Olsokforedraget 2019: På sporet av Jerusalem
Byplanlegger Cicignons herregård huset jesuittmisjon med eget kapell
DEN HELLIGE AKSE: 9. september 1952 fløy Widerøe over Hellig Olavs by og knipset dette bildet av en domkirke under oppføring. Legg merke til den hellige akse tegnet inn av byplanlegger og katolikk Johan Caspar de Cicignon fra Olavs grav (domen) via torvet og «Olav Tryggvason-monumentet» (reist i 1921) til Munkholmen med det gamle benediktinerklosteret Nidarholm viet St. Laurentius. Bildet er tatt mot nord. Foto: Vilhelm Skappel/NTNU UB
Antikvar Eystein Andersen lette etter Jerusalem midt i Trondheim-by. I årets olsokforedrag får du høre hva han fant.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
– Du skal foredra om Trondheims byplan fra 1681. Appellen slår meg ikke umiddelbart, så fortell meg: Hva fanget din oppmerksomhet og interesse?
– Byplanen fra 1681 er internasjonal og unorsk med sine flotte monumentale og brede gater. Det ga meg alt i studiedagene inspirasjon til å finne ut av hvilke ideer hos Johan Caspar de Cicignon som formet byen. Først nå i nyere tid har jeg imidlertid fått anledning til å jobbe mer med dette, nå sist i det internasjonale forskningsprosjektet Tracing the Jeruaslem Code ved MF – et prosjekt som søker å finne Jerusalems avtrykk i skandinavisk kulturhistorie. Jeg har lett etter slike avtrykk i Cicignons byplan, sier Eystein M. Andersen (bilde t.h.), årets olsokforedragsholder. Han er ekte trondheimsgutt og cand. philol. i historie med bl.a. kristendom og kirkehistorie i fagkretsen. Andersen har har arbeidet med forskning, undervisning, museumsarbeid og kulturminneforvaltning. Nå er han antikvar i Telemark fylkeskommune.
Nordens Versailles
I Olsokforedraget 2019 vil Andersen presenterer sitt bidrag til MF vitenskapelig høyskoles internasjonale forskningsprosjekt Tracing the Jerusalem Code om Jerusalems betydning i Skandinavisk kulturhistorie. Han vil svare på om vi kan finne Jerusalem i Trondheims gamle byplan.
Byplanlegger Johan Caspar de Cicignon (bildet t.h.) barokke byplan for Trondhjem er unik i Norge og sjelden i Europa. Hvorfor har det seg slik (at det er så få)?
– De aller fleste byer i både i Norge og Europa er mer eller mindre selvgrodde over tid. De store ideene om utforming av nye byer finner vi i perioden fra 1500 til 1700, men få av de kostbare og krevende ideene ble realisert. Det ble da gjerne de enklere renessanseplanene med sjakkbrettmønster som i Kristiansand. De grandiose barokke byene krevde mye, og er svært sjelden helhetlig utført som i Trondheim.
– Hva kjennetegner en barokk byplan?
– En barokk byplan er monumental og gjør byrommet til en teaterscene. Den kjennetegnes av brede og rette gater, gjerne i vifteform med bygninger eller annet som fondmotiv eller scenebakgrunn om du vil. Tenk f.eks. på Versailles i Paris, som ble bygd samtidig med Cicignons Trondheim, der gatene i byen stråler inn mot slottet.
By mellom dom og kloster
Trondheim brant 19. april 1681. Det begynner altså å bli noen år siden generalmajor Cicignon studerte ruinene av Trondheims gater og streder og tegnet byen på nytt sammen med assistent og generalkvartmester Anthony Coucheron.
Hva i Trondheims gater og streder kan vi se etter for å oppdage «barokken» i dagens bybilde?
– Det mest opplagte er de brede og rette gatene og det store monumentale torvet. Jeg vil imidlertid peke spesielt på Munkegaten som ligger med Nidarosdomen som fondmotiv i den ene enden og den gamle klosterøya Munkholmen ute i fjorden i den andre. Det er det mest monumentale og barokke byrom i Norge. Byen stråler inn mot Nidarosdomen og bretter seg ut som vifte fra den, forteller antikvar Andersen.
Cicignon og Coucherons byplan for Trondheim regnes for noe av det fineste det danske eneveldet frembrakte innen byplanlegging. I 1686 ble Cicignon utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.
Bestill plass nå
For å delta på årets nasjonale olsokfeiring, bruk dette bestillingsskjemaet.
Påmeldings- og betalingsfrist er 20.7.2019.
Tro hugget i sten
Byplanlegger Johan Caspar de Cicignon (1625 – 1696) var luxemburgsk adelsmann som tjenestegjorde som dansk-norsk general. Han var også sterkt troende katolikk i et relativt ny-luthersk Norge uten trosfrihet. Fikk han praktisere sin tro her til lands?
– Cicignon var heldig med sin nærmeste sjef, stattholder Gyldenløve. Han fikk ikke bare praktisere sin tro, men han var den siste som aktivt arbeidet for motreformasjonen i Norge. Dette er en svært spennende historie, som jeg kommer mer inn på i foredraget, sier Andersen.
Fra 1679 til sin død bodde Cicignon på gården Trosvik utenfor Fredrikstad. Rundt gården lot han stenhuggere prege inn i berg og stener ikke mindre enn 18 religiøse tekster (bildet t.h., foto: Mindre Alv). Én av dem lyder: «Denne kilde er for nabo og reisende / O helligste Trefoldighet gi av din kjære kristenhet / Alltid fritt vil bekjenne deg: En gud i tre personer.» Østfold fylkeskommune omtaler Cicignon-innskriftene som «... et kulturminne uten sidestykke i Norge». På gården bodde flere jesuittpatere i misjon som ble utstyrt med eget katolsk kapell.
Uten å røpe for mye, kan du si noe om hvordan hans katolske tro og dedikasjon satte preg på uttegningen av Trondheim-by?
– Et opplagt eksempel er selvsagt at han la byens hovedgate mellom St. Olavs gravkirke Nidarosdomen og det gamle benediktinerklosteret på Munkholmen og kalte gaten for Munkegaten. Cicignons katolske tro finner vi ellers bl.a. i hans bevisste bruk av tallsymbolikk. Jeg ble overrasket over omfanget og hvor tydelig det var. Her finnes referanser både til Jerusalem, Roma, jomfru Maria og Den katolske kirke! Det forteller jeg mye mer om i foredraget, sier Andersen.
Bestill plass nå
For å delta på årets nasjonale olsokfeiring, bruk dette bestillingsskjemaet.
Påmeldings- og betalingsfrist er 20.7.2019.
UTSIKT FRA DOMEN: Munkegata og havna sett fra Nidarosdomen under kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud 22. juni 1906. Fra domen og Norges evige konges grav skuer vi gjennom byen og mot Munkholmen. Foto: Erik Olsen/NTNU UB
Helhet og estetikk
Pave Sixtus V (1585 – 90) ledet arbeidet med Romas gjenoppbygging idet renessansen kulminerer i barokken, og er blitt stående som en stor fornyer av byplanleggingen. For sin innsats på dette området ble han gitt status som skytshelgen for USAs byplanleggere. Den mest komplette barokke byplanen finner vi nettopp i USAs hovedstad i Washington D.C.. Her tok den franske arkitekten Pierre-Charles L'Enfant utgangspunkt i plasseringen av enkelte sentrale bygningskomplekser og anla et rettvinklet gatenett som krysses av diagonale brede avenyer.
Hva mener du, kan de barokke byplanene ha noe å tilføre moderne byplanlegging?
– Ja, i dag er det et stort søkelys på detaljplaner på små områder som ses isolert fra sine omgivelser og sammenhenger. De barokke byplanene var det motsatte. Her tenkte man helhet, sammenhenger og estetikk. Det er noe som ofte savnes i moderne byplanlegging, sier antikvar og årets olsokforedragsholder Eystein Andersen.
Biografi: Eystein M. Andersen
- Eystein M. Andersen (f. 1977), fra Trondheim
- Cand. philol. i historie med bl.a. kristendom og kirkehistorie i fagkretsen
- Tilknyttet det internasjonale forskningsprosjektet Tracing the Jerusalem Code ved MF vitenskapelig høyskole. Bidrar med artikkelen «The Heavenly Jerusalem and the city plan of Trondheim 1681».
- Antikvar i Telemark fylkeskommune
- Frem til 2007 ansatt ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som museumsleder i Stiftsgården
- Antikvar, delforfatter og redaktør for Norges nominasjon av Rjukan-Notodden Industriarv til Unescos verdensarvliste på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet
Olsok 2019
- Program for Den nasjonale olsokfeiring 2019
- Velkommen til olsok 2019: Kongen er død. Hellig Olav lever!
Bestill plass nå
For å delta på årets nasjonale olsokfeiring, bruk dette bestillingsskjemaet.
Påmeldings- og betalingsfrist er 20.7.2019.