble fermet i kapellet i Salam i sognet Muntilan den 3. juni 1947.
Fra 1940 til 1944 gikk han på den offentlige grunnskolen i Semen i Salam i Magelang og deretter på Canisius videregående skole i Muntilan i Magelang fra 1948 til 1951. Fra 1951 til 1957 gikk han på gutteseminaret St. Peter Canisius i Mertoyudan i Magelang.
Den 7. september 1957 sluttet han seg til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) og begynte på novisiatet St. Stanislas i Giri Sonta-Kiepu i Semarang. Han avla sine første løfter den 8. september 1959. Fra 1959 til 1961 gjennomgikk han junioratet i novisiatet, og fra 1961 til 1964 studerte han filosofi ved kollegiet De Nobili på Det pavelige universitetet i Puna i India. Der tok han lisensiatgraden i filosofi den 25. mars 1964. Graden ble offisielt anerkjent av Indonesias minister for kultur og utdannelse den 9. juli 1968. Den 11. januar 1964 mottok han tonsuren fra biskop A. D'Souza i kapellet i kollegiet De Nobili. Den 12 januar mottok han de lavere vielser av samme biskop.
Fra 1964 til 1966 underviste han og var viseprefekt for gutteseminaret St. Peter Canisius i Mertoyudan i Magelang. Fra 1966 til 1970 studerte han teologi ved St. Ignatius College i Yogyakarta i erkebispedømmet Semarang. Den 2. september 1969 ble han viet til subdiakon og diakon av kardinal Justinus Darmojuwono, erkebiskop av Semarang.
Prest: Han ble presteviet den 18. desember 1969 i Semarang av kardinal Darmojuwono. Han utførte deretter pastoralt arbeid i erkebispedømmet Semarang, fra 1971 som sogneprest i Kalasan. Fra 1971 til 1973 var han socius magistri på kollegiet St. Stanislas i Giri Sonta-Kiepu og sogneprest av Giri Sonta-Kiepu. Fra 1973 til 1977 var han socius provincialis og superior for provinsiatet i Karangpanas i Semarang, og den 2. februar 1975 avla han sine høytidelige løfter i kirken Jesu helligste hjerte i sognet Karangpanas.
Fra 1978 til 1981 var han rektor for gutteseminaret St. Peter Canisius i Mertoyudan. I tillegg var han medlem av Commissio de Ministeriis (tjenestekommisjonen) for den indonesiske jesuittprovinsen, koordinator for Commissio Educationis (utdanningskommisjonen) for de indonesiske jesuittene og nasjonal sekretær for den østasiatiske jesuittiske utdanningskommisjonen. Fra 1981 til 1983 var han jesuittenes provinsial for Indonesia.
Biskop: Han ble den 19. februar 1983 utnevnt til erkebiskop av Semarang av pave Johannes Paul II. Han ble konsekrert den 29. juni 1983. Han ble også militær-ordinarius for Indonesia den 28. april 1984. Han ble valgt til president for den indonesiske bispekonferansen den 17. november 1988, et embete han hadde til 1997. Han ble valgt for en ny periode i januar 2001.
Kardinal: Han ble den 26. november 1994 kreert til kardinalprest av Santa Cuore di Maria av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide) og Det pavelige rådet for interreligiøs dialog. Han ble den 11. januar 1996 utnevnt til metropolitterkebiskop av Jakarta. Han deltok på bispesynoden for Asia våren 1998 som presidentdelegat og ble den 8. mai 1998 medlem av det postsynodale rådet. Han deltok på den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.
Han deltok i konklavet i april 2005 som valgte pave Benedikt XVI. Den 9. august 2005 ble han dekorert med ordenen Storstjernen av Mahaputera av den indonesiske regjeringen. Han gikk av som militærbiskop dem 2. januar 2006. Den 28. juni 2010 innvilget paven hans avskjedssøknad av aldersgrunner, 75 år gammel. Han ble etterfulgt av sin koadjutor siden 2009, Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo (f. 1950), som hadde overtatt som militærbiskop i 2006.
Neste konklave: Han fylte 80 år den 20. desember 2014 og mistet derved retten til å stemme i pavevalg.
Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, vatican.va – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden