Abortforslaget: Dette berører helt prinsipielle spørsmål om menneskesynet i et samfunn og retten til liv

 

NTB_1ebwK4i4-xA.jpg

RETT TIL LIV: – Vår selvbestemmelse må nødvendigvis begrenses i møte med andres rettigheter, der retten til liv er den mest grunnleggende, skriver Fongen. Foto: Illustrasjonsfoto av mor og barn - barseltiden. Baby med kosedyr. Foto: Gorm Kallestad / NTB Modellklarert

 

Biskopene leverer sitt høringssvar på forslaget til ny abortlov

– En ytterst nødvendig og presis kritikk

Tekst: Marta Teresa Wade

 

I desember 2023 la abortutvalget frem et forslag til ny abortlov. Det står, blant annet, at det ønskes å utvide grensen for selvbestemt abort frem til uke 18. Kvinnens rett til å velge over sin egen kropp fremheves.

Forslaget har skapt mange reaksjoner og nå har Kirkens bisperåd, ved biskop Erik Varden og biskop Bernt, kommet med et offisielt høringssvar.

– Jeg synes det er en ytterst nødvendig og presis kritikk av forslaget til ny abortlov, skriver Maria Fongen, rådgiver i Kateketisk senter.

Hun mener at biskopene klarer å «avkle» forslagets dobbeltkommunikasjon, der «rett til selvbestemt abort t.o.m. uke 18 presenteres som ‘omsorg’ for kvinner, ‘styrking’ av deres autonomi og ‘rett’ til bedre oppfølging, mens det ufødte barnets liv og status som menneske ikke levnes den minste omsorg, men fornektes totalt». 

– Vår selvbestemmelse må nødvendigvis begrenses i møte med andres rettigheter, der retten til liv er den mest grunnleggende.

 

 MENNESKEVERD: Maria Fongen er takknemlig
 
for biskopenes høringssvar og understreker at dette handler
om menneskesyn i et samfunn. Foto: Petter Stocke-Nicolaisen

IMG_2218.jpeg 

Urolig endring

Biskopene viser til at alvoret ved å vurdere og utføre en abort ikke får plass inn i lovforslaget og at fokuset baseres på ens subjektive «preferanser og ambisjoner» (nr.23.1). Tanken om å holde «antallet svangerskapsavbrudd lavest mulig», som står i gjeldende lov, er også borte i den nye versjonen.

– Personlig, ikke minst som mor, opplever jeg disse endringene i menneskesynet som svært foruroligende. Lovgivningen åpner stadig mer opp for å kunne destruere menneskeliv på vilkårlig grunnlag – på subjektive følelsers flyktighet. Du får leve opp hvis du er «ønsket» og feilfri, men er du «uønsket» eller har behov for ekstra pleie og omsorg, har ikke samfunnet plass til deg. Uretten forankres i lovverket, skriver Maria Fongen.

Hun påpeker at tematikken er viktig fordi det berører helt prinsipielle spørsmål om menneskesynet i et samfunn og retten til liv.

 

Kan fortsatt sende høringssvar

– Hva kan vi kristne gjøre for å verne om det ufødte liv og kvinnen som bærer det?

– Med egne liv kan vi vise at et barn alltid kan tas godt imot. Vi kan vise gravide som er i en vanskelig situasjon ekstra omsorg, be for dem, stille opp med praktisk hjelp for å ivareta både mor og barn. Politisk kan vi bli flinkere til å etterspørre en lovgivning som sikrer gravide bedre oppfølging og en økonomi som gjør det mulig å forsørge en munn til, i tillegg til lovfestet livslang hjelp for barn som får påvist utviklingsavvik – slik at det ikke blir foreldrenes oppgave å slite seg ut på å søke om og dokumentere behov for helt innlysende hjelp.

– Vi kan også ennå rekke å skrive inn et kort og fyndig høringssvar i løpet av dagen: Høringer på regjeringen.no!, legger hun til.

Fristen for å sende inn høringssvar i dag, fredag 22. mars.