Ny bok: Norske kristnes jødesyn og deportasjonen
Lanseres torsdag 28. oktober
OKKUPASJONSHISTORIKER: «Hovedhensikten er å belyse det norske folks syn på jødene frem til og med 1945», skriver forfatter og historiker Hans Fredrik Dahl i boken «Fra Golgata til ‘Donau’»s forord.
I sin siste bok på St. Olav forlag tar historiker Hans Fredrik Dahl mål av seg å fremstille hva kristne har ment om jødene gjennom tidene, som et bakteppe til begivenhetene under krigen.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
KRIG OG ÅND:
«Fra Golgata til ‘Donau’»
St. Olav forlag (2021)
Historiker Hans Fredrik Dahl lanserer nå boken «Fra Golgata til ‘Donau’» på St. Olav forlag.
– Hva tar boken opp?
– Boken beskriver først og fremst bakgrunnen for den norske kristenhetens syn på jødene frem til den fryktelige deportasjonen med «Donau» fra Oslo kai natt til 26. november 1942, samt hvordan kristenheten reagerte på okkupasjonsmaktens jødeforfølgelse. I det store og hele fremkommer det av Dahls bok at kristenfolkets protester – med biskop Berggrav i spissen – kraftfull og samlet, sier Kristine Dingstad, sjef i St. Olav forlag og bokhandel.
Var det noen forskjell hva gjelder konfesjon? Hvordan håndterte den katolske biskop Mangers okkupasjonen generelt og jødeforfølgelsene spesielt? Hva er bakgrunnen for at han ikke underskrev det såkalte «Hebreerbrevet» til Quisling, hvor man advarte: «Stans jødeforfølgelsen – i Jesu Kristi navn»? Var det uttrykk for bestemte holdninger, eller lå det helt andre ting bak? Hans Fredrik Dahls lille bok gir oss svar, lover forlagssjefen.
– Er de norske kristne og jødene et glemt tema blant okkupasjonshistorikere?
– Om Den norske kirkes respons er det skrevet en god del, ikke minst om biskop Berggrav og professor Hallesbys roller, men den katolske responsen har i stor grad vært uteglemt av historikerne. I 40-årene hadde man to religiøse minoriteter av betydning i Norge: jødene og katolikkene. Minoritetsperspektivet må med, soer Dingstad.
Protesterte mot Quisling
Boken er på 164 sider, er delt inn i syv kapitler, innledes forordet «Kring og ånd» og avsluttes av etterordet «De lange linjer».
– Handler boken om alle norske kristne eller vies katolikker og jøder større plass, siden boken kommer ut på Kirkens eget forlag?
– Dahls analyser av bakgrunnen for synet på jødene, gjelder i stor grad hele kristenheten. Dog er det aspekter som skiller konfesjonene her, for eksempel Luthers toregimentslære, som hadde innvirkning på Den norske kirkes respons. Den katolske biskop Mangers respons beskrives ikke i videre ordelag enn for eksempel Berggravs – det nye i denne boken er at han er med på lik linje, forklarer Dingstad.
Den midlertidige kirkeledelse i Den norske kirke protesterte i 1942 mot det norske naziregimets behandling av jøder i det såkalte «Hebreerbrevet».
– «Hebreerbrevet» ble stilet til ministerpresident Vidkun Quisling 10. november 1942, og var ført i pennen av Den norske kirkes midlertidige kirkeledelse; det ble lest opp i gudstjenestene over hele landet. Brevet var også undertegnet av biskoper, professorer ved de teologiske fakultetene, kristne organisasjoner og flere øvrige kristne trossamfunn. Brevet gikk skarpt i rette med det man den gang visste om aksjonen mot jødene, og hvordan denne aksjonen var underbygget av en hatefull antisemittisme i NS-mediene. Hva kirkeledelsen rent faktisk tok utgangspunkt i, var at mannlige jøder ble arrestert i henhold til en lov av 24. oktober 1942, og at deres formue ble beslaglagt. Foreløbig visste man ikke noe om deportasjonen, sier Dingstad.
Lansering 28. oktober
Hans Fredrik Dahls bok lanseres i HL-senteret, Villa Grande, på Bygdøy (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) førstkommende torsdag den 28. oktober kl. 18.
– Alle er hjertelig velkommen! Hans Fredrik Dahl vil i et innlegg særlig fokusere på biskop Jacob Mangers rolle under okkupasjonen. Deretter utvider vi blikket og ser på Den katolske kirke som helhets syn på jødene gjennom tidene. Dette er i stor grad en skammens historie, forteller Dingstad.
Programmet forøvrig består av biskop emeritus Ole Christian Kvarmes presentasjon av nylig avdøde Mette Nygårds forskning, som nylig utkom i bokform. Peder Solberg, én av SEGLs redaktører, legger frem noe av innholdet i 2020-nummeret, som var viet Kirkens relasjon til våre eldre brødre, som Johannes Paul II kalte jødene.
– Dessuten vil cello-virtuoset Birgitta Elisa Oftestad spiller Ernest Blocks ekstremt gripende jødiske sanger. Dette blir en kveld i ettertankens tegn, som alle bør få med seg! Det er ingen påmelding – møt bare opp, oppfordrer forlagssjef Dingstad.
Om Hans Fredrik Dahl
- Professor emeritus i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
- Har skrevet mange bøker om norsk kultur- og mediehistorie, blant dem NRKs historie i tre bind og Quislings biografi i to.
- Har vært knyttet til Pax Forlag og var i årene 1977 – 85 kulturredaktør i Dagbladet.
- I 2005 ga han ut «Kalt til stillhet – Min bror Dom Filip» og i 2019 boken «KARTEUSEREN – Tekster fra min bror Dom Filip».