Uttalelse om genetikkens muligheter og risikoer

I løpet av de siste årene er det gjort svært store fremskritt når det gjelder kunnskapen om livets minste bestanddeler. Som følge av nyvunnet kunnskap, særlig innenfor genetisk forskning, håper man å kunne hjelpe pasienter som lider av uhelbredelige sykdommer. Disse vitenskapelige fremskrittene gir store forhåpninger og kan føre til mye godt for den enkelte pasient og for vår felles velferd. Men noen av de medisinske metodene vekker bekymring og utfordrer fellesskapets etiske overbevisning. For å kunne bedømme disse medisinske metodene kan vi ikke utelukkende reagere på en følelsesmessig måte, men derimot anvende allmenne objektive kriterier, for å bedømme hvert enkelt tilfelle. Vi håper at disse kriteriene skal kunne hjelpe oss til å kunne fatte en personlig avgjørelse i disse viktige spørsmål. Men vi ønsker også, ut fra vår kristne overbevisning, å bidra i den offentlige debatten om spørsmål som angår menneskehetens framtid.

Menneskenes ansvar: Mennesket er skapt i Guds bilde (1 Mos 1,26), og har fått i oppdrag å dyrke og forvalte jorden (1 Mos 2,15). Vi eier ikke, men forvalter av Guds skaperverk. Dette forvalteroppdraget innebærer frihet under ansvar. Vi har frihet til å utforske skaperverkets mysterier og å bruke jorden for å fremme den enkeltes og fellesskapets velfred. Men vi har også et ansvar ovenfor Gud og kommende generasjoner for å verne miljøet. Vi ser derfor med uro på utarmingen av det genetiske mangfoldet, som på lang sikt kan bli en fare for alt liv på jorden. Å patentere DNA-sekvenser, særlig fra mennesker, kan betraktes som et forsøk på å bemektige seg av Guds rett over alt liv. Livet tilhører ingen annen enn Gud.

Menneskets ukrenkelighet: Mennesket slektskap med Gud, som ble ytterligere styrket gjennom at hans Sønn Jesus Kristus ble menneske, innebærer også at hvert enkelt menneske er et unikt og uerstattelig individ. Hvert menneske er en person, et subjekt og besitter en iboende integritet fra det øyeblikket den enkelte unnfanges og frem til døden. Derfor må mennesket aldri kun gjøres til et middel. Innenfor enkelte omdiskuterte medisinske metoder "tingliggjøres" det menneskelige liv, dvs. det behandles som om det var en gjenstand. Å klone et menneske eller å fremskaffe embryonale stamceller gjennom å ødelegge et embryo, krenker menneskets fysiske integritet og gjør det kun til et middel for andres hensikter.

Alle mennesker har lik verdi: Genetikken utfordrer vår overbevisning om alle menneskers likeverd. Gentester (screening) må ikke lede til utilbørlig diskriminering. Menneskeverdet bestemmes ikke av genene. Alle mennesker uavhengig av helsetilstand har lik rett til å fødes, og til å nyte godt av lovmessig beskyttelse. Vi må verne oss mot en "eugenisk mentalitet" som kun gir rom for at de funksjonsfriske får fødes. En risiko består også i at genetikkens nyvinninger øker kløften mellom fattige og rike. Denne kostnadskrevende høyteknologien må ikke øke de friske og rikes makt over de fattige. Genetisk teknologi må komme alle til gode og fremme det felles beste i respekt for hvert enkelt menneskes integritet.

De nordiske lands biskoper

Den nordiske bispekonferanse
1. oktober 2002