Erkebiskop av Nidaros hedret i Roma

 

20221128 Vespers at Santa Maria dell'Anima Church Daniel Ibáñez  2.jpg

ETTERFØLGER: Biskop Erik Varden av Trondheim ledet vesper (bildet) og avdukingen av minneplaten, som hedrer hans navnebror Erik Valkendorf. Foto: Daniel Ibáñez, EWTN

  

Mandag kveld 28. november ble erkebiskop Erik Valkendorf av Nidaros hedret av norske katolikker og lutheranere i Roma, på dagen 500 år etter at han døde her.

 

Tekst: Øivind Østang, Roma

 

I den tyske kirken Santa Maria dell’ Anima, like ved Piazza Navona, ledet dagens katolske biskop Erik i Nidaros, Erik Varden, vesper (kveldsbønn). Med seg hadde han den lutherske presesbiskopen av Nidaros Olav Fykse Tveit, den lutherske domprosten der, Ragnhild Jepsen, ledelsen for det tyske prestekollegiet ved kirken, representanter for de katolske biskopene i Oslo og Tromsø, ambassadør Johan Vibe og bofaste og tilreisende nordmenn og andre.

Minnetavlen over danskfødte Valkendorf ble avduket av biskop Fykse Tveit, før biskop Varden velsignet den.

– I sin tid, på sin vakt, fylte Erik Valkendorf bispeembetet med kontinuitet og fornyelse. Det ser vi i de mange initiativene han tok for å opprettholde, organisere og beskytte Kirken i Nidaros erkebispedømme – og dermed også i Norge, sa biskop Fykse Tveit.

Han viste til at Valkendorf fikk trykket liturgiske bøker for hele kirkeprovinsen, og gjennomførte en omfattende restaurering av oktogonen rundt høyalteret i Nidarosdomen.

 

Hugget i sten

Minnetavlen er hugget i et marmorverksted i Roma. Den er betalt av Trondheim katolske stift og Nidaros lutherske bispedømme. Den latinske teksten er forfattet av biskop Varden, og lyder slik i hans norske oversettelse:

 

«Erkebiskopen av Nidaros Erik Valkendorf Medlem av Den salige Maria av Sjelenes Kollegium. Han spredte, full av iver for Kristus, den katolske tro, lærte sitt folk å be, og vek ikke for kongens griskhet. Her i Roma døde han fromt den 28. november 1522. Miskunn deg over ham, Herre, for dine elskverdige tårers skyld. Styrk din kirke i hans hjemland i urokkelig trofasthet. Den 28. november 2022».

 

20221128 Vespers at Santa Maria dell'Anima Church Daniel Ibáñez  45.jpg

VELSIGNET: Biskop Erik Varden av Trondheim velsignet minneplaten etter presesbiskop av Nidaros Olav Fykse Tveits tale. Foto: Daniel Ibáñez, EWTN

 

Kirkens frihet først

Tirsdag morgen 29. november feiret biskop Varden rekviemmesse for Valkendorf i Santa Maria dell’ Anima. Varden omtalte Valkendorf som en biskop som satte Kirkens frihet fremst da kong Christian II trodde han kunne legge den under seg ved å gjøre sin kansler til erkebiskop i Nidaros.

Resten av tirsdagen ble erkebiskopen hedret med et internasjonalt symposium ved Det norske institutt i Roma. Forskere fra Norge, Danmark, Nederland og Italia belyste Valkendorf, hans samtid og arven etter ham: Francesco d’Angelo, Sigrun Høgetveit Berg, Espen Due-Karlsen, Øystein Ekroll, Vigdis Evang, Andrea Fara, Sigurd Hareide, Henning Laugerud, Erik Opsahl, Louis Sicking, Karen Skovgaard-Pedersen og Kristin B. Aavitsland.

 

30 års innsats

Trondheimshistorikeren Rolf Grankvist deltok i markeringene i Roma. Han har i mer enn 30 år arbeidet for at Valkendorf burde få sin minnetavle her i byen. Under et besøk i Vatikanet i 1997 tok Grankvist og biskopene Finn Wagle (luthersk) og Georg Müller (katolsk) saken opp i et møte med kardinal Edward Cassidy i Rådet for kristen enhet.

Et problem har vært at det ikke lenger er kjent hvor i Roma Valkendorf er gravlagt. Gravferden ble betalt av hans kjenning, nederlenderen pave Hadrian VI. Han ble selv gravlagt i Santa Maria dell’ Anima i september 1523, mindre enn et år etter Valkendorfs død.

 

Saken forts. under bildene

20221128 Vespers at Santa Maria dell'Anima Church Daniel Ibáñez  36.jpg

20221128 Vespers at Santa Maria dell'Anima Church Daniel Ibáñez  37.jpg

20221128 Vespers at Santa Maria dell'Anima Church Daniel Ibáñez  39.jpg

AVDUKINGEN: Presesbiskop av Nidaros Olav Fykse Tveit avduker minneplaten i marmor med tekst skrevet på latin av biskop erik Varden. Foto: Daniel Ibáñez, EWTN

 

ÅPNET SYMPOSIUM: Direktør Kristin B.
Aavitsland ved Det norske institutt i Roma. Foto: Øivind Østang

Unknown-5 2.jpegMedlem av brorskap

Siden 2017 har Den katolske kirke igjen vært med for å finne en løsning for et Valkendorf-minne, fra sensommeren 2021 under biskop Vardens ledelse. 

I oktober 2021 fikk direktør Kristin B. Aavitsland ved Det norske institutt i Roma og førstelektor Sigurd Hareide ved Universitetet i Sørøst-Norge, adgang til arkivene ved Det tyske kollegiet som er knyttet til Santa Maria dell’ Anima. Der fant de dokumentasjon som viser at Valkendorf var medlem av brorskapet der fra 1511. Etter dette ble biskop Vardens søknad om plass for en minnetavle i Santa Maria dell’ Anima, raskt innvilget.

 

Døde før pavemøte

Etter mer enn ti år i embetet og bare 15 år før den lutherske reformasjonen i Norge, kom Valkendorf til Roma tidlig i 1522. Han ville klage til paven over dansk-norske kong Christian IIs behandling av Kirken. Hadrian VI var blitt valgt før Valkendorf kom til Roma, men brukte såpass lang tid på komme til byen at 57-årige Valkendorf døde av sykdom før de to kunne møtes.

 25.november i år var det 98 år siden den første norske erkebiskopen som døde i Roma, Olav Trondsson, fikk sin minnetavle i Sant’ Agostino-kirken – bare et par hundre meter fra Santa Maria dell’ Anima. Trondsson døde 25. november 1474, og ble gravlagt i Sant’ Agostino.

Den siste erkebiskopen av Nidaros, Olav Engelbrektsson, døde i Lier i dagens Belgia 7. februar 1538. 21. mai 2003 avduket dronning Sonja en minneplate over ham i kirken der han er gravlagt, St. Gommarus.

 

MINNES: Slik ser minneplaten for
erkebiskop Erik Valkendorf ut. Foto: Lilli Stenius 

Unknown-4 2.jpegOm Erik Valkendorf

  • Født ca. 1465, død i Roma 1522.
  • Fra dansk adelsslekt som opprinnelig innvandret fra Tyskland
  • Teologisk utdannelse i Tyskland
  • Omkring 1490 ble han ansatt i danskekongens kanselli.
  • 16. august 1510 providerte pave Julius II Erik ham til erkebiskop i Nidaros.
  • Fullførte Nidarosdomens oktogon
  • Var den første i Norge som tok boktrykkerkunsten i sin tjeneste: «Missale pro usu totius regni Norwegie» (1519) og «Brevarium Nidrosiense» (1519). 
  • Kom i konflikt med kong Christiern av Danmark om Kirkens frihet, herunder skattfrihet og rett til å drive handel. 
  • Dro til Roma for å legge sin sak frem for paven og kom frem ved kyndelsmessetid, 2. februar 1522. 
  • Døde 28. november 1522, visstnok av den pesten som da herjet i Roma, før han rakk å møte paven.
  • Minneplate ble avduket i  Det tyske kollegiets kirke Santa Maria dell’ Anima 28. november 2022, på dagen 500 år etter hans død. 

 

 

 

Les mer