Bibelselskapet har innfridd ønsket om katolsk kanon
LENGE ETTERLENGTET: Heidi Øyma, forlagsredaktør i Bibelselskapet, forteller om bakgrunnen for utgivelsen av Bibel 2024 med katolsk kanon. Foto: Bibelselskapet
I februar 2020 skrev en gruppe kristne et åpent brev til Bibelselskapet med et ønske om en bibel som inkluderte de deuterokanoniske bøkene i «katolsk rekkefølge», og ikke som et tillegg mellom Det gamle og Det nye testamente. Med Bibel 2024, som lanseres med katolsk kanon fredag 15. mars, er ønsket innfridd. – Dette er en begivenhet, sier forlagsredaktør i Bibelselskapet.
Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Blant de mest etterlengtede bokutgivelsene i 2024 er Bibelselskapets reviderte utgave av Bibelen med katolsk kanon. Til forskjell fra tidligere utgaver inneholder den altså de syv «deuterokanoniske» bøkene (av gresk deuteros = «den andre») som finnes i katolske bibler, men ikke i protestantiske: Tobit, Judit, Visdommen, Sirak, Baruk, Første Makkabeerbok og Andre Makkabeerbok. De utgjør en forskjell på hele 238 sider, sier Heidi Øyma, som er forlagsredaktør i Bibelselskapet.
– Hva er bakgrunnen for at denne bibelutgaven blir utgitt nå?
– Bibelselskapet er økumenisk, både i Norge og internasjonalt. Målet er å betjene kirker og enkeltmennesker med bibler de kan og vil bruke. Men ikke alle bibler inneholder det samme. Det gamle testamente i katolsk og ortodoks tradisjon har flere skrifter enn Det gamle testamente i protestantisk tradisjon.
Forskjeller i Bibelens kanon
Ordet kanon (fra gresk) betyr bokstavelig talt «rettesnor», og viser til en liste over bibeltekster som Kirken har regnet som autoritative eller guddommelig inspirerte.
Protestantiske utgaver av Bibelen har færrest antall bøker i Det gamle testamente, med 39. Katolske utgaver har syv ekstra bøker, slik at antallet blir 46. Enkelte ortodokse utgaver av Bibelen har alle de katolske bøkene, pluss to ekstra: 3. og 4. Makkabeerbok. Noen har enda flere, som Jubileerboken og Enoks bok.
Flere forskjeller i tradisjonelle katolske utgaver av Bibelen: 1. og 2. Samuelsbok er regnet som 1. og 2. Kongebok, slik at 1. og 2. Kongebok blir til 3. og 4. Kongebok; Nehemja er regnet som Esras 2. bok; salmene i Salmenes bok er nummerert litt annerledes.
Alle kirkesamfunn anerkjenner 27 bøker i Det nye testamente som kanoniske. Martin Luther satte opp et skille mellom de bøkene som utvilsomt var kanoniske (homologoumena) og de som var omstridte (antilegomena). Bøkene i sistnevnte kategori sto for seg selv i Luthers oversettelse av Bibelen, og inkluderer: Hebreerbrevet, Jakobs brev, Judas' brev og Johannes' åpenbaring.
Foto: Bibelselskapet
Les mer på katolsk.no
– Nå får katolikker endelig en hel bibel, ikke en «nesten-bibel». I 2020 skrev en bredt sammensatt gruppe kristne, med Dag Øivind Østereng i spissen, et åpent brev til Bibelselskapets generalsekretær og styre med ønske om en slik bibel. Nå kan Bibelselskapet melde tilbake at ønsket er innfridd.
Øyma forteller at det i tillegg til katolikker også var ortodokse, pinsevenner og lutheranere blant underskriverne av det åpne brevet til Bibelselskapet.
Bøkene står i katolsk rekkefølge
– Har ikke de deuterokanoniske bøkene vært utgitt på norsk før?
– Jo, men for å få en komplett bibel har katolikker en god stund måttet kjøpe to forskjellige bøker. Og i tidligere utgaver på bokmål med alle skriftene mellom to permer, har bøkene vært sortert slik det har vært vanlig i luthersk tradisjon: De deuterokanoniske bøkene har vært plassert i midten, mellom Det gamle og Det nye testamente.
Øyma forklarer at man ved å plassere de deuterokanoniske bøkene for seg selv har signalisert at det var noe spesielt med dem, at de ikke hadde samme rang som de andre. De har også blitt kalt «apokryfe bøker» eller «apokryfene», et ord som signaliserer at de ikke tilhører en guddommelig inspirert («innblåst») kanon.
«Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.»
2. Timoteus 3,16–17 (Bibel 2011)
– Etter katolsk tradisjon er disse bøkene en fullverdig del av Det gamle testamente, og de står plassert innimellom de andre bøkene. I denne nye utgaven følger Bibelselskapet fullt ut katolsk tradisjon: Alle bøkene er med, og de står i «katolsk rekkefølge». På nynorsk har man aldri hatt noen utgave med alle disse bøkene mellom to permer, før nå.
Nødvendig med godt samarbeid
– Hvordan har samarbeidet fungert mellom Bibelselskapet og Den katolske kirke?
– Samarbeidet har vært godt og har dype røtter. På 1980-tallet var det kontakt mellom daværende biskop Gerhard Schwenzer i Oslo og Bibelselskapet i forbindelse med utgivelsen av en bibel på bokmål med de deuterokanoniske bøkene i midten.
– Et viktig steg ble tatt for drøyt ti år siden da Bibelselskapet bestemte seg for å oversette de deuterokanoniske bøkene til nynorsk. En viktig pådriver den gang var dominikanerpater Arnfinn Haram, som påpekte overfor Bibelselskapet at nynorskbrukende katolikker trengte disse bøkene. Dette resulterte i bokutgivelser i 2018, og la tekstgrunnlaget for å utgi en bibel etter katolsk kanon på både bokmål og nynorsk.
De deuterokanoniske bøkene på norsk
De syv deuterokanoniske bøkene som finnes i katolske bibler ble oversatt til bokmål i 1988 og utgitt samlet i én bok som Apokryfene. Bibelens deuterokanoniske bøker. I 2018 ble de utgitt med samme tittel i en ny oversettelse, denne gangen på både bokmål og nynorsk.
De deuterokanoniske bøkene kan også leses i sin helhet i Nettbibelen på Bibelselskapets nettside.
Les mer på Bibelselskapets nettside
- Apokryfene (nettbutikk)
- Nettbibelen (Bibel 2011)
– Det som gjensto, var å få finansieringen på plass. Løsningen ble at Oslo katolske bispedømme garanterte for et minimumsinnkjøp av bibler over et visst antall år. Biskop Eidsvigs vilje til å løse den økonomiske knuten har vært avgjørende for at prosjektet kom i mål.
Øyma forteller at bibler er dyre å lage, og Bibelselskapet ønsker av etiske og miljømessige hensyn ikke å produsere i lavkostland. Derfor er det nødvendig å sikre et minimumssalg, ellers går ikke regnestykket opp. I beregningene rundt dette har det vært god dialog mellom Bibelselskapet og Oslo katolske bispedømme, representert ved St. Olav forlag og bokhandel.
Bibel 2024: «Og Ordet ble kjøtt»
– På hvilke måter skiller den reviderte bibelteksten seg fra 2011-utgaven?
– Først kan jeg nevne at arbeidet som resulterte i 2018-utgaven av de deuterokanoniske bøkene, har påvirket arbeidet med 2024-utgaven. Oversettelsene her er godt samkjørte. 2024-revisjonen gjennomfører på noen områder mer konsekvent prinsipper som allerede ble vedtatt i arbeidet med Bibel 2011, for eksempel at man i større grad skulle forsøke å gjengi samme ord i grunnteksten med samme ord på norsk.
– Det er en måte å tenke oversettelse på som preger 1930-utgaven på bokmål og historisk, for eksempel i Hieronymus' Vulgata-oversettelse. Det har fått en synlig konsekvens for oversettelsen av det greske ordet sarx, som nå mer konsekvens oversettes «kjøtt». Ivrige bibellesere vil fort oppdage det i starten av Johannesevangeliet, der det nå skal stå «Og ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss» på bokmål i 1,14. På nynorsk: «Og Ordet vart kjøt og tok bustad mellom oss». En viktig del av revisjonen har handlet om å samkjøre bokmål og nynorsk.
HISTORISK KVELD: Biskop Erik Varden og Kristine Dingstad, forlagssjef i St. Olav forlag, er blant dem som skal snakke på lanseringen på Litteraturhuset i Oslo, fredag 15. mars. Foto: Bibelselskapet
Justeres for å passe i liturgien
– Hvilken rolle vil denne bibelutgaven komme til å få i Kirken i Norge?
– Forhåpentligvis vil mange katolikker kjøpe den! Teksten fra bokmålsutgaven kommer dessuten til å bli brukt i de katolske liturgiske bøkene som er i ferd med å bli produsert. Når de nye lesningsbøkene kommer, vil man høre store deler av denne bibelteksten i messen. Noen ganger vil teksten man da hører, avvike litt fra teksten i den trykte bibelen.
– Den katolske kirkes liturgikommisjon og Bibelselskapet har en dialog om justering av teksten slik at det som leses høyt, skal passe stilen i liturgien som helhet. Denne dialogen er en viktig del av historien om samarbeidet mellom Den katolske kirke og Bibelselskapet.
– Hvordan har reaksjonene vært fra katolikker på nyheten om utgivelsen?
– Folk er glade. Dette er en begivenhet. Samtidig har det allerede dukket opp spørsmål, for eksempel om det kommer en utgave med større skrift. Svaret her er at salget blir avgjørende. Muligheten for flere utgaver er avhengig av etterspørselen. Jeg er veldig spent på salget.
– Mange er også overrasket over at det er forskjell på bibler; de visste ikke at ikke alle bibler inneholder de samme bøkene. Så dette er en god anledning til å lære litt mer om bibel- og kirkehistorie.
Les mer
- Lansering 15. mars: Historisk kveld på Litteraturhuset i Oslo
- Liturgikommisjonen: Høring for nytt Missale Romanum på norsk er gjennomført
- Første «katolske» bibel på norsk