Den synodale vei i Norden gjør de troendes stemmer hørt
Bispekonferansen har sendt rapport til Vatikanet
ÅPNE ARMER: – Hvis folk vil påta seg arbeidsoppgaver i menigheten, skal de selvsagt ønskes velkommen med åpne armer. Det håper og tror jeg også skjer, sier biskop Bernt Eidsvig.
— Vi klarte å bringe Den synodale vei til lokalsamfunnene og dermed involvere de troende, slik Den hellige far ønsket, sier biskop Czeslaw Kozon av København. Lederen av Den nordiske bispekonferanse er svært fornøyd med den høye deltagelsen fra de troende i de nordiske landenes menigheter.
24. august sendte Den nordiske bispekonferanse et sammendrag av svarene fra bispedømmene i de fem nordiske landene til Roma.
I det seks sider lange sammendraget kan du blant annet lese: «En følelse som ble uttrykt i nesten alle rapporter, var at menighetene savner enhet (unity).»
– Hva tenker du om det, biskop Bernt Eidsvig?
– Det er et synspunkt jeg møter forholdsvis ofte, særlig i de små menighetene: De var vant til at det var oversiktlig og at «alle kjenner alle». Når medlemstallet tre- eller firedobles, vil følelsen av enhet svekkes, sier biskopen og trekker frem at dette særlig vil være tilfelle når de nye medlemmene representerer mange og forskjellige kulturer og språk.
– Det gjør vondt å vokse, men veksten har mange gode sider også. De som går i kirken hver søndag, i omtrent samme messe, de har oftest ikke noe problem med dette. Hvorfor? Jo, de får med seg veksten gradvis og naturlig. Det er de som går sjelden i kirken som synes dette er et problem – og det blir enda større hvis du går i forskjellige messer, sier biskopen og fremhever at han først og fremst gleder seg over at vi blir flere katolikker i Norge:
– Det er et godt tegn – vi blir flere katolikker i Norge og Kirken vokser!
Et annet sted i sammendraget heter det: «Mange føler at selv om det er møter og anledninger til å snakke, blir de ikke hørt. Noen ganger ser det ut til at Kirken er langt fra virkeligheten i folks liv. Dette kan for eksempel vise seg i prestenes prekener; de kan være for abstrakte og knytter ikke Guds ord an til situasjoner folk kjenner seg igjen i, slik som familie, arbeid, forhold, økonomistyring, studier, sykdom, ensomhet og hverdagslige utfordringer.»
– Hva kan vi gjøre med dette?
– Når det gjelder prekenene, har jeg ett råd: Ta det opp med din prest. Fortell ham på en hyggelig og vennlig måte at prekenene kan gi deg mer hvis han justerer dem. Hvis prestene aldri hører disse tilbakemeldingene, kan de heller ikke ta hensyn til dem.
I sammendraget står det også at «Å bygge et fellesskap forutsetter deltagelse. ... Deltagelse, slik er det blitt tolket, betyr å inkludere legfolk i Kirkens beslutningsprosess.»
– Legfolk er allerede i stor grad inkludert i menighetenes arbeid. Hva nytt eller mer tenker du at det er aktuelt å gjøre?
– Jeg tror lokale forhold avgjør. I noen menigheter vil presten gjerne inkludere, men få vil være med. De troende har rett og slett ikke noe ønske om eller motivasjon til å bruke sin tid på Kirkens lokale anliggender. Andre steder vil mange være med, og da skal de selvsagt ønskes velkommen med åpne armer. Det håper og tror jeg også skjer, sier biskop Bernt.
Sammendraget er skrevet på engelsk, og innledes slik:
Dette er et sammendrag av den lokale synodale prosess, slik den har foregått i bispedømmene København, Stockholm, Oslo, Helsingfors og Reykjavik samt prelaturene i Trondheim og Tromsø, fra september 2021 til juli 2022.
Våre lokale kirker dekker territorium tilsvarende en niendedel av Europas samlede territorium. Her bor rundt 27 millioner innbyggere, hvorav ca. 1,5 prosent er katolikker. Vår Kirke er en minoritetskirke, spredt over et stort territorium med et utfordrende klima og med begrensede ressurser i én av verdens mest sekulariserte regioner. Den mest utbredte kristne referansen er protestantisk.
Prosessen startet i nesten alle bispedømmer med at det ble nedsatt en gruppe med ansvar for å koordinere og informere menighetene. Den samme arbeidsgruppen samlet svar og beretninger fra de troende.
For å sette i gang prosessen ble det enkelte steder holdt møter med personer fysisk tilstede; nettundersøkelser på forskjellige nettplattformer ble også brukt. Det må huskes at våre bispedømmer har et lite antall menigheter spredt over enorme områder. Noen ganger må de troende reise hundrevis av kilometer for å komme til nærmeste kirke.
Våre kirker er preget av internasjonalitet. Mer enn 100 nasjonaliteter er representert. Kommunikasjon er derfor utfordrende. Prosessen måtte ta hensyn til ulike etniske og språklige gruppers sætegenheter.
Det synodale arbeidet fokuserte på de ti temaene, som ble foreslått av sekretariatet. Noen bispedømmer tilpasset dem til lokale behov. Dette sammendraget følger de foreslåtte spørsmålene, og gir en kort redegjørelse for reaksjoner og svar som kom frem i diskusjoner blant de troende. De indikerer at Guds folk, samlet i bønn, følte Den Hellige Ånd inspirerende tilstedeværelse. Et sammendrag kan ikke rapportere alt, noen ting vil bli utelatt, men vi etterstreber å dele de viktigste temaene i de lokale kirkenes rapporter.
Les mer
- Hva er Den synodale vei?
- Den synodale vei: en lyttende kirke
- Naturrett og synodalitet: Kirken står alltid i spennet mellom det faste og det foranderlige