Maria-åpenbaringer i Alpene har fått kirkelig anerkjennelse

Over 6.000 katolikker deltok i søndagens høytidelige messe i Notre-Dame-du-Laus. Foto: AFP/GETTY

Paris, 5.5.2008 (KAP/KI) - For første gang siden 1862 har en fransk biskop offisielt anerkjent Maria-åpenbaringer. Biskop Jean-Michel di Falco av Gap og Embrun offentliggjorde søndag dekretet som anerkjente Maria-åpenbaringene som skjedde mellom 1664 og 1718 i Notre-Dame-du-Laus. Offentliggjøringen skjedde under en høytidelig messe som også ble overført på fransk fjernsyn (France-2).

Ifølge tradisjonen viste Guds Mor Maria seg i 1664 i den lille fjell-landsbyen Notre-Dame-du-Laus for en sytten år gamle gjeterjente, den ærverdige Benedikta Rencurel (fr: Benoîte) (1647-1718). Åpenbaringene gjentok seg rundt en gang i uken i en periode på 54 år, noe som betyr rundt 2.500 ganger. Benedikta Rencurel døde i 1718, 71 år gammel.

Valfartsstedet Notre-Dame-du-Laus i Alpene har siden vært besøkt av utallige pilegrimer, og for tiden kommer det rundt 120.000 i året. Biskop Di Falco skriver i dekretet at pilegrimene i denne tiden har vært begunstiget med utallige nådebevis. Åpenbaringene i Notre-Dame-du-Laus ble formelt anerkjent av Vatikanet etter tre års gransking av en kommisjon av teologer, historikere og psykologer. De forrige Maria-åpenbaringene som ble anerkjent i Frankrike, var i 1862 da åpenbaringene i Lourdes i Sørvest-Frankrike for den fjortenårige hellige Bernadette Soubirous (1844-79) i 1858 fikk kirkelig anerkjennelse. Det har vært antydet at Laus kan vokse til et nytt Lourdes, som i dag mottar rundt fem millioner pilegrimer hvert år.

Blant de fremtredende kirkelige skikkelsene som hadde en spesiell andakt for Vår Frue av Laus, kan vi nevne de hellige Eugenius de Mazenod (1782-1861), grunnleggeren av kongregasjonen Oblatfedrene eller «Misjonærer viet til tjeneste for Gud under den uplettede Marias beskyttelse» (Congregatio Oblatorum Missionariorum Beatae Mariae Virginis Immaculatae - OMI), og Peter Julian Eymard (1811-68), grunnlegger av kongregasjonen «Prestene av Det hellige Sakrament» (Congregatio Presbyterorum a Sanctissimo Sacramento [Societas a Sanctissimo Sacramento] - SSS), også kalt eukaristinerne eller sakramentinerne, samt Dom Jean-Baptiste Chautard (1858-1935), abbed av Sept-Fons.

Benedikta Rencurel var medlem av dominikanernes tredjeorden (Tertius Ordo Sancti Dominici - TOSD) og er gravlagt i basilikaen i Notre-Dame-du-Laus. Den salige pave Pius IX (1846-78) anerkjente den 16. oktober 1872 hennes «heroiske dyder», noe som ga henne tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Pave Leo XIII (1878-1903) ga den 18. mars 1893 den helligdommen som ble bygd i Notre-Dame-du-Laus, rang av Basilica Minor, «mindre basilika».

Kathpress/The Telegraph/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (5. mai 2008)