Ny priorinne på Tautra

 «Gud gi oss å forbli små med åpne hjerter.» 

Sr. Brigitte.

 

priorinnen på Tautra beskåret.jpg

NY PRIORINNE:  Sr. Brigitte Pinot er valgt til ny priorinne for Tautra Mariakloster. Foto: Tautra Mariakloster / Linda Tøftum 

 

Torsdag i påskeoktaven, 5. April, ble sr. Brigitte Pinot valgt til ny priorinne for Tautra Mariakloster for seks år. Sr. Gilchrist Lavigne avsluttet sin termin dagen før.

 

Tekst: Sr. Hanne-Maria Berentzen OCSO, Tautra Mariakloster

 

Sr. Brigitte er fransk, og kom til Tautra fra et av våre kloster i Belgia i juni 2015. I fjor pinse avla hun løfte om stabilitet inntil døden i Tautra Mariakloster. Hun var nestleder, husmor og kokke i klosteret da hun ble valgt. Dessuten maler hun silkeskjerf som selges i klosterbutikken.

– Hva tenker du nå, sr. Brigitte? Spurte vi et par timer etter valget.

– Jeg tenker at det er en stor nåde for kommuniteten og for meg selv som viser enhet i mangfold: Vi kan leve sammen med mange ulike nasjonaliteter i kommuniteten. Med en fransk priorinne beveger kommuniteten seg varsomt fra Amerika til Europa. (Tautra ble grunnlagt fra Amerika i 1999, og de to tidligere priorinnene kom fra USA)

– Vi må jobbe mer med vår integrering i Norge, lære norsk med hjelp av nordmenn, og bruke språket mer oss imellom. Og, noen ganger drømmer jeg om at vi en gang i fremtiden kan lage et anneks-kloster, sende tre søstre til et annet sted i landet, der de kan leve et enkelt klosterliv og ta imot folk som kommer til dem.

Hvordan ser du på Tautra Mariaklosters rolle i en større sammenheng i Kirken i Norge?

– Jeg har bare bodd her 2 – 3 år, så jeg vet ikke så godt. Men som priorinne må jeg lære mer om det. Vi har veldig god forbindelse med biskopen og prestene, våre venner i Støttegruppen i Trondheim og med andre klostre. Sr. Anne-Lise Strøm fra Lunden ringte nettopp og gratulerte meg.

Hva er dine håp og ønsker for kommuniteten?

– At vi kan lære ydmykhet og tålmodighet i alt vi gjør og i alle våre prosjekter. Ett av dem er nå å bygge en ny fløy til klosteret, med en sykeavdeling for fire eldre, funksjonshemmede eller syke søstre som måtte trenge det, og fire ekstra celler som vil trengs for nye søstre som trer inn. Klosteret er bygget for 16 (maks 18) søstre, og nå er vi 14, og flere kvinner viser interesse for å tre inn.

– Hvis en kommunitet mister Gud av syne, er det fare for at den begynner å stole på egen kraft. Vi må handle i tro og håp, og selvfølgelig ta hensyn til våre begrensninger. Gud gi oss å forbli små med åpne hjerter, sier sr. Brigitte.

 

Les mer