Opprop fra Kirke-Norge: Hjelp oss å gjøre kirken digital, Tono!

 

Innleggsforfatterne: «I løpet av de siste ti månedene har mange tatt tekniske sjumilssteg og lært seg mye om hva som må endres når formidlingen skal flyttes over fra fysisk til digital plattform.»

Skjermbilde 2021-02-01 kl. 11.26.19.jpeg

STRØMME-ÅR: Pga. koronapandemien strømmes flere messer, gudstjenester og andakter enn noensinne. Nå etterlyser representanter for norske trossamfunn enklere regler og fornuftige priser fra Tono, som forvalter lydfestings- og fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge

 

 

De som har laget musikk, skal få betalt når den fremføres i kirken. Derfor trenger vi et enkelt regelverk, fornuftige priser og et effektivt rapporteringssystem.

 

2020 satte fart på den digitale kirken i Norge. Direktesendte gudstjenester og videoandakter gikk fra å være noe som spesielt interesserte og kompetente menighetsfolk holdt på med, til å bli en naturlig del av det kirkelige tilbudet.

 

I løpet av de siste ti månedene har mange tatt tekniske sjumilssteg og lært seg mye om hva som må endres når formidlingen skal flyttes over fra fysisk til digital plattform. Der man søndag 15. mars 2020 var fornøyde med håndholdt mobilkamera og middels dårlig lyd for den harde menighetskjernen, leverer mange nå profesjonelle flerkameraproduksjoner som hvem som helst kan ha utbytte av.

 

En ny problematikk

I arbeidet med filmede gudstjenester, møter, andakter og andre digitale drypp av kirke i vanlige nordmenns nyhetsstrøm, er det imidlertid mye frustrasjon knyttet til musikkrettigheter. Dette skyldes nok i stor grad at de fleste ikke har trengt å forholde seg til dette før, siden åndsverkloven fastslår at «Et utgitt verk kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved religiøs seremoni» (§ 40).

Mangelen på kunnskap og bevissthet er menighetenes eget ansvar. Dette tar vi på alvor nettopp ved å løfte temaet så bredt vi kan

- Kirkearbeidere i opprop Loven sier imidlertid også at fritaket for vederlag (som i praksis betyr at staten betaler) ikke gjelder for «overføring ved kringkasting». Dermed har en helt ny problematikk tatt plass i norske menigheters hverdag, og mange har hatt spørsmål rundt dette, slik Vårt Land skrev om 14. og 19. januar. Dette har vi sett særlig inn mot jul i mer eller mindre koronastengte kirker.

Mangelen på kunnskap og bevissthet er menighetenes eget ansvar. Dette tar vi på alvor nettopp ved å løfte temaet så bredt vi kan, blant annet gjennom dette innlegget, og så er vi glade for at Tono tar ballen etter oppslagene i Vårt Land. «3 steg for klarering av gudstjenester på nett», publisert på tono.no 19. januar, er en god start.

 
Prisene er ikke tilpasset kirkene

Frustrasjonene handler imidlertid like mye om selve regelverket som hvordan det formidles. En betydelig hump i veien er at det er ulike regler for hvilken musikk som kan brukes i strømming og opptak. I en direktesendt gudstjeneste kan all musikk brukes, men i et opptak er det bare lov å bruke musikk fra trossamfunnets/organisasjonens egen salme-/sangbok dersom man ikke selv innhenter tillatelse fra den som har skrevet musikken. Det er både uforståelig og en kilde til ekstraarbeid og kanskje også ekstra utgifter.

En overkommelig årspris på fri bruk av musikk på digitale plattformer ville ha vært en stor befrielse for menighetene

Kirkearbeidere i opprop Frustrasjon nummer to handler om pris. Å sende en gudstjeneste direkte og la den ligge ute som opptak i én uke koster til sammen 800 kroner. Menigheter/forsamlinger som har kreativt overskudd nok til å utforske formater som ikke faller inn under begrepet «gudstjeneste», for eksempel en reportasje fra LysVåken, ungdomsfestival, eldretreff, misjonsbasar eller godhetsaksjon, må fra 1. januar i år betale en minstepris per produksjon på 1.944 kroner for inntil fem minutter med musikk.

Slike priser gir sikkert mening for helprofesjonelle medieaktører som sikter seg inn mot tusenvis, kanskje titusenvis av visninger. I Kirke-Norge snakker vi som regel om noen hundre visninger totalt, kanskje enda mindre. En overkommelig årspris på fri bruk av musikk på digitale plattformer ville ha vært en stor befrielse for menighetene - og en udiskutabel bestselger for Tono.

 
Skal få «rimelig betalt»

I Vårt Land 14. januar understreker Tonos kommunikasjonssjef Willy Martinsen at komponister og sangtekstforfattere «har rett på et rimelig vederlag for bruken av musikken deres». Dette er vi enige i. Som menigheter, kirkesamfunn og organisasjoner respekterer vi selvsagt opphavsretten, og vi verdsetter det arbeidet som ligger bak et musikkverk. Ingen skal være i tvil om at kristne forsamlinger ønsker å gjøre opp for seg og stimulere til produksjon av nye sanger som kan berike våre møter.

Dersom prosjekter droppes fordi prisen blir for høy, blir det ingen inntekter til opphavspersonene, samtidig som kirkenes digitale tilbud forvitrer.

- Kirkearbeidere i opprop Vår utfordring til Tono er å gjøre en ny vurdering av hva som er «rimelig». Selvsagt skal de som lager musikken, ha en bit av kaka, men de gjeldende prisene legger til grunn at kaka er langt større enn den i realiteten er. Tono vil tjene på å tilpasse prisene til den nye digitale virkeligheten og slik stimulere til bruk av musikk innenfor regelverket.

Dersom prosjekter droppes fordi prisen blir for høy, blir det ingen inntekter til opphavspersonene, samtidig som kirkenes digitale tilbud forvitrer. Det er verken kirkene eller Tono tjent med.

 

Trenger bedre rapporteringsløsning

Frustrasjon nummer tre er rapporteringsregimet. I dag må alle som sender en gudstjeneste og/eller legger den ut som opptak, rapportere hver sang i et skjema som lastes ned fra tono.no, fylles ut i Word og sendes tilbake på e-post. Dette oppleves som tungvint og gammeldags.

Derfor er vi glade for signalene fra kommunikasjonssjef Martinsen, som til Vårt Land uttaler at organisasjonen er «langt inne i et omfattende IT-prosjekt som vil munne ut i en digital og brukervennlig rapporteringsløsning».

På plussiden noterer vi at ansvaret for musikkrettighetene i gudstjenesteopptak og småproduksjoner fra nyttår er flyttet fra NCB til Tono, sånn at menigheter forholder seg til kun én rettighetsorganisasjon. Det er forenkling vi applauderer.

Innlegget ble først publisert i Vårt Land 31.1.2021 

 

Med hilsen

Alexander Gundersen, pastor i Hånes Misjonskirke

Anders Helset Eriksen, sokneprest i Ullern og Oppstad menigheter

Ann Christin Elvemo, sokneprest i Grønnåsen

Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek, kommunikasjonsleder i Frikirken

Arnstein Myklebust, kirkeverge i Ørsta

Atle Weibell, organistvikar og tekniker i Riska menighet

Bente Andreassen Pilskog, kirkeverge i Hareid

Christfried Kaul, kirkeverge i Ulsteinvik

Dag Nygård, spesialrådgiver i Norges Kristne Råd

Daniel Bjørlo, kantor i Våler

David Andre Østby, lovsangspastor i Filadelfiakirken og opphavsmann

Einar Drange, pastor i Metodistkirken i Fjekkefjord

Elina Karpinska, kantor i Namsos

Elisabeth Eriksen, fungerende sokneprest i Austmarka og ungdomsprest i Vinger

Endre Lorentzen, kantor i Strindheim

Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke

Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet

Erlend Karlsen, kantor i Elverhøy

Erling Neergård, kantor i Levanger

Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband

Geir Loftesnes, pastor i IMI-kirken

Geoffrey A. Holtmann, sokneprest i Randaberg

Gunnstein Endal, kirkeverge i Vestre Toten

Hans Rossiné, kommunikasjonssjef i Oslo katolske bispedømme

Hijoo Moon, kantor i Tromsø

Håkon Grotnes, kantor i Heimdal

Håvard Urhaug, streamansvarlig i ImF Straume

Ingelin Reigstad Norheim, lovsangsleder i Norkirken Nordhordland og opphavskvinne

Jan Einar Visnes, tekniker i IMI-kirken Kollektivet og Profetisk TV

Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier

Jim Foss, pastor i, Lyngdal Misjonskirke

John Yngvar Syvertsen, linjeleder musikk ved Ansgar bibelskole

John-Inge Rolfsnes, lovsangsleder i ImF Stord

Jostein Stråbø, kirkeverge i Volda

Jørgen Kristoffer Guntveit Svartvasmo, leder for fellestjenester i Asker kirkelige fellesråd

Kari Karsrud Korslien, diakon ved Diakonihuset Gjøvik

p. Khiem Duc Nguyen, sogneadministrator i Vår Frue kirke, Ålesund

Kjell Riise, sokneprest i Tromsø domkirke

Knut Moholt, pastor i Grimstad Misjonskirke

Kristin Eek, kantor i Steinkjer

Kåre-Bjørn Kongsnes, medlem av Tromsøysund menighetsråd

Lars Kristian Stendahl Gjervik, sjef kirkeliv, kultur og diakoni i Bergen kirkelig fellesråd

Lars Terje Vaaland, teknisk leder i Bogafjell menighet

Leif Ingvald Skaug, organist i Eidsberg og leder for Gospel Explosion

Linde Mothes, kantor i Tromsdalen

Lise Kleven, sokneprest i Sigdal

Marit Sævik Leinebø, kirkeverge i Herøy

Marius Storvik, leder av Kroken menighetsråd

Martin Daland, pastor i Skien Misjonskirke

Nikolas Fehr, kantor i AÌlesund

Nils H. Opsahl, kirkeverge i Tromsø

Oddgeir Nossen, kantor i Volsdalen

Per Ivar Nicolaisen, driftsleder gravplassforvaltning og IT-ansvarlig i Steinkjer kirkelige fellesråd

Peter B. Straumann, kirkeverge i Lillestrøm

Rigmor Hatlen, sang- og musikkarbeider i Molde indremisjon

Silje Johnsen, menighetsforvalter i Hillesøy, Sandnessund og Kvaløy menigheter

Siri Iversen, pastor i Flekkerøy Misjonskirke

Sissel Myklebust Mæland, kommunikasjonssjef i Sjømannskirken

Stein Bjarne Westnes, sokneprest i Bryn

Stein Bjørkholt, menighetsrådgiver i Misjonskirken Norge

Svein J. Veland, prest i Petrikirken menighet Synnøve Seibt, kantor i Kampen (Stavanger)

Thomas Aas Pedersen, pastor i Bryne Misjonskirke

Thomas Almnes, leder for videoproduksjon i Pinsekirken i Sandvika

Thomas Sæther, menighetsrådsleder i Metodistkirken på Grünerløkka

Tim Collins, kantor i Lillehammer

Tom Heskestad, leder for Norwegian Gurus of Tech

Tor Tjeransen, informasjonsleder i Syvendedags Adventistkirken

Torgeir Hauge, ungdomsveileder i Nærbø menighet

Torkil Skille, kantor i Byåsen

Trygve W. Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA

Vilhelm Viksøy, informasjonsmedarbeider i ImF Media

Yngvar Brekke, produsent i Elvebyen familiekirke

Øistein Øvergaard, daglig leder/styreformann i lovsang.no og lovsangspastor i IMI-kirken