Bildeserie fra årets seljumannamesse på Selja
KLOSTERRUINENE: Etter kveldsmessen 7. juli ba pilegrimene vesper, mens solen gikk ned over klosteranlegget fra 1100-tallet. «Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap», sier tidligere riksantikvar Jørn Holme om kloster- og helgenanlegget på Selja. Foto: Hege Askvik
I år 996/997 fant kong Olav Tryggvason relikviene etter seljumennene på Selja. Seljumannamessen feires den 8. juli hvert år, over hele Norge. Men det er kanskje litt ekstra spesielt å feire den på selveste øya. Det beretter i hvert fall årets deltagere. Her kan du se tilbakeblikk fra årets feiring.
Sigrid Undset kalte Sunniva-hulen på Selja for «Norges eldste kirketak». Den 7. juli, kvelden før seljumannamessen, feiret p. Pål Bratbak messe der med en liten gruppe pilegrimer. – For et sted! Da jeg gikk inn i hulen var det som om tiden stoppet opp, og jeg ble innhyllet i en dyp fred og glede, sier Bratbak.
«Fager kveldssol smiler over heimen ned. Jord og himmel kviler stilt i heilag fred.»
Guds fred hviler over benediktinerklosteret på Selja. Klosteret er et av de aller første i Norge, om ikke det aller første. På Selja, «den heilage øya», er den åndelige gravitasjonskraften formelig til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.
SUNNIVAKIRKEN: Utsikt fra Sunnivahulen der seljumennene led martyrdøden. Ser du den korsformede skyen i bakgrunnen? I forgrunnen ses Sta. Sunniva-kirken der Sunnivaskrinet stod i nesten 200 år, inntil relikviene ble flyttet til Bergen i 1170. Foto: André Nguyen
PROSESJON: Feiringen av seljumannamessen 8. juli startet tradisjonen tro med prosesjon over den hellige øya. Til tross for at det var meldt regn, vind og 10-12 grader, deltok over 90 personer på den katolske seljumannamessen på Selja i år – en økning på om lag 50 prosent fra de foregående årene. Det ble både varmere vær og mindre nedbør enn meldt. Foto: Hege Askvik
VIKING: Barna og de unge var solid representert under seljumannamessefeiringen i år.
Her passerer prosesjonen den gamle vikingbosetningen på Bø. Foto: Hilde Cecilie Bøe Veldt
BOTSGANG: Klosteret nærmer seg. Mange av pilegrimene gikk i støvler,
noen gikk i joggesko, mens andre gikk barbeint, i botsgang. Foto: Hege Askvik
PREKEN: Dominikanerpresten p. Haavar Simon Nilsen holdt årets preken om Sankta Sunniva, seljumennene og den keltiske tradisjonen. Du kan lese hele prekenen her på katolsk.no. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
ENGLEKSE MUNKER:
Seljumannamessen ble feiret i ruinen av den gamle klosterkirken, viet til Englands første martyr, St. Albanus. Benediktinerklosteret på Selja ble grunnlagt av engelske munker. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
VAKKERT: Å se Jesus løftet høyt opp i været på nøyaktig det stedet der benediktinermunkene feiret denne messen hvert år i flere hundre år. Foto: Hege Askvik.
Prestene p. Haavar Simon Nilsen, p. Pål Bratbak, p. Tomasz Bazuła og p. Khiem Duc Nguyen la inn en ny tråd i en rik trosvev med over 1000 års historie på Selja.
KLOSTERTÅRNET: Fortsatt står klostertårnet på Selja, som et sterkt vitne om Norges første kristne tid. Herfra drar ingen uberørt. Selja gjør noe med deg. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
SALIG: SÅ salig blir man av å få feire seljumannamesse på Selja. Navnet Selja kommer av «den sæle øya», altså «den salige øya», «blessed island». Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
TUNOLD-GAARDEN: Tre katolske familier har kjøpt Tunold-gården på østsiden av Selja, for å sikre jord til at et nytt benediktinerkloster kan bygges på Selja. Etter seljumannamessen samlet mange pilegrimer seg på Tunold-gården til kirkekaffe med pølser. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Om seljumannamessen
Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
- Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene. Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024. Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.
- Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.