Biskop Berislav Grgić hyrdebrev for fastetiden

Biskop Berislav Svalbard.jpg

ET STORT GODE: "Skriftemålet er et stort gode, hvor man på ny innlemmes i Kirkens levende felleskap, i Kristi legeme". Foto: Informasjonstjenesten Tromsø stift.

Kjære troende i Tromsø stift!

I 2018 skrev jeg til dere en betraktning om forsoning og tilgivelse. I år ønsker jeg å dele med dere noen tanker om skriftemålet.

 

Til en kvinne, som fariseerne ønsket å fordømme (og steine), sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg! Jesus fordømmer synden, ikke mennesket. Likevel, man må ikke skille sannhet fra godhet. Herren er god og rettferdig. Vi må elske ham fordi han er god og frykte ham fordi han er rettferdig.

 

Hvorfor skal vi gå til skriftemålet?

Jeg vil nevne to viktige grunner. For det første: Når man kneler, bøyer seg ned og med fullkommen anger og ekte kjærlighet til Gud ber om tilgivelse, da får man tilgivelse. Dermed faller vertikalen – forholdet til Gud – på plass. Dette har alltid vært Kirkens lære. Jeg gjentar: Hvis en troende med fullkommen anger, dvs. ikke bare for å unngå straff, men med ekte kjærlighet til Gud ønsker å forbedre seg, ønsker å omvende seg og ber om tilgivelse, da får han eller hun tilgivelse; Hvis man erkjenner å ha gjort det onde og bærer i seg et ekte og sterkt ønske om å opprette kjærlighet og rettferdighet og har god vilje til å gjøre det gode, da tilgir Gud.

 

«Ingen, Herre, selv ikke du, kan gjøre det som er gjort ugjort, men du, og bare du, kan vende også det onde til noe godt»

                                                                                                                                            (Katolsk bønnebok [1990], side 117).

 

Den andre viktige grunnen til at man behøver å gå til skriftemålet, er at synden ikke bare er noe personlig, noe bare mellom Gud og meg. Synden har alltid også en sosial, horisontal, dimensjon. Dette forholdet må også på plass. Med min personlige synd har jeg såret Kirkens ansikt, hennes felleskap, også når ingen andre vet om det. Syndens innvirkning på den sosiale dimensjonen, som ikke bare berører Gud, men også fellesskapet, nødvendiggjør altså skriftemål. Å forlike seg med Kirken er viktig. Derfor er skriftemålet et stort gode, hvor man på ny innlemmes i Kirkens levende felleskap, i Kristi legeme. For å oppnå dette, er prestens sakramentale absolusjon nødvendig.

 

I tillegg til disse to viktige grunnene ønsker jeg også å nevne en del andre tanker om skriftemålet. Fra Det gamle testamente: Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull (Jes 1,18) og: Salig den hvis synd er tilgitt (Salme 32,2). Fra Den første eukaristiske bønn: Gi oss del i deres [de helliges] samfunn, du som ikke dømmer etter fortjenester, men rikelig skjenker oss tilgivelse. Fra Den katolske kirkes katekisme: De som nærmer seg skriftemålets sakrament, oppnår av Guds miskunn tilgivelse for den krenkelse de har gjort seg skyldig i mot Ham, og samtidig forlikes de med Kirken, som de har såret ved sin synd, og som arbeider for deres omvendelse ved sin kjærlighet, sitt eksempel og sin bønn (nr. 1422). I skriftemålet viser det seg sannelig hva vi eier i navnet Jesus: Frelse.

 

Glem aldri at skriftemålet er oppstandelsens sakrament (sic!) (jf. KKK 976, 981) – etter at Jesus sto opp fra de døde, gav han sine apostler fullmakt til å tilgi synder: Så åndet han på dem og sa: ’Ta imot Den Hellige Ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt` (Joh 20,22-23).

 

Når den skriftende ransaker sin samvittighet, oppriktig angrer sine synder, bekjenner sine synder overfor en prest i skriftemålet, blir tildelt prestens absolusjon og er villig til å handle sanndru og rettferdig, da oppstår en åndelig-sjelelig forvandlingsprosses, slik at Herrens ord også her er gyldig: Din tro har frelst deg (Matt 9,22).

 

Ifølge Kirkens påbud skal enhver troende som har nådd skjells år og alder, i det minste én gang i året skrifte de alvorlige synder han er seg bevisst. Den som har en dødssynd på samvittigheten, bør ikke motta den hellige kommunion, selv om han føler oppriktig anger, uten på forhånd å ha mottatt den sakramentale absolusjon. (KKK 1457). Det er ingen forpliktelse å skrifte mindre alvorlige synder en gang i året, men Kirken oppfordrer oss til å gjøre regelmessig bruk av skriftemålet for å bli åndelig helbredet og vokse i nådens liv.

 

Også når du bestemmer deg for å gå til skriftemålet, sett da din lit til Herren og ha din lyst og glede i Herren. Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, og elsk ham og Maria! Måtte Maria - synderes tilflukt – be for oss og hjelpe oss! Amen.

 

Tromsø, askeonsdag 2020

Msgr. Berislav Grgić

Biskop av Tromsø

 

 

Les mer:

 

Les på polsk