Negative reaksjoner i iransk presse på pavens besøk i Tyrkia

Pavens apostoliske besøk til Tyrkia:

Benedikt XVI blir beskyldt for "islamofobi" og intrigemakeri med Bush og Blair. Pavens økumeniske innstilling blir sett på som en trussel mot islam, men mer spesifikt som fordømmelse av de spente relasjonene mellom shia- og sunnimuslimer i Irak og Iran.

En diskret men også negativ tone karakteriserer dekningen i iransk presse av pavens reise til Tyrkia. I kontrast til dette hadde offerfølelser og triumfalisme ("Paven ber om unnskyldning") vært førsteside og sentralt stoff i nesten alle iranske aviser etter Benedikts foredrag i Regensburg med hans sitat fra Manuel II Palailogos. "Spontane" gatedemonstrasjoner ble organisert med noen muslimske ledere som kritiserte pavens "islamofobi". Bare tidligere president Kathami og hans etterfølger Ahmadinejad hadde valgt ikke å kritisere foredraget.

Denne gangen fikk pontiffens besøk i nabolandet Tyrkia bare begrenset dekning. Redaksjonelle sider, som var nøye overvåket av Ministeriet for kultur og islamsk rettledning, drøvtygde det paven hadde sagt i Regensburg, men lot være å rapportere om hans klargjøringer ("de såkalte unnskyldningene"), melder nyhetsbyrået AsiaNews. Det generelle inntrykket som ble gitt av pressen er at Benedikt XVI virkelig lider av "islamofobi" eller det som verre er.

Selv om paven ikke lenger bruker tittelen "Vestens patriark", behandler den iranske pressen ham som en kloning (eller alliert) av Bush og Blair, som om ethvert trekk i USAs eller britisk politikk i seg selv er "kristent" eller Den katolske kirke er bare vestlig, sier AsiaNews.

Den reformvennlige avisen Iran News sier at "Islamsk-kristne relasjoner er på sitt laveste punkt siden korstogene" og at pavens besøk ses på som "kontroversielt og sensasjonelt", foraktet av det tyrkiske samfunn.

Den konservative Tehran Times skrev på forsiden: "Dialog med islam eller kristen allianse mot muslimer?"

Begge aviser understreket det faktum at Benedikt XVIs besøk hadde som hensikt å styrke kristen enhet og vinne større rom for kristne overfor den tyrkiske staten.

Overraskelsen uttrykt i iransk presse i forhold til kristen økumenikk og de stille anklagene om en anti-islamsk koalisjon, kan fortolkes på mange måter. I motsetning til mellom kristne, er det ingen økumeniske relasjoner mellom sunnier og shiiter, ingen forsøk på å få i stand noen form for enhet; i stedet er det en reell og åpen religionskonflikt muslimer imellom, skriver AsiaNews videre.

I Teheran er ikke situasjonen særlig bedre. De kristne har noen kirker, jødene har noen få synagoger, men sunniene har ingen moské som de kan kalle sin egen.

For sunnier som ikke ønsker å gå til en undergrunnsmoské, er den eneste muligheten til gudstjeneste å delta i fredagsbønnen i en utenlandsk ambassade (Indonesia, Saudi Arabia).

Dette kan forklare grunnen til at Irans Shiite-ledere ikke var særskilt glade for å iaktta uttrykkene for brorskap mellom katolikker og ortodokse, eller å høre Benedikt XVIs tale om religiøse minoriteters rettigheter, analyserer AsiaNews.

AsiaNews (4. desember 2006)