Kapittel I: Den eukaristiske feirings betydning og verdighet

1. Feiringen av messen er en handling utført av Kristus og Guds folk, som er hierarkisk ordnet. Derfor er denne feiring selve kjernen i det kristne liv, både for Kirken som helhet, for lokalkirkene og for den enkelte troende. 1 Messeofferet er nemlig høydepunktet i den handling hvormed Gud i Kristus helliggjør verden. Det er den gudsdyrkelse som menneskene vier Faderen ved å tilbe ham gjennom Kristus, Guds Sønn. 2 I messen feires dessuten minnet om gjenløsningens mysterier, som i årets løp er ordnet på en slik måte at de på sett og vis blir gjort nærværende. 3 Alle de øvrige hellige handlinger og kristne gjerninger er knyttet til messen, har sitt utspring fra og står i sammenheng med den. 4

2. Det er derfor av den største betydning at feiringen av messen, eller Herrens nattverd, ordnes på en slik måte at prestene og de øvrige troende i stadig rikere mål får det utbytte av messeofferet 5 som Kristus Herren ville da han innstiftet sitt legemes og blods eukaristiske offer og betrodde det til Kirken, sin elskede brud, til minne om sin lidelse og oppstandelse. 6

3. Dette kan lett gjøres hvis man tar hensyn til hver enkelt forsamlings egenart og særlige forhold, og ut fra dette hensyn ordner feiringen slik at den leder de troende til en bevisst, aktiv og fullstendig deltagelse både med kropp og sjel, en deltagelse som er gjennomtrengt av tro, håp og kjærlighet. Det er dette Kirken ønsker, som messens egenart krever, og som er det kristne folks rett og plikt i kraft av dåpen. 7

4. De troendes nærvær og aktive deltagelse, som fremhever messens ekklesiale karakter 8, er undertiden ikke mulig. Allikevel beholder Eukaristiens offerhandling alltid sin virkning og verdighet, da det er Kristus og Kirken som handler 9. I denne handling yter presten alltid sin del til folkets frelse.

5. I likhet med hele liturgien, feires Eukaristien ved hjelp av synlige tegn, som nærer, styrker og uttrykker troen 10. Derfor bør man vise den største omhu ved valg og tilretteleggelse av de former og elementer som Kirken har godkjent, så man finner frem til det som passer til de berørte personers og steders egenart. Derved fremmer man den aktive og helhjertede deltagelse som best svarer til de troendes åndelige behov.

6. Den orientering som følger, har til hensikt dels å gi generelle retningslinjer, som det er gunstig å følge ved feiringen av Eukaristien, dels å oppstille regler for de forskjellige former for feiring av messen. 11 Ifølge Konstitusjonen de sacra Liturgia kan bispekonferansene for sine respektive områder fastsette normer som tar hensyn til tradisjon og tenkemåte i de forskjellige folk, land og grupperinger. 12