Innføring av bispedømmevåpen og segl for Tromsø stift

Tromsø stifts våpen

Enhver biskop fører et «bispevåpen» (våpenskjold). Dette består vanligvis av biskopens personlige våpen og bispedømmevåpenet. For Tromsø stift/Den katolske kirke i Nord-Norge har utfordingen vært at stiftet ikke hadde noe bispedømmevåpen.

Med bistand fra fagfolk og en lokal komite har bispedømmeadministratoren 3. mars 2009 fastsatt et bispedømmevåpen for stiftet.

Våpenet inneholder tre figurer: kompassrose, likarmet kors og lilje. Gull anvendes som metall og sort og rødt som farger. I tillegg har det som attributter mitra, bispestav og prosesjonskors.

Kompassrosen er motivert av seglet til Nordpolmisjonen (1855-69), en seglfigur som ble ført videre av Norges ap. prefektur. Dette både knytter an til viktig katolsk fortid, og det viser at reetableringen av Den katolske kirke på overordnet nivå (ikke bare på menighetsnivå) i landet vårt faktisk begynte i Nord-Norge (Alta), for først siden å bli utvidet til å gjelde hele landet, med Oslo som sentrum. Kompass minner om skipsfarten som historisk forutsetning for næringsvirksomhet, persontransport og derved menneskelig liv i landsdelen. Som retningsvi­ser kan det også være kirkelig symbol: Menneskene skal vises god retning og den rette vei i dette liv og med henblikk på det evige liv hos Gud. Det vil alltid være Tromsø stifts gudgitte kall. Jf. Sal 107, 6f., 23 og 30: «Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av de­res trengsler. Han ledet dem på den rette vei, så de kom til en by som var bebodd... Noen drog ut på havet med skip, drev handel på store hav... Han førte dem til den havn de ønsket seg til.»

Korset inne i kompassrosen stammer også fra Nordpolmisjonens segl og fjerner en­hver eventuell tvil om at vi her har med våpenet for en kristen innretning å gjøre. Jesu død på korset danner forutsetningen for troens liv i Kirken. Jf. 1.Kor 1, 18: «Forkynnelsen av korset, den lyder nok som dårskap for dem som går sin undergang i møte; men for oss som er på frel­sens vei er den Guds kraft.»

Liljen under kompassrosen minner om «M»-en i Nordpolmisjonens segl, og i begge til­feller har vi med et Maria-symbol å gjøre, noe som reflekterer at Nordpolmisjonen alt 5. de­sember 1855 av pave Pius IX var blitt stilt under vern av Jesu og Marias hellige hjerter, at biskopskirken i Tromsø (Vår Frue kirke) er en Maria-kirke, at stiftet er en katolsk innretning og at menneskene i Nord-Norge er kalt til å slutte seg til «alle slekter» som skal prise Maria salig (jf. Luk 1, 48). Jf. også Hos 14, 6: «Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje.»

Metallet og fargene er hentet fra de tre nordnorske fylkeskommuners våpen.

Gull fore­kommer i alle tre fylkesvåpen, enten i bunnen (Nordland) eller i figuren (Troms og Finn­mark).

Sort er relativt sjelden som våpenfarge, men forekommer i fylkesvåpenet for Finnmark fylke (bunn) og Nordland fylket (figur). Denne farge står i markant kontrast til gullet som derved blir desto mer fremhevet. Rødt som forekommer i fylkesvåpenet for Troms fylke, motvirker den litt dystre stemning som ellers kunne fulgt av den sorte farge.

Mitra og bispestav er de klassiske bispeinsignier (embetstegn). Plassert som attributter til våpen, sammen med et prosesjonskors, markerer de at det dreier seg om et bispedømmevå­pen. Likesom i selve våpenet anvendes også gull som metall i attributtene. I tillegg brukes her også rødt som «fôr» på baksiden av mitraens bånd, i mitraens kors og i rubinen i prosesjons­korsets midte.

Msgr. Torbjørn Olsen

Bispedømmeadministrator

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (10. mars 2009)

av Webmaster publisert 10.03.2009, sist endret 10.03.2009 - 11:26