100 år siden Norge fikk kirkelig ansvar for Svalbard

I dag (26. mai 2013) er det 100 år siden Den katolske kirke besluttet at den apostoliske vikar i Norge også skulle ha ansvaret for Svalbard, eller Spitsbergen som man den gang sa.

Dette var resultatet av en prosess som begynte et knapt halvår tidligere etter et møte (9. januar 1913) mellom biskope Johannes Fallize og utenriksminister Johannes Irgens. Biskopen ville hjelpe Norge i de mer eller mindre fastlåste forhandlinger om øygruppens statsrettslige stilling, og han fant det ganske påfallende at den kirkelige var "ingemannsland". Utenriksministeren grep begjælig denne mulighet til å oppnå en anerkjennelse av øygruppens faktiske og naturlige tilknytning til Norge.

Fallize sendte noen dager senere et langt brev til Vatikanet med sitt begrunnede forslag til ny kirkelig inndeling.

JUBILEUMSBOK: Vatikanet og Svalbard | The Holy See and Svalbard

Arkivmateriale fra Vatikanet som nå er blitt tilgjengelig, viser at det var den italienske kardinal Casimiro Gennari som fikk i oppdrag å forberede saken for Propagandakongregasjoen (egentlig: Den hl. kongregasjon for troens utbredelse; idag: Kongregasjonens for folkeslagenes evangelisering). Kardinalens betenkning endte opp i spørsmålsstillingen: "Om og eventuelt på hvilken måte det høver seg å opprette en ny misjon på øygruppen Spitsbergen; ved å betro forvaltningen til Norges apostoliske vikar. "

Mandag 26. mai 1913 ble saken behandlet i Propagandkongregasjonens generalkongregasjon eller generalrådsmøte. Spørsmålet ble besvart positivt. Samme dag mottok pave Pius X Propagandakongregasjonens sekretær i audiens, og paven godkjente straks generalkongregasjonens anbefaling.

Selve dekret fra Propagandakongregasjonen om pavens beslutning kalles etter innledningsordene "Septentrionum insulas" og er datert 1. juni 1913 (som siden gjerne er blitt regnet som beslutningens offisielle dato). Der heter det: "Øygruppen som heter Spitsbergen, blir å knytte til Det norske apostoliske vikariat nærmest som en integrert del av det ene og samme vikariat som fra nå av blir å hete Det norske apostoliske vikariat med Spitsbergen ."

Første verdenkrig satte stopper for videre forhandlinger om Svalbards statsrettslige stilling, og Svalbardtraktaten kom først i 1920/25. Man skal vel ikke ha overdrevne oppfatninger om pavens innflytelse forhandligene, men interessant er det at verdenssamfunnet bestemte seg for omtrent det samme mht. Svalbards verdslige stilling som paven ti år tidligere hadde bestemt seg for mht. Svalbards kirkelige stilling.

Propagandakongregasjonens dekret vakte en viss oppmerksomhet i norske media da det kom. Noen synes det var en merkelig kuriositet, andre så det nok som er viktigere dokument.

15. desember 1925, altså etter at Svalbardtraktaten var trådt i kraft, fikk vikariatet igjen nytt navn: Det norske apostoliske vikariat. (Det var først i 1931 at Nord-Norge og Midt-Norge ble utskilt som egne kirkedistrikter, og Svalbard fulgte med til Nord-Norge.)

Msgr. Torbjørn Olsen

Dekret:

S. Congregatio de Propaganda Fide

DECRETUM.

ARCIPELAGUS DE SPITZBERG VICARIATUI APOSTOLICO NORVEGIENSI ADNECTITUR.

Septentrionum insulas, quae arcipelagum vulgo de Spitzberg nuncupatum efformant, quaeque anteactis temporibus aut inhabitatae erant, vel etiam inhabitabiles censebantur, novissimis hisce annis quamplures undique, praecipue ex Russia, Dania, Suecia, maxime vero ex Norvegia, sive itinerum aut piscatus seu venationis desiderio, sive magis mineralium quae passim in insularum illarum visceribus inveniuntur negotiatione compulsi, iugiter frequentare coeperunt, quinimo haud pauci in eodem Arcipelago stabile sibi suisque familiis domicilium constabilierunt. Quo itaque Catholicorum illuc advenientium, vel illic degentium spiritualibus necessitatibus aliqua ratione provideretur, quoque Evangelii christiani praeconium in illis etiam tam dissitis regionibus omnibus praedicaretur, eminentissimi Patres huius S. Consilii a christiano Nomine Propagando, in generalibus comitiis die 26 p. e. mensis maii habitis, quae de illarum regionum tam spiritualibus quam politicis et oeconomicis conditionibus huic S. Congregationi per R. P. D. Ioannem Baptistam Fallize, vicarium apostolicum Norvegiensem, nuper relata fuerunt, rite in examen suscipere dignati sunt. Rebus itaque omnibus mature perpensis, attentisque votis a laudato vicario apostolico Norvegiensi, nec non a R. P. D. Alberto Bitter, vicario apostolico Suaeciae, huic eidem S. Congregationi panditis, unanimiter censuerunt: Arcipelagum vulgo de Spitzberg nuncupatum vicariatui apostolico Norvegiensi esse adnectendum, quasi partem integralem unius eiusdemque vicariatus, qui deinceps appellandus erit Vicariatus apostolicus Norvegiensis et de Spitzberg. Quam eminentissimorum Patrum sententiam in audientia diei 26 eiusdem mensis ab infrascripto S. huius Congregationis Secretario Ssm̃o D. N. Pio div. prov. PP. X relatam, eadem Sanctitas Sua in omnibus benigne adprobare et confirmare dignata est, ac praesens super re Decretum expediri mandavit.

Datum Romae ex aedibus S. Congregationis de Propaganda Fide, die 1 iunii, anno Domini 1913.

Fr. H. M. Card. Gotti, Praefectus

C. Laurenti, Secretarius

Den hl. kongregasjon for troens utbredelse

(Propagandakongregasjonen)

DEKRET.

ØYGRUPPEN SPITSBERGEN KNYTTES TIL DET NORSKE APOSTOLISKE VIKARIAT

De i nord beliggende øyer som danner øygruppen som heter Spitsbergen og som før i tiden var ubebodd, ja, endog ble betraktet som ubeboelige, er i disse siste år begynt å bli besøkt regelmessig av mange folk fra alle kanter, særlig fra Russland, Danmark og Sverige, men fremfor alt fra Norge; de kommer enten som turister eller for der å drive fiske eller jakt eller i det øyemed å utvinne de mineraler som mange steder forefinnes i disse øyers skjød. Følgen er at ikke så få har satt fast bopel for seg og sine familier på denne øygruppe. For at det nå på noen måte kan sørges for de der ankommende eller bosatte katolikkers åndelige behov og for at det kristne Evangelium også kan forkynnes for alle i disse så avsides liggende områder, har deres eminenser i dette Hl. råd for kristennavnets utbredelse under generalrådsmøte den 26. mai d.å. drøftet det som den ærede msgr. Johannes Baptist Fallize, den norske apostoliske vikar, nylig har forelagt denne hl. kongregasjon angående disse områders så vel åndelige som politiske og økonomiske forhold. Etter moden overveielse av alle disse forhold og med hensyn til hva den omtalte norske apostoliske vikar og den ærede msgr. Albert Bitter, Sveriges apostoliske vikar, har foreslått for denne hl. kongregasjon, har kongregasjonens medlemmer enstemmig kommet frem til følgende: Øygruppen som heter Spitsbergen, blir å knytte til Det norske apostoliske vikariat nærmest som en integrert del av det ene og samme vikariat som fra nå av blir å hete Det norske apostoliske vikariat med Spitsbergen. Da denne deres eminensers oppfatning var lagt frem av denne hl. kongregasjons undertegnede sekretær i audiens den 26. s.m. for H.H. ved Guds forsyn pave Pius X, fant Hans Hellighet det på alle måter i sin godhet verdig til at han kunne approbere og bekrefte det, og han instruerte om at foreliggende dekret over saken skulle ekspederes.

Gitt i Roma, ved hovedkvarteret til Den hl. kongregasjon for troens utbredelse, den 1. juni i det Herrens år 1913.

Fr. G.M. kard. Gotti, Prefekt

C. Laurenti, Sekretær