Det nye kirkeinteriøret i St. Olav domkirke, Oslo, velsignet

Biskop Eidsvig: – Det overordnede mål har vært å bringe eksteriør, kirkerom og utsmykning i harmoni

IMG_1130.jpeg

I NY SKRUD: – Det nye interiøret fører kirken tilbake til sin opprinnelige prakt, forteller biskop Bernt I. Eidsvig. Han presiserer at det er godt innenfor rammene satt av Det annet vatikankonsil. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen 

 

Søndag 28. november velsignet biskop Bernt I. Eidsvig St. Olav domkirkes nye interiør: – Hele vårt bispedømme har glede av en vakker domkirke og en verdig liturgi, sa biskopen under søndagens høymesse.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Konsekrering av sidealterene vil skje senere, én gang for hvert alter; biskopen har ennå ikke bestemt seg for dertil egnet tidspunkt, ei heller om det skal legges ned relikvier i de nye alterene.

– På midten av 70-tallet ble domkirken utsatt for en stor ombygning, i det man oppfattet sin Vatikankonsilets nøkterne stil; gleden i menigheten over de forandringene, var nok like stor dengang som den er idag over forandringer, som går i motsatt retning. Det sier litt om teologi, om liturgi – og litt om smak. Den katolske kirke er en temmelig bred vei, og den søker ikke nøyaktig like uttrykksformer eller de samme tyngdepunkt i sin forkynnelse til alle tider, men den forblir i sin bredde og fylde katolsk, sa biskopen i sin preken, og trakk frem at bispedømmet er stolt over sin domkirke, over bygning og utsmykning – og over alle dem som tilsammen utgjør menigheten.

Den London-baserte arkitekten Anthony Delarue har tegnet altere, lesepulter og bispesetet. Det nye interiøret er i neo-gotisk stil og bringer kirken tilbake til sitt opprinnelige uttrykk. Trearbeidene utføres av anerkjente Ferdinand Stuflesser anno1875 i Syd-Tirol.

 

Se video av biskopens preken ved alter-velsignelsen 

 

Interiør med dybde

Arbeidene ble påbegynt for et par måneder siden, og har preget kirkerommet i bispedømmets hovedkirke siden.

– Jeg er meget tilfreds med resultatet av arbeidene. Når alt er på plass, er jeg sikker på at jeg vil bli strålende fornøyd. Det mangler ennå noe før restaureringen er fullført, forteller biskopen.

De to sidealterene er dedikert til henholdsvis Jomfru Maria og Hellig Olav: Mariaalteret er utsmykket med malerier av sentrale norske helgener, mens Olavsalteret prydes av Olavsarmen eller Helligdomsarmen og heraldiske våpen for sentrale steder, hendelser og personer.

– Hva betyr kirkens interiør for opplevelsen av messen?

– Kirkens interiør er den verdige ramme for messefeiringen. På alteret kommer Kristus til sitt folk.  Fra lesepultene opplyses troen med tekster fra Det gamle og nye testamente. Evangeliet og prekenen forkynner Jesus som Guds sønn og vår frelser. Guds folk tar imot budskapet, og svarer med å bekjenne sin tro på den treenige Gud. Kunsten forkynner også hvem Kristus er, og gir oss som forbilder Maria og de hellige. Guds folk mottar ikke bare forkynnelsen om Kristus; det er ham de mottar i kommunionen når de er forsamlet i kirken, sier biskop Eidsvig.

Over de nye altere henger to større lerreter, det ene er en kopi av Rafaels «Sixtinske Madonna», malt av den svenske grevinnen Sophie Adlersparre. Grevinnen hadde forært maleriet til dronning Josephine i 1847, og ble verdsatt til 1200 spesidaler, en anselig sum. Adlersparre konverterte til Den katolske kirke i 1854 og døde i 1862. Det annet lerret er en fremstilling av «Den gode hyrde» og kalles også «Jesu Hjerte-bildet». Kristus er kledd i presteklær som ble brukt i samtiden. Bildet kombinerer himmelfart­motivet, Kristus som prest, og hyrde­motivet. Kunstneren er ikke kjent. Se bilde av det originale alteret med «Den gode hyrde».  

 

IMG_1182.jpeg

MARIAALTERET: Mariaalteret er ennå ikke helt ferdigstilt; det mangler et krusifiks i midtpartiet og St. Hallvard skal forynges. Nå har ynglingen en oldings uttrykk. – St. Olav domkirke er bispedømmets hovedkirke, samlingspunktet for vår enhet. Så er den biskopens sete: Da må den se ut deretter, sier sogneprest Carlo Borromeo Le Hong Phuc. Han oppfordrer de troende til å gi generøst til oppgraderingen av bispedømmets felleskirke. Biskop Bernt I. Eidsvig til høyre i bildet. 

 

Fullfører langvarig prosjekt

I 2016 var det 160 år siden St. Olav domkirke ble innviet. Da ble kirkerommet fornyet ved at vegger og tak ble vasket og malt, det elektriske anlegget ble skiftet ut, det ble lagt flunkende fliser i koret og maleriene ble restaurert. I høst har nye oppgaver blitt utført:

– Vi fullfører nå et prosjekt som for 12 – 13 år siden blant annet begynte med en ominnredning av koret, utsmykning av alteret med antependier og ble fulgt opp av ny farvesetting av kirkerommet og nye benker, forklarer biskop Eidsvig.

Ennå gjenstår flere viktige arbeider: Biskopen skal ta stilling til om døpefonten også byttes ut. Olav-statuen skal flyttes et annet sted, hvor den passer bedre, og en ny kommer etterhvert også på plass.

– Vi har allerede en Maria-statue fra 1500-tallet, som vil gjøre seg godt. Den nåværende får en verdig plassering et annet sted, fortsetter han.

Den første del av renoveringsprosjektet ble beregnet til å koste kr 1,9 millioner, og ble finansiert av gaver og kollekter. Totalkostnaden for det nye interiøret, som ble velsignet søndag, er stipulert til ca. 2,7 millioner norske kroner. Det er biskopens håp at generøse gaver også denne gang vil betale for fornyelsen og forskjønnelsen av bispedømmet og menighetens hovedkirke.

– Hva vil du be de troene være spesielt oppmerksom på når de trer inn i kirkerommet?

– Jeg vil alltid anbefale de troende å la blikket ledes frem mot alteret som sentrum for vår messefeiring og mot tabernaklet hvor Herren er nærværende. Da er det tid for å knele ned for å takke Gud, for å be om hans hjelp og vern – og så be Maria om hennes forbønn, sier biskop Eidsvig.

 

Fornøyd sogneprest 

Sogneprest Carlo Borromeo Le Hong Phuc er glad for at de nye sidealterene er på plass og at prosjektet er gjennomført etter planen.

 – Hva vil du be de troende være ekstra oppmerksom på når de ser det nye interiøret?

– Jeg tenker mest på de praktiske ting, og jeg vil be folk om ikke å plassere blomster eller telys på sidealtere. Vann og varme kan nemlig føre til materielle skader.

 – Da vi snakket sammen sist sa du at «St. Olav domkirke er dessuten bispedømmets hovedkirke, samlingspunktet for vår enhet. Så er den biskopens sete: Da må den se ut deretter.», Synes du nå at domkirken ser ut som seg hør og bør? 

– Det var gledelig å se kirken var fullsatt da biskopen velsignet de nye sidealtere og feiret Den hellige messe. Feiringen var et godt bilde på de troendes kristenliv og det liturgiske liv i bispedømmet, med biskopen som sentrum, og at Guds hellige folk deltar fullt og aktivt i en og samme gudstjeneste, forenet i enstemmig bønn, sier St. Olav domkirkemenighets sogneprest. 

 

Gi en gave til fornyelsen av St. Olav domkirke 

Bankontonummer: 3000 51 41717 

 

Montasje av det nye interiøret i St. Olav domkirke, Oslo  montasje nye sidealtere.jpg

MARIA OG OLAV: Montasjen av domkirkens nye alterparti viser lesepultene, biskopsetets kanapé og sidealterene. Du kan bidra til fornyelsen av St. Olav domkirke ved kollekt eller å gi en gave til bankkontonummer: 3000 51 41717. Montasje: St. Olav domkirkemenighet / p. Josef Ottersen

 

Forklaring til montasjen:  

Mariaalteret er utsmykket med malerier av sentrale norske helgener:

1) Ærverdige Karl Schilling (1835 –1907), sjelesørger i barnabittenes ordenesdrakt og med et bilde av en monstrans i hånden.

2) Hellige Hallvard av Oslo (~1020 –1043), martyr i kappe med piler og kvernstein i armene. Bildet vil bli endret, slik at St. Hallvard fremstår som en ung mann.

3) Hellige Magnus Orknøyjarl (~1076 ~1117), kledt som kriger med hjelm og øks.

4) I det tomme feltet skal det etterhvert plasseres et antikt og verdifullt krusifiks.

5) Hellige Eystein av Nidaros (~1120 – 1188), biskop i messeklær, holder en bok med olavsmerket.

6) Hellige Torfinn av Hamar (1243 – 1285), biskop i kåpe stående i et skip, med roser over hodet.

7) Hellige Sunniva av Selja (900-tallet), kronet og med en sten i hendene.

 

Olavsalteret er utsmykket med heraldiske våpen for sentrale steder, hendelser og personer.

Venstre side:

1) Våpen for Pave Johannes XIX, som var pave på tiden for Olavs martyrdom.

2) Våpen for Canterbury erkebispedømme, som ble plyndret av Olav viking i 1011.

3) Våpen for London by, der Olav tok London Bridge i 1013.

4) Våpen for Rouen by, hvor Olav ble døpt.

5) Olavsøksen i midten

6) Tre lys, for visjonen ved Olavs dåp: «Lys! Lys! Lys!».

7) Mann i båt, for legenden om den gamle enken og ferjemannen.

8] Tre drikkehorn, for legenden om mjød, vin og øl.

9) Kornaks, for mirakelet på åkeren.

 

Høyre side:

1) Våpen for Southwark/London Bridge, for slaget ved London Bridge i 1013.

2) Kongeriket Norges riksvåpen.

3) Våpen for biskop Bernt I. Eidsvig.

4) Våpen for St. Olav domkirke.

5) Olavsøksen i midten.

6) Våpen for biskopen av Normandie, som konfirmerte Olav i Rouen.

7) Blod for helbredelsesmiraklene av blant andre Tore Hund.

8] Øye for helbredelsen av en blind.

9) Hånd og flamme for miraklet i eksil.

 

St. Olav domkirke 

  • Ferdigstillet i 1855 som den første katolske kirke i Norge etter reformasjonen. 
  • Innviet i 1856 av hoff-kapellan biskop Jakob Lorentz Studach. 
  • Kirken er én av de eldste katolske kirke i Skandinavia etter reformasjonen, Eldst er St. Ansgars kirke, domkirken i København, som ble påbegynt i 1840 og innviet Allehelgensdag, 1. november, 1842.
  • Helligdomsarmen / Olavsrelikvien ble overdratt til kirken, og ustilt der, olsoksøndagen 1862. 
  • Tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer.
  • Ble konsekrert i 1896. 
  • Fikk rang av domkirke 29. juli 1953. 
  • Fornyet med nytt kirkeutstyr i 1956 ved 100-årsjubileet. 
  • Restaurert under ledelse av arkitekt Thomas Thiis-Evensen i 1976.

 

Les også: