Sammen under Guds blå himmel

 

NEKS SOMMERLEIR: Deltagerne på NEKs sommerleir får en fin blanding av åndelig påfyll, foredrag, sosiale aktiviteter og selvfølgelig tid til å nyte sommeren sammen med katolikker på ca. samme alder. 

 

Tåken ligger tykt over Øyeren i morgentimene tirsdag 22. juli. Stillheten og den roen man finner når man speider ut over kapellet og Norges niende største innsjø, senker hvilepulsen. Vinden rasler i trærne som omkranser Oslo katolske bispedømmets leirsted, Mariaholm.

 

Tekst og foto: Kathrine Låver

 

Jeg setter kursen mot hovedbygningen, åpner døren og trer inn til en munter, men noe høylytt atmosfære. I fire dager er det Norges eldre katolikker (NEK) som har tatt over den lille katolske perlen litt utenfor Spydeberg.

 

Godt program 

Det klirrer i et glass, og leirsjef Nikoline Myklevik prøver å fange oppmerksomheten til de snakkesalige deltagerne. – Det er femten minutter til p. Erik starter sin morgenimpuls nede i peisestuen, informerer hun. Våre eldre katolikker er på leir, og de har et vel gjennomsnekret program med både åndelige, informative og sosiale aktiviteter.

 

FULLBOOKET: – Alle årene har vi har arrangert sommerleir er vi så og si fulltallig, sier leirsjef Nikoline Myklevik. Vi er for gamle til å dele rom, så det er viktig at vi ikke blir flere enn hva det er plass til på Mariaholm. 

 

– Det første vi gjør når vi planlegger leiren, er å finne datoer og så gå i gang med å lage programmet. Det er viktig at vi har et variert program med spennende foredrag, åndelig påfyll og tid til å bli kjent med hverandre, forteller Nikoline meg over en rask kaffekopp.

 

– Dere feirer i år 5-årsjubileum. Hvordan har disse årene gått?

– Første året lurte vi på om en slik sommerleir for oss over 55 år ville fungere i det hele tatt. Det trengte vi ikke å tvile på. Vi har hatt fulltallige leirer hvert år, og mange av de samme kommer igjen år etter år. Det er det katolske samværet som gjør det så attraktivt. Og så må du huske på at vi er oppi årene, og det kan være mange som ikke har så lett for å komme til kirken hver søndag. Da er det fint og kunne tilbringe noen litt enklere dager sammen med andre i lignende situasjon.

 

Morgenimpuls

BØNN: – Vi har aldri tid til å be, vi må ta tid, sier p. Erik Ruud.

 

Vel nede i peisstuen sitter deltagerne rundt leirprest p. Erik Ruud SM.

– En impuls er noe p. Rory og jeg pleier å tilby når vi holder retrett. Det er mange som tror at pensjonisttilværelsen er en rolig tilværelse, men slik er det kanskje ikke. sier p. Erik fulgt av en humrende latter som får meg til å føle at påstanden er nokså sann.

– Vi har alle gått en stund med vår Herre, og han har gått med oss, fortsetter han. – Derfor kan det være godt med noen nye impulser som vi kan dra frem i hverdagen.

P. Erik gir deltagerne noen tips om hva de kan gjøre for å senke pulsen og avlaste kroppen for de tunge bekymringene man går og bærer rundt på.

– Ta tid til å ta av deg bekymringssekken, og sett deg ned i fem minutters stillhet og bønn. Del byrdene dine med Jesus, oppfordret han.

 

Næring til kropp og sjel 

Når morgenimpulsen er ferdig, trekker alle ut til det strålende sommerværet. – Vi passer alltid på å bestille godt sommervær, og vår Herre hører oss, sier Nikoline. Det neste på programmet begynner ikke før kl. 16, så i mellomtiden kan deltagerne gå på tur, bade, spille krokket, lese, prate og slappe av. Jeg sirkler rundt for å hilse på.
 

– Hva er det beste med å være med på sommerleir, spør jeg noen av damene som sitter ute på benkene foran sovesalen.

– Jeg har vært med på alle fem leirene, og dette er noe jeg prioritere hvert år. Selv om vi er mange mennesker, finner jeg stillheten her ute. Vi innleder dagen med laudes og avslutter med vesper. Vi får åndelig påfyll, og ikke bare god mat, smiler Rønnaug Aaberg Andresen.

 

DAMENE PÅ BENKEN: T.V. Nikoline Myklevik (74), Ingrid Hamberg (66), Anita Magdalena Olsen, Gerd Marie Wullum (73) og Benedicte Persdatter Høst (67).

 

– Jeg var ikke med det første året, men de fire andre. Jeg flyttet fra Oslo til sommerbyen Halden, og der er det så flott at man ikke trenger å reise på ferie. Vi har ikke nettdekning her på Mariaholm, så det blir en naturlig detox fra den mobile verden. Vi får utrolig god mat og møter hyggelige mennesker. Leiren gir oss næring til både sjel og tanke, sier Benedicte Persdatter Høst.

– Også har vi hyggelig sosialt samvær på kveldene med katolske vitser, sang og dikt, fortsetter hun.

– Vil du være med igjen til neste år?

– Det er allerede satt opp i kalenderen.

 

Kveldene har blitt til dager 

Jeg fortsetter videre opp til fotballbanen hvor en gjeng spiller krokket.

– Visste du at det er de sosiale kveldene som startet NEK, sier Henri Maatje, medlem av Sommerleirkomiteen. – Vi møttes gjennom Pastoralrådet, eller andre fora som ble holdt her ute på Mariaholm. Det var alltid så hyggelig sosialt samvær på kveldene, og når man ikke lenger var aktiv i rådene, savnet man å treffes. Så ble NEK til, og kveldene har blitt til en sommerleir på to hele og to halve dager.

 

KROKKET: Fotballbanen fungerer også fint som krokketbane. F.H: Kjersti Hagenæs (65), Per Wullum (68), Gunnar Markussen (66), Henri Maatje (72) og Rønnaug Aaberg Andresen (81).

 

– Hva er årets høydepunkt?

– Idag har vi foredrag om middelaldermunkene på Hovedøya presentert av Karl Gervin, og imorgen skal vi besøke gamle Spydeberg prestegård. I forbindelse med fem-årsjubileet spanderer komiteen en bedre lunsj iløpet av utflukten.

 

Forfriskende dukkert 

Jeg fortsetter nedover skråningen forbi kapellet og ned mot badebryggen. Der har noen ivrige damer allerede hoppet ut i vannet. – Det er nok atten grader i vannet, tjue når man treffer en strømning, sier Hege Mouland opp til oss på bryggen.

– Badetrappen ble installert for to år siden. Det er noen forbedringer her hvert år, sier Anne-Mette Bjerkelund.

Som jeg har hørt av noen av de andre deltagerne, er ikke Mariaholm i utgangspunktet tilpasset til de som er litt dårligere til bens.

– I fjor ble det kjøpt inn lystette gardiner, og i år flyttbare benker. Det selges NEK T-skjorter og inntektene går til forbedringer, forklarer Anne-Mette videre. – Heisen tilpasset rullestol,  ble kjøpt inn med inntektene fra et lotteri vi hadde ute i menighetene, skyter Ewa Bivand inn.

 

FORFRISKENDE BAD: Badetrappen ble installert for to år siden, slik at alle som vil kan ta en forfriskende dukkert.

 

– Er det gjedder i vannet, spør en nykommer til badebryggen.

– Åja, og jeg husker en gang det skulle være prestemøte her ute. P. Nordbert Haunschild var så ivrig etter å fiske. Han fikk en stor gjedde som han kom til meg med og lurte på om han ikke kunne steke på kjøkkenet. Stekt gjedde er jo ikke noe godt. Det er så mye ben. Den eneste måten å spise den på, er å lage gjeddekaker. Men han stekte i vei, og ingen ville smake, forteller Elisabeth Golding fra den gangen hun bodde på Mariaholm som bestyrer. – Vi rekker et bad til før lunsj, så forsvinner hun uti vannet igjen.

 

Fellesskapet 

Jeg hører noen snakke engelsk, og snur meg og får øye på ekteparet Kristensen. – Min mann og jeg kommer til Norge hvert år for å være med på NEK-leir, sier Catherine til meg, på temmelig flytende norsk. – Vi bor egentlig i Florida, men det er så varmt der om sommeren at vi drar til Norge for å besøke familie – og være med på leir. Mannen min er fra Skien, og jeg fra England. Vi har tidligere bodd noen år i Norge.

 

FRA FLORIDA TIL MARIAHOLM: Ekteparet Kristensen har bodd i Florida i 37 år, men går ikke glipp av NEKs sommerleir. 

 

– Hva er det beste med å være med på leir?

– Jeg liker veldig godt at vi kan komme sammen og føle på fellesskapet som katolikker. Da vi giftet oss i 1982 i Norge, følte jeg meg veldig alene som katolikk. Nå er det ganske så annerledes. Vi støtter fortsatt den tidligere lokale menigheten vår i Porsgrunn, og en dag vi var der hang det en lapp inne i kirken med påmelding til sommerleiren, så tenkte vi at det kunne vært hyggelig. Leiren har en fin blanding av det åndelige og hyggelige aktiviteter. Og så får jeg praktisert norsken, sier Catherine og smiler.

 

Nye bekjentskap 

Chuc Thi Le sitter ved vannkanten og dupper føttene i vannet. – Du vil ikke bade, spør jeg.

– Nei, jeg kan ikke svømme, og det er veldig dypt.

SOMMERLIG: Chuc Thi Le fra Vietnam er med på NEKs sommerleir for første gang. Hun har bodd i Norge i over 40 år.

 

– Har du vært med på NEKS sommerleir før? 

– Nei, dette er første gangen. Jeg kjenner Turid og Julianne fra før, og de har mast på meg flere ganger om at jeg måtte melde meg på.

–Hva syns du så langt?

– Det er veldig hyggelig å være her. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker som jeg kommer til å holde kontakten med når vi kommer hjem.

Så rant badetiden ut, og Karl Gervin var ankommet Mariaholm for å holde foredrag. 

 

Leirprest for unge og eldre

Neste dag var det utflukt til Spydeberg gamle prestegård. Der var det omvisning og foredrag om stedets historie og sognepresten Jacob N. Wilse som hadde særdeles grønne fingre. Hagen rundt gården, kalt Formalhaven, er gjenskapt etter hans ånd til både pryd og nytte.  

 

LEIRPREST: P. Erik Ruud SM har vært med på NEK sommerleir to ganger som leirprest. 

 

– Hvordan er det å være leirprest for Norges eldre katolikker, p. Erik?

– Jeg syns det er veldig fint. De har levd lenge og hatt sin tro med seg. Det er fint å høre historier om det de har opplevd og er opptatt av. Jeg trives veldig godt, og det er en fin og livlig gjeng. Dette er andre gangen jeg er med NEK, men jeg er nesten hvert år med Norges Unge Katolikker.

– Hva er den største forskjellen mellom å være leirprest med de unge og de voksne?

Det er litt mer fart på de yngste. De vil gjerne at presten skal være med på alle aktivitetene, og det kan være mer fysisk krevende. Men både barna og de godt voksne har sine fine sider.

– Hva vil du si til de som lurer på å bli med på NEKs sommerleir i 2020?  

– Da vil jeg si at dere må melde dere på tidlig, for det blir fort fullt. Det er en herlig opplevelse å være med på sommerleir.

 

FORMALHAVEN: I Wilsens hage på Spydeberg prestegård er det mye gode bær, frukter og grønnsaker og utforske.

 

Vel tilbake på Mariaholm var det igjen litt fritid før Aleksander Golding og Marta Skretteberg fra Caritas Norge kom for å fortelle om arbeidet til Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. I mellomtiden måtte en dukkert til i solsteken. Etter min smak var det litt vel friskt i vannet, men årets første bad er ihvertfall gjennomført.

 

Over for denne gang

FOREDRAG: Aleksander Golding åpner for en presentasjon om Caritas arbeid i Norge.

 

Den siste kvelden mimret deltagerne om årets opphold. – Mange har nevnt at sommerleiren er et viktig møtested. Der føler man seg som en del av den katolske familien. Man blir kjent med katolsk kultur, både ved messe og bønn, men også gjennom samtaler med leirpresten og de andre katolikkene. Det er rom for å dele tanker og le sammen. Og Mariaholm at et perfekt sted for dette, sier Ewa Bivand ved oppholdets slutt.

Datoer for 2020 er allerede satt og neste sommerleir vil bli fra 20. – 23. juli.

– Vi kan ikke utvide leiren hverken med antall deltagere eller dager, men jeg vil gjerne se noen flere menn, avslutter hun.

 

Da er det bare å vente på neste års påmelding, og bli med!

 

Se flere bilder:

Hele gjengen samlet

Badebryggen er et sosialt sted i solveggen.

Det er viktig og finne tid til bønn og stillhet på den måten man selv finner best.

Strålende sommervær

Deltagerne fikk servert lunsj på Spydeberg prestegård.

ALLTID ÅPENT: Messe ble feiret hver dag kl. 18.00. og kapellet sto åpen hele dagen for et stille pusterom. Foto: Gunnar Markussen

GOD MAT: Unni Tonerud (T.V) og Sigrid Fjeldbraaten disker opp med den gode maten på Mariaholm

 

SOSIALT SAMVÆR: Kveldene ble brukt til diktlesning, sang og fremføring av katolske vitser. Alle kan bidra med det de måtte ønske.  Foto: Gunnar Markussen.