SZOKA Edmund Casimir (1927–2014)

nullKardinalprest. Tidligere erkebiskop av Detroit i USA (1981–1997); tidligere president for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten (1997–2006).

Født: Edmund Casimir Szoka ble født onsdag den 14. september 1927 i Grand Rapids (bispedømmet Grand Rapids) i Michigan i USA. Foreldrene var Casimir Szoka, en polsk immigrant, og hans hustru Mary. Han fikk sin utdannelse ved St. Michael School i Muskegon. Deretter begynte han på bispedømmets seminar St. Joseph's i Grand Rapids, seminaret Sacred Heart i Detroit og St. John's inter-bispedømmelige seminar i Plymouth, alle i staten Michigan.

Prest: Han ble presteviet den 5. juni 1954 i Marquette i Michigan. Han utførte pastoralt arbeid som hjelpeprest i sognet St. Francis i Manistique i bispedømmet Saginaw, og i 1955 ble han sekretær for biskop Thomas Lawrence Noa av Marquette (til 1962). Mellom 1955 og 1962 var han også kapellan ved St. Mary's Hospital, og i 1956 ble han også kapellan for Sawyer Air Force base. Mellom 1957 og 1959 studerte han kirkerett ved Det pavelige universitetet Urbaniana i Roma.

Deretter dro han tilbake til hjemlandet og ble official ved det kirkelige tribunalet i Marquette (1960–1971) og ssistent for kansellisten (1962–1969). Han utførte også pastoralt arbeid som sogneprest i sognet St. Pius X i Ispheming (1962–1963) og i sognet St. Christopher's (1963–1971). Han fulgte biskop Noa til Det annet Vatikankonsils første sesjon i 1962. Han ble den 14. november 1963 utnevnt til pavelig æresprelat (en høyere monsignore-grad). Han var vikar for ordensfolk og generalvikar av Marquette (1968–1971), og i 1971 ble han bispedømmets kansellist.

Biskop: Han ble den 11. juni 1971 utnevnt til den første biskop av Gaylord i Michigan av pave Paul VI (1963–1978). Han ble konsekrert den 20. juli 1971 i Gaylord av kardinal John Francis Dearden, erkebiskop av Detroit. I 1972 ble han valgt til president for den amerikanske bispekonferansens 4. pastoralregion (til 1977). Samtidig var han skattmester og sekretær for bispekonferansen i Michigan.

Den 21. mars 1981 ble han utnevnt til erkebiskop av Detroit av pave Johannes Paul II etter kardinal John Dearden, som ble pensjonert. Han ble innsatt i embetet den 17. mai 1981. Han ble også president for administrasjonsrådet for provinsseminaret St. John i Plymouth og seminaret Ss Cyril and Methodius nær Orchard Lake. Han var også president for styret for bispekonferansen i Michigan, medlem av eksekutivkomiteen for det katolske universitetet, skattmester for den amerikanske bispekonferansen og medlem av en rekke andre av bispekonferansens komiteer for menneskelige verdier, biskoper, bispedømmer, provinser og økonomiske anliggender. Han deltok på den sjette ordinære bispesynoden høsten 1983.

Kardinal: Han ble den 28. juni 1988 kreert til kardinalprest av Ss. Andrea e Gregorio al Monte Celio av pave Johannes Paul II. Han ble medlem av Kardinal- og bisperådet i Statssekretariatets annen seksjon, Helligkåringskongregasjonen, Bispekongregasjonen, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Kleruskongregasjonen og Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv. Han ble medlem av kardinalrådet for studier av Den hellige Stol organisatoriske og økonomiske problemer i 1989.

Den 22. januar 1990 ble han hentet til Roma som president for Prefekturet for Den hellige Stols økonomiske anliggender. Han gikk av som erkebiskop av Detroit den 28. april 1990 og tok opp sine nye plikter i Roma den 25. juni 1990.

Han deltok på den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den første bispesynoden for Europa høsten 1991, bispesynoden for Afrika våren 1994, den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, bispesynoden for Amerika høsten 1997, bispesynoden for Asia våren 1998, bispesynoden for Oseania høsten 1998 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.

Han var pavens spesialutsending til den filippinske nasjonale kateketiske kongress i Manila i desember 1990, til Den hellige Stols dag ved den internasjonale utstillingen i Taejon i Sør-Korea i september 1993 og til feiringen av 400-årsjubileet for martyriet til de 26 japanske helgenene i Nagasaki i februar 1997. Han var pavens spesialutsending til seremonien for re-konsekrasjonen av katedralen i Minsk i Hviterussland i oktober 1997, til avslutningsfeiringen av 450-årsjubileet for den første evangeliseringen av Japan i Kagoshima i oktober 1999 og til tusenårsjubileet for erkebispedømmet Wroclaw i Polen i juni 2000. Han var pavelig delegat til åpningen av "Pope John Paul II Cultural Center" i Washington i USA i mars 2001.

Den 14. oktober 1997 ble han utnevnt til president for Den pavelige kommisjonen for Vatikanstaten, som består av fem kardinaler, og samme dag gikk han av som president for Prefekturet for Den hellige Stols økonomiske anliggender. Den 22. februar 2001 ble han president for Administrasjonen av Vatikanstaten etter at staten hadde fått ny konstitusjon, en stilling han hadde frem til 15. september 2006. Han nådde aldersgrensen på åtti år den 14. september 2007 og mistet dermed retten til å delta i det neste pavevalget.

Død: Han døde fredag den 22. august 2014 i Novi nær Detroit i USA etter lang tids sykdom, 86 år gammel.

Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, vatican.va - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

av Webmaster publisert 17.09.2007, sist endret 22.08.2014 - 14:11