NICOLÁS Adolfo, S.J. (1936- )

Pater, generalsuperior emeritus for jesuittordenen (2008-16)

Født: Adolfo Nicolás Pachón ble født den 29. april 1936 i Villamuriel de Cerrato i provinsen Palencia i regionen Castilla og León i Spania. Han ble døpt den 3. mai. Han var den tredje av fire brødre (Antonio, Félix, Adolfo og Jose). Hans far Adolfo Nicolás var fra Burgos og hans mor Modesta Pachón fra Villalaco i Palencia.

Da Adolfo var ti år gammel, førte farens militære karriere familien til Barcelona. Sitt første år på gymnaset (1946-47) gikk han på Instituto Jaime Balmes i Barcelona, mens han tok sine to neste år (1947-49) hos Brødrene av de kristne skoler (Los Hermanos de las Escuelas Cristianas) i Barcelona. Fra 1949 studerte han deretter ved jesuittenes gutteseminar (Seminario Menor) San José (Escuela Apostólica Sant Josep), som provinsen hadde i Roquetas de Mar, og der tok han det fjerde året på gymnaset. Fra sitt opphold i Catalonia beholdt han mange gode venner, i tillegg til en god kjennskap til katalansk – han vant en konkurranse i katalansk i sin menighet.

I 1950 førte en ny forflytning hele familien til Madrid, hvor Adolfo begynte på jesuittkollegiet Areneros (Colegio de la Inmaculada y San Pedro Claver) for å fullføre gymnasets femte, sjette og syvende år. Han tok eksamen i 1953 som den beste i sin klasse.

Jesuitt: Den 15. september 1953 trådte den syttenårige Adolfo inn i jesuittordenen (Societas Iesu – SJ) i den daværende provinsen Toledo i novisiatet i Aranjuez, en liten landsby nær Madrid. Han studerte fra 1958 til 1960 ved universitetene i Alcalá de Henares og Madrid, hvor han tok lisensiatgraden i filosofi. I 1960 reiste han til Japan for å gjøre seg kjent med japansk språk og kultur. Han begynte i 1964 på Sophia-universitetet i Tokyo, hvor han studerte teologi til 1968.

Prest: Han ble presteviet den 17. mars 1967 i Tokyo. Fra 1968 til 1971 studerte han ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma, hvor han spesialiserte seg i semiologi og tok doktorgraden i teologi (STD – Sacrae Theologiae Doctor) med avhandlingen Teología del Progreso. Da han vendte tilbake til Japan, ble den 35-årige Nicolás i 1971 utnevnt til professor i systematisk teologi ved sitt alma mater, Sophia-universitetet, hvor han underviste de neste tretti årene.

Fra 1978 til 1984 var han direktør for Det østasiatiske pastoralinstituttet ved universitetet i Manila på Filippinene. Dette instituttet var en surdeig for fornyelse i hele Asia, hvor han hadde en enorm innflytelse. Der fikk novisemestere og asiatiske biskoper sin formasjon. Deretter var han fra 1991 til 1993 rektor for unge asiatiske teologistudenter i jesuittenes skolastikat i Tokyo. I 1993 ble han utnevnt til provinsial for den japanske jesuittprovinsen. Nicolás innehadde denne posten til 1999. Han deltok på ordenens 34. generalkongregasjon i 1995.og ble valgt til dens sekretær.

Etter sin periode som provinsial tilbrakte han fra 2000 tre år med pastoralt arbeid blant fattige immigranter i en menighet i Tokyo. Dette arbeidet var vanskelig, men han var i stand til å hjelpe tusenvis av filippinske og andre asiatiske innvandrere i Tokyo og ga ham en førstehånds erfaring av disse menneskenes lidelse. Dermed ble kjærligheten til de fattige og undertrykte hans viktigste tjeneste, etter så mange år.

I 2004 vendte han tilbake til Filippinene etter at han ble utnevnt til president for Den jesuittiske konferansen av provinsialer for Øst-Asia og Oceania. Som moderator sto han til tjeneste for jesuittene i mange land, inkludert Australia, Kina, Japan, Korea, Mikronesia, Myanmar (Burma) og Øst-Timor. Han bidro til en større jesuittisk tilstedeværelse i Vietnam og andre land. I tillegg til sitt morsmål spansk snakker Nicolás katalansk, engelsk, italiensk, fransk og japansk.

Ordensgeneral: Han var medlem av forberedelseskommisjon for CG35, jesuittenes 35. generalkongregasjon i Roma i begynnelsen av januar 2008. I andre avstemming den 19. januar 2008 ble Nicolás valgt av de 217 elektorene til ordenens trettiende generalsuperior etter nederlandske p. Peter-Hans Kolvenbach (1983-2008). Elektorene hadde da tilbrakt fire dager i bønn og det som på latin kalles murmuratio, det vil si mumling om hvem som bør velges. Det er strengt forbudt å drive valgkamp, og alle som aktivt søker vervet, må «angis» av de andre delegatene.

Valget ble i henhold til reglene straks meddelt pave Benedikt XVI (2005-13), som stadfestet ham i vervet. Jesuittenes ordensgeneral velges i prinsippet for livet, og p. Nicolás ble overhode for den største mannlige ordenen i Den katolske kirke, som i dag har 18 500 medlemmer i 127 land. Ordenen hadde sitt høydepunkt på 1960-tallet med rundt 36 000 medlemmer på verdensbasis. Det var den hellige Ignatius av Loyola (1491-1556) som grunnla ordenen i 1534. Jesuittenes ordensgeneral kalles ofte «Den svarte pave» på grunn av at de velges på livstid og beholder sin ordensdrakt, en svart sutan. Nicolás er den syvende spanske jesuittgeneralen. Han beskrives som «varm, åpen, enkel, intelligent, forutseende, klok og rolig», og alt dette toppes med en stor sans for humor og glede. Han er også økumenisk og lidenskapelig opptatt av dialog med ulike kulturer. Hans over førti år i Asia har overbevist ham om at vesten ikke har monopol på meninger og spiritualitet, og at de kan lære mye ved å erfare asiatiske kulturer.

Mange har merket seg likhetene mellom Nicolás og den tidligere ordensgeneralen p. Pedro Arrupe (1907-91), som ledet jesuittene fra 1965 til 1983. Arrupe var også spansk (baskisk) misjonær i Japan, og Nicolás har beskrevet Arrupe, som han tidligere hadde hatt som provinsialsuperior, som en «stor misjonær, en nasjonal helt, en mann i fyr og flamme». Den karismatiske baskeren hadde sine sammenstøt med den salige pave Johannes Paul II (1978-2005), som mente at ordenen hadde blitt for uavhengig, venstreorientert og politisk, spesielt i Latin-Amerika. P. Kolvenbach klarte å reparere forholdet mellom ordenen og paven.

I mars 2011 sendte Nicolás ut et globalt kommuniké om revisjoner av generalkurien. Han restrukturerte sekretariatene, inkludert opprettelsen av nye stillinger og en kommisjon.

Den 2. oktober 2016 samlet generalkongregasjon 36 seg i Roma, innkalt av generealsuperior Adolfo Nicolás, som hadde annonsert sin intensjon om å gå av i en alder av åtti år. Han ble etterfulgt av Arturo Marcelino Sosa Abascal SJ (f. 1948) fra Venezuela, som ble ordenens 31. general, den første fra Latin-Amerika.

Kilder: jesuitas.ec, en.wikipedia.org, Zenit 21. januar 2008, reuters.com, catholicnewsagency.com, express.org.au, whispersintheloggia.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. mars 2013 - Oppdatert 2. oktober 2017