Paven til familier: Husk hvor viktig dere er for Kirken og samfunnet!

— La oss huske de tre nøkkelordene for et liv i fred og glede i familien: tillatelse, takknemlighet, tilgivelse. 

Dette sa pave Frans under Angelusbønnen søndag på festen for Den hellige familie, der paven også trakk paralleller mellom Maria og Josefs flukt til Egypt, og familier av i dag som flykter fra sult og krig.

Les hele pavens appell under.

Kjære brødre og søstre, god morgen!

Denne første søndagen etter jul inviteres vi av Kirkens liturgi til å feire festen for Den hellige familie i Nasaret. Hver eneste julekrybbe viser oss Jesus sammen med hans mor Maria og Den hellige Josef i grotten i Betlehem. Gud ønsket å bli født i en menneskelig familie. Han ønsket å ha en mor og en far, akkurat som oss.

I dag fremstiller evangeliet Den hellige familie på den smertefulle fluktens vei, på søken etter tilflukt i Egypt. Josef, Maria og Jesus erfarer flyktningenes dramatiske tilstander, preget av frykt, usikkerhet og ubehag (jfr. Matteus 2, 13-15. 19-23). Dessverre kan millioner av familier i våre dager kjenne seg igjen i denne triste virkeligheten. Så å si hver dag får vi nyheter på TV og i avisene om mennesker som flykter fra sult, fra krig og fra andre alvorlige trusler, på søken etter trygghet og et verdig liv for seg og sine familier.

I land langt fra sine hjem, er det ikke alltid slik at flyktningene og innvandrerne ønskes velkommen, eller at de respekteres og får anerkjennelse for de verdiene de vitner om. Deres legitime forventninger møter komplekse situasjoner og vanskeligheter som til tider synes uovervinnelige. Derfor, mens vi nå betrakter Den hellige familie fra Nasaret som føler seg tvunget til å flykte, la oss tenke på de migrantene og flyktningene som er offer for avvisning og utnyttelse, som er offer for menneskehandel og slavearbeid. 

Men la oss også tenke på noen andre «flytninger». Jeg kaller dem de «skjulte flyktninger», de som innad i familier er flytninger: for eksempel de gamle, som til tider behandles som irriterende byrder. Ofte tenker jeg at et godt tegn for å vite hvordan det står til i en familie er å se hvordan barna og de gamle blir behandlet i dem.

Jesus ønsket å være en del av en familie som har erfart disse vanskelighetene, for at ingen skulle kjenne seg ekskludert fra Guds kjærlige nærvær. Flykten til Egypt grunnet Herodes’ barnedrap viser oss at Gud er der hvor menneskene befinner seg i fare, der hvor mennesket lider, flykter og erfarer avvisning og det å bli forlatt. Men Gud er også der hvor mennesket drømmer, hvor det håper på å vende tilbake til sitt fedreland i frihet, og hvor det kan ta egne valg for livet og for sin og sin families verdighet.

Når vi i dag betrakter Den hellige familie, la oss også tiltrekkes av enkelheten av livet i Nazareth. Det er et eksempel som gjør mye godt for våre familier, som hjelper dem til alltid å bli fellesskap av stadig større kjærlighet og tilgivelse, fellesskap der de erfarer ømhet, gjensidig hjelp og gjensidig tilgivelse. La oss huske de tre nøkkelordene for et liv i fred og glede i familien: tillatelse, takknemlighet, tilgivelse. I disse familier er det fred og glede: i familier hvor man ikke er selvhevdende, men ber de andre om «tillatelse» til å gjøre noe; i familier hvor man ikke er egoister, men hvor man lærer å si «takk»; i familier hvor man erkjenner at man har gjort noe galt og man lærer å be om «tilgivelse». La oss huske disse tre ordene, og la oss gjenta dem sammen: tillatelse, takknemlighet, tilgivelse.

Jeg vil også oppmuntre familiene til å merke seg hvor viktige de er for Kirken og for samfunnet for øvrig. Forkynnelsen av evangeliet skjer først og fremst gjennom familiene, for deretter å nå ut til dagliglivets ulike arenaer.

La oss med varme hjerter påkalle Den hellige Maria, Jesu mor, og Den hellige Josef, hennes ekteviede. La oss be dem om å opplyse, å trøste, å lede hver familie i hele verden, slik at de med verdighet og ro kan oppfylle den misjonen Gud har gitt dem.