Pave Frans ber om fred i intervju med La Stampa

NTB_iZ7pU60pojw.jpg

VIL MEGLE OM FRED: Pave Frans står foran Klippedomen på Tempelhøyden i Jerusalem under et besøk til Det hellige land, 26. mai 2014. Foto: NTB / Reuters, Nir Elias

 

I et intervju med den italienske avisen La Stampa fornyer pave Frans oppfordringen om en global våpenhvile, advarer om at verden står på avgrunnens rand og sier at den nylige erklæringen Fiducia supplicans søker å inkludere, ikke splitte.

 
Tekst: Vatican News
Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

«Det var Oslo-avtalen – så klar – som kom med tostatsløsningen. Inntil denne avtalen blir realisert, er sann fred fortsatt langt unna.»

Dette er pave Frans' vurdering av hendelsene i Det hellige land, etter angrepene fra Hamas og krigen som ødelegger byene på Gazastripen.

Paven delte sine tanker med Domenico Agasso, en journalist med fokus på Vatikanet i den italienske avisen La Stampa, som ble publisert mandag 29. januar.

I forbindelse med de mange pågående konfliktene, inviterer pave Frans alle til å be for fred, og han uttrykte sin tro på at dialog er den eneste veien til en fredelig fremtid.

Han oppfordret alle parter til «umiddelbart å stanse bombene og rakettene og slutte med fiendtlige holdninger. Overalt.» Paven ba om en «global våpenhvile», fordi «vi står på randen av avgrunnen.»

 

Håp for Det hellige land og Ukraina

Paven forklarte at han er motstander av å definere noen krig som «rettferdig» og foretrekker å si at det er legitimt å forsvare seg selv, men sa at det er nødvendig å unngå å «rettferdiggjøre kriger, som alltid er feil.»

Han uttrykte frykt for en militær opptrapping i Midtøsten, men sa at han nærer et visst håp «fordi det pågår fortrolige møter for å forsøke å komme frem til en avtale. En våpenhvile ville allerede være en god løsning.»

Pave Frans pekte på kardinal Pierbattista Pizzaballa, den latinske patriarken av Jerusalem, som «en avgjørende skikkelse» som «gjør gode ting» og forsøker å megle.

Han sa at han snakker via videosamtale med Den hellige families katolske menighet i Gaza hver dag, og la til at «frigjøringen av israelske gisler» er en prioritet.

Når det gjelder Ukraina, minnet paven om oppgaven som er betrodd kardinal Matteo Zuppi, president for den italienske bispekonferansen.

«Den hellige stol forsøker å megle frem en utveksling av fanger og retur av ukrainske sivile», sa pave Frans. «Vi samarbeider spesielt med Maria Lvova-Belova, den russiske kommisjonæren for barns rettigheter, for å få hjemsendt ukrainske barn som er blitt tvangsfjernet til Russland. Noen har allerede vendt tilbake til familiene sine.»

 

NTB_Kdon3rJvpbQ.jpg

KALLER ALLE: Pave Frans hilser på folk under et møte med ansatte og ledere i den katolske TV-stasjonen TV 2000 og Radio inBlu i Vatikanet, 29. januar 2024. Foto: NTB / Reuters, Yara Nardi

 

Fiducia supplicans søker å inkludere

I intervjuet minnet pave Frans om at «Kristus kaller alle innenfra», med henvisning til erklæringen Fiducia supplicans som åpner for velsignelse av personer i irregulære eller likekjønnede parforhold.

«Evangeliet er til for å helliggjøre alle», sa han. «Selvfølgelig må det være god vilje. Og det er nødvendig å gi presise instruksjoner om det kristne livet (jeg understreker at det ikke er forbindelsen som velsignes, men personene). Men vi er alle syndere. Hvorfor skal vi lage en liste over syndere som kan komme inn i Kirken, og en liste over syndere som ikke kan være i Kirken? Dette er ikke evangeliet.»

Når det gjelder kritikken av dokumentet, bemerket paven at «de som protesterer kraftig, tilhører små ideologiske grupper.»

Han beskrev Kirken i Afrika som «et spesielt tilfelle», siden «for dem er homofili noe 'stygt' fra et kulturelt synspunkt; de tolererer det ikke.»

Han la imidlertid til: «Jeg har tillit til at alle etter hvert vil bli beroliget av ånden i erklæringen», som «tar sikte på å inkludere, ikke splitte. Den inviterer oss til å ønske folk velkommen og deretter gi dem tillit, og til å stole på Gud.»

Pave Frans innrømmet at han av og til føler seg alene, «men jeg streber likevel alltid fremover, dag etter dag», og la til at han ikke frykter splittelser.

«I Kirken har det alltid vært små grupper som gir uttrykk for en skismatisk natur. Man må la dem fortsette og forsvinne... og se fremover.»

 

Paven møtte Dikasteriet for troslæren

Pave Frans tok også opp reaksjonene på Fiducia supplicans under sitt møte med Dikasteriet for troslæren på siste dag av deres årlige samling, 26. januar.

Pave Frans fortalte medlemmene av dikasteriet at han ville komme med to poenger angående dokumentet. Det første var at «disse velsignelsene, utenfor enhver liturgisk sammenheng og form, ikke krever moralsk fullkommenhet for å bli mottatt.»

Det andre var at «når et par spontant henvender seg for å be om det, velsigner man ikke forbindelsen, men bare menneskene som har bedt om det sammen. Man velsigner ikke forbindelsen, men menneskene, og tar selvfølgelig hensyn til konteksten, følsomheten, stedene der folk bor og de mest passende måtene å gjøre det på.»

 

Les mer

 

 

Les mer