Krigen i Ukraina avslører en åndelig kamp

IMG_3903.JPG

FINNER STØTTE I GUD: Kirke, bønn, Bibel og fellesskap har vært viktige våpen i krigen mot Russland forteller (fra høyre) Pater Myron Kuspys, Oksana Biletska og Lesya Biletska. Her samlet under Ukrainas skytshelgen St. Josaphat Kuntsevych. Foto: Linda Therese Utstøl

 

– Det er ikke bare ukrainere og russere som kjemper, det er også en kamp mellom det gode og det onde, sier Lesya Biletska.

 

Tekst: Linda Therese Utstøl 

 

Den trykkende, bunkerlignende stemningen i St. Hallvard kirke er ufrivillig passende når tre ukrainere møtes til bønn i Oslo, mens tusenvis der hjemme gjemmer seg i kjellere, bomberom og på tbanestasjoner. Det er mandag kveld for en uke siden og den første dagen i fastetiden for Den ukrainske gresk-katolske kirke, men på grunn av situasjonen i Ukraina er de fleste utenfor den Russiske ambassaden for å demonstrere.

 

Takknemlige

Den 24. februar begynte Russland invasjonen av Ukraina, en betydelig eskalering av Den russisk-ukrainske krigen som har pågått siden 2014. Pater Myron Kuspys, Lesya Biletska og Oksana Biletska forteller at på vegne av ukrainere er de takknemlige for den støtten de har fått her i Norge. Også fra kirken.

Lesya: – Da angrepene kom var jeg glad for at jeg kunne gå i kirken etter jobb. Det var gudstjeneste i St. Olav hvor biskopen og mange prester var til stedet. Der møtte jeg flere andre fra Ukraina og kunne overgi hele denne komplekse situasjonen til Gud. Det var støttende for oss ukrainere at det var så mange mennesker til stedet. Det var en rørende messe, spesielt mot slutten da organisten spilte nasjonalsangen. Jeg gråt og så på de andre hvordan tårene bare trillet. Selv om det bare var noen noter var det så viktig. Jeg er takknemlig for at jeg er del av en kirke som ikke bare står på sidelinjen og ser på, men er aktiv i livet vårt.

Lesya jobber i barnehage og forteller at flere spør hvordan det går og sier at de er der for henne om hun vil snakke. Flere av mødrene og barna møter henne med tårer. Hun fikk en kjempestor plakat av det ukrainske flagget med hjerte på, som en av jentene hadde tegnet sammen med mammaen sin. Oksana jobber på skole og har fått lov av ledelsen til å sjekke mobilen oftere enn vanlig. Hun forteller at niesen hennes sender bekreftelser på at familien har det bra hver tredje time. Det gjør at hun kan slappe litt mer av, selv om ting kan endre seg fort.

 

MESSE PÅ TBANESTASJONEN 

Foto: Kiev erkebispedømme i Den gresk-katolske kirke  

274745403_5611955662153074_760670794995643058_n.jpgOksana: – Det er mye solidaritet og støtte i Ukraina også, folk ber hele tiden. Mange melder seg slik at bønnen kan vare 24-timer i døgnet. Når sirenene uler tar mødre med seg barna og og ber. Kirkene åpner for at folk kan gjemme seg i kjellerne, og det ringer i kirkeklokkene for å forsøke å overdøve sirenene. De forsøker så godt de kan å unngå panikk, og da hjelper bønn veldig. Vi kommer fra i vest Ukraina og der er det vanlig at alle går i kirken. Å gå i kirken er en del av livet, og nå ser vi hvor mye det hjelper.

– Hvilke bønner bes?
Lesya: – Rosenkransen og Jesusbønnen, den er kort, men bes om og om igjen: «Herre Jesus Krist, Guds sønn, miskunn deg over meg, en synder».

Oksana: – Det feires også messer overalt og prestene gjør en enorm innsats. Der det er mennesker i nød, der er Gud.

Lesya og Oksana forteller at for ukrainere har krigen allerede pågått i åtte år. Nå virker det som om resten av verden forstår at Putin er en fare. I dette finner de mye støtte.

Oksana: – Ingen brydde seg da Krim ble annektert. Det at Putin må stoppes har ukrainere snakket om hele tiden, men vi har ikke blitt hørt. Men nå ser alle andre det vi ser. Det er kanskje det eneste positive ved denne situasjonen. Det er ikke bare vårt problem nå, men et problem vi deler med hele verden.


Langt borte

Alle tre er fra vest i Ukraina og kan fortelle at familiene deres er relativt trygge, men det er rart å være så langt unna. Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre. For p. Myron blir situasjonen kanskje ekstra spesiell siden han hadde militærtjeneste i det ukrainske luftforsvaret.
– Hvordan er det å være her i Norge mens dette pågår?
p. Myron: – Jeg må innrømme at det koker litt. Jeg har nettopp snakket med en venn jeg var i militæret sammen med. Han forteller at det er så mange som melder seg frivillig til å kjempe, at i byen jeg er, Lviv, er det ikke ledige plasser. Militærbasene er fulle. I hovedstaden er det en annen ting.
p. Myron: – Når noen angriper deg med våpen, så må man bruke våpen til å forsvare seg. Men det er viktig å huske på at bønn har mye mer kraft. Og be kan vi gjøre her. I Bibelen taper alltid ondskapen, det onde har ingen egentlig makt i det store bildet.

 

Kirken i krisesituasjoner

Flere søker ly, trøst og styrke i kirken også i Norge. I det siste forteller Lesya og Oksana at de har sett flere nye ansikter. Oksana sier hun tror at de som kommer til kirken nå, forstår alvoret på grunn av denne veldig urettferdige situasjonen. De blir konfrontert med mange spørsmål og søker svar i kirken. Pater Myron forteller at flere nå kommer til messe og bønn, men at han håper det kan føre til noe varig.
p. Myron: – Man kan finne støtte øyeblikkelig i kirken for å få litt tro, be Gud hjelpe oss i en vanskelig situasjon, men hva hjelper det om tretti førti år om man ikke blir værende. Ondskapen blir kanskje dempet, men hvis man ikke gjør noe med seg selv, eller formidler til sine barn hva som er viktig, vil krigen bare fortsette.

– Hva vil dere si kan inspirere de som kommer til kirka som ikke er så praktiserende, som først nå ser behovet for tro, for Jesus og for kirken?

p. Myron: – I Bibelen finner vi eksempler på hvordan vi skal tenke. Slik det var med Moses da israelittene kjempet. Han sto og bad for dem, og så lenge han holdt hendene oppe fikk de kraft til å kjempe videre. Fra lørdag til søndag hadde vi overnatting i kirken med sakramentstilbedelse, for å være solidariske med de som sloss, lider og er redde i Ukraina.

Lesya: – På søndag etter gudstjenesten, leste p. Myron bønnen til erkeengelen Michael og salme 91. I vår tradisjon er det et veldig kjent ikon hvor han kjemper med sverd mot den onde djevelen, slangen. De som nå kommer i kirken som ikke nødvendigvis tror på eller skjønner dette med treenighet eller alle de katolske dogmene, vet likevel at det foregår en kamp mellom det gode og det onde. I denne bønnen blir vi minnet på at denne kampen er reell og viktig, ikke bare et bilde.

 

Bønn til erkeengelen Mikael

Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, vern oss mot djevelens ondskap og snarer.
Ydmykt trygler vi om at Gud må undertrykke den onde.
Og vi ber deg, de himmelske hærskarenes fyrste, om at du med den makt Gud har gitt deg, vil styrte i helvetet Satan og ondskapens ånder som streifer omkring i verden til sjelenes ulykke. Amen.


Salme 91

Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!»

Ja, han berger deg fra jegerens snare, fra pest som legger øde. Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly.

Hans trofasthet er skjold og vern. Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pilene som flyr om dagen, for pest som sniker seg fram i mørket, for sott som herjer ved middagstid.

Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, så skal ikke ulykken nå deg. Du skal bare være vitne til det og se at de ugudelige får sin lønn.

For du sier: «Herren er min tilflukt.» Den Høyeste har du gjort til din bolig. Du skal ikke rammes av noe vondt, og ingen plage skal nå ditt telt.

For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein. På løve og orm skal du trampe, ungløve og slange skal du trå under fot.


«Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg; jeg er med ham i nød og trengsel, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med
mange dager og lar ham se min frelse.»

 

Oksana: – For meg er fortellingen om David og Goliat ekstra sterk nå. Goliat som er så enormt stor og har masse makt, mens David bare har en slynge og troen på Gud. Jeg tenker på Ukraina som er så lite, men som heldigvis nå får masse hjelp. Jeg ser tydelig at Gud er på vår side og at vi ikke er alene. Jeg føler at Han er med oss selv om det er grusomme ting som skjer. Og jeg vet at vi ukrainere uansett kommer til å komme oss ut av det, og det kommer til å gjøre oss enda sterkere.

Lesya: – For troende tror jeg det er lettere å akseptere og leve med krigen fordi vi vet at vi har vunnet allerede. Gud har gitt sitt livet for oss. Vi vant Jesus Kristus for lenge siden. Dette er bare midlertidig. Nå ber vi og finner hjelp i bibelens fortellinger slik at vi skal komme oss gjennom det og for at ikke slike ting skal skje igjen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å leve uten å tro det er noe større som tar seg av situasjonen. Det må være kjempevanskelig for dem som ikke tror og bare er alene, som bare tror at våpen kan løse konflikten.

 

OMVENDELSEDe ber om Putins omvendelse
og en ny russisk regjering. Foto: Linda Therese Utstøl

IMG_3899.JPG
Kampen er ikke mot mennesker

Pater Myron forteller at de ber om at Gud skal omvende russernes hjerter slik at de reiser hjem og færre vil miste livet.
p. Myron: – Vi er bekymret for våre selvfølgelig, men også for russerne. Det er soldater som er 18, 19 år gamle som blir drept. Vi vet jo at de fleste er uskyldige, og at mange har blitt offer manipulasjon. Det er viktig å være bevisst på at vi ikke kjemper mot mennesker, vi vet at Putin bare er et redskap i satans hender. Flere prester har gått sammen for å be eksorsismebønn for Putin.

Lesya: – Vi synes synd på russere, jeg tror dette er en stor skam for mange. Vi skjønner russisk og skjønner godt hva som blir formidlet av russiske medier, det er løgn løgn, hele tiden løgn. Jeg tror at både en del mennesker i Russland og soldatene ikke vet hva som skjer. I følge det jeg vet blir mange soldater fortalt at de kommer for å frigjøre oss fra nazisme. De trodde ukrainere kom til å møte dem med blomster og jubel.

p. Myron: – Jeg tror sinne heller blir rettet mot andre nasjonaliteter som hjelper på grunn av penger eller maktkamp. Og på russerene om de ikke kaster ut regjeringen og forsøker å starte på nytt. Jeg blir ikke i sint på dem fordi de kom, men hvis de ikke kommer til å gjøre noe og bare fortsette å tro på løgn… Da blir det for meg enda vanskeligere å akseptere. De må alle sammen stå opp å gå mot regjeringen. De har mange gode og kloke mennesker som heller burde styre landet. Da håper jeg også at flere nasjonaliteter kan ha en sjanse til å bli frie fra Russland.

 

En verden som ikke styres av Gud

Pater Myron går også hardt ut mot kirken i Russland.
p. Myron: – Kirken i Russland er ikke en ekte kirke. Jeg snakker selvsagt ikke om alle troende, men hyrdene gjør bare som myndighetene sier. Slik har det vært fra Stalins tid og frem til i dag. Stalin forsto veldig godt at hvis de har kontroll over kirken så har de kontroll over en del av mennesket. Den russiske patriarken burde si fra når noe strider mot sannheten og rettferdigheten, ikke bortforklare og rettferdiggjøre umoral. Selv om de tror de er troende så bommer de. Vi må ikke lytte til prester som er hyklere, vi må ikke lytte til en patriark som lyver og sier ting som er i strid med Bibelen, eller president Putin som vokste opp i et ugudelig miljø og til slutt ble demonisk.

Pater Myron sier det er viktig å formidle hva som er essensielt ved kirken og med å være troende. Han er tydelig på at den egentlige kampen foregår mellom det gode og det onde, ikke ukrainere og russere. En kontinuerlig kamp som vi alltid må hente styrke fra Gud for å kjempe.

p. Myron: – Det er veldig viktig at folk husker på at det er umulig å leve som ekte menneske uten Gud. Man kan kanskje gjøre gode gjerninger, men på andre områder kommer man til å bomme. Og det medfører konsekvenser i fremtiden. Vi hadde besøk av en prest en gang som er rektor ved et katolsk universitet. Han fortalte at der må alle studere teologi, samme hvilket fagfelt de egentlig er på. Ikke alle som går IT, business, juss eller andre felter er like glade for dette. Det er dessuten mange som ikke er troende som går der. De velger katolske universiteter fordi det er en god utdanning, lite korrupsjon og fint miljø. Det er populært, men alle har obligatorisk teologi. I begynnelsen protesterer de. De tenker at de ikke trenger Gud, eller at teologi blir for fremmed og for vanskelig. Istedenfor å diskutere med studentene tar rektoren heller med dem til Auschwitz for å vise hva som kan skje om man bare stoler på seg selv og sin egen kunnskap. Man kan bli smart, bli god til å sette ting i systemer, men uten å kjenne sann visdom og det som egentlig er godt kan dette være farlig. For å gjøre det nazistene gjorde måtte man være veldig motivert og smart, men det var helt gudløst. Man kan ikke bare stole på menneskelig kunnskap. Da gjentar historien seg. Uten Gud kan man ende opp med å lage smarte systemer som utrydder mennesker.

 

Hvordan bidra?

Caritas Norge samler inn penger til støtte for Ukraina. Vippsnummeret er 91337 (merk: Ukraina).

Streamingplakat-Ukraina.png

Vipps til Den ukrainske forening i Norge er 718915. Lesya, Oksana og p. Myron oppfordrer de som ønsker å bidra med hjelpesending til Ukraina å levere: liggeunderlag, hodelykt, varme sokker og soveposer til St. Hallvard kirke på Tøyen. 

 

Les mer

 

Les mer

 

Les på polsk