Søstrene på Grefsen: Påskeglede fra påskedag til pinse!
TID FOR LYSET: – Som St. Josephsøstre lever vi i gleden fra oppstandelsen – en glede som ikke overskygger mørket, men som gir lys og håp inn i det vi møter av livets gaver og utfordringer, sier sr. Anette Moltubakk C.S.J.
Julen varer ikke helt til påske, for derimellom kommer faste. Men påsken, derimot, varer så å si helt frem til pinse! Hvordan skal vi kunne holde på påske-feststemningen i hele 49 dager? St. Josephsøstrene svarer.
Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon
Etter påsken – den stille uke og den påfølgende påskeuken – går det 49 dager til vi kan feire pinse. Jesus sto opp, overvant døden, og vendte tilbake. Halleluja!
– Perioden fra påske til pinse blir markert spesielt gjennom tidebønnene og messen: Kapellene pyntes med blomster, og vi kjenner gleden over igjen å få synge ‘Halleluja!’ I et fellesskap med søstre fra ulike land og verdensdeler er det berikende å få dele og bli kjent med hverandres mattradisjoner og påskesanger, forteller sr. Anette Moltubakk C.S.J, provinsforstanderinne hos St. Josephsøstrene.
Hun forklarer at en sentral søyle i St. Josephsøstrenes spiritualitet, er kallet til å skape «enhet», både i fellesskapet med hverandre og i møte med andre mennesker.
– Foreningen med Jesus Kristus i eukaristien er vår viktigste kilde og inspirasjon til å møte hverandre og andre mennesker med et åpent sinn, enkelhet og oppriktig kjærlighet, sier hun.
Søstrene, som holder til på Grefsen i Oslo, legger vekt på tidebønnene og liturgen under påskehøytiden. Dette er en sentral del av deres daglige åndelige praksis, særlig i løpet av denne mest hellige perioden av kirkeåret.
– Vi er 24 søstre fra ulike land og verdensdeler, noe som beriker fellesskapet med ulike erfaringer, musikk- og mattradisjoner. I tillegg har vi en hyggelig og koselig tradisjon med å spise påskelam, sier sr. Anette.
– Som St. Josephsøstre lever vi i gleden fra oppstandelsen – en glede som ikke overskygger mørket, men som gir lys og håp inn i det vi møter av livets gaver og utfordringer, fortsetter hun.
«Kontemplativ i handling»
Påsken er den viktigste og største feiringen for St. Josephsøstrene.
– Vi legger stor vekt på å markere denne høytiden, både som provins og sammen med alle søstrene, i fellesskap med menigheten. Dette sikrer at både feiringen og liturgien finner sted her i klosteret. Med flere søstre som er over 90 år er det viktig for oss å inkludere alle de 24 søstrene som bor her og samles som én gruppe. I år er det også en smerte i vår påskeglede over den økende uroen med krig og lidelse i verden, forteller sr. Anette.
St. Josephsøstrene er kalt til å være med på å bygge en verden av rettferd, kjærlighet og fred, og som internasjonal kongregasjon er de sammen i forbønn for dem som lider.
– Vi bidrar der vi kan, på de stedene der vi er nærværende og blir sendt, sier St. Josephsøstrenes stødige provinsforstanderinne.
Kjernen i søstrenes spiritualitet er å være «kontemplative i handling». Sr. Anette beskriver det som en «livslang prosess». Den enkelte søker å bli stadig mer tilstede her og nå – hos Gud og i fellesskapet.
– Fellesskapet i liturgien, messen og tilbedelsen forener oss som søstre, og kjærligheten fra Treenigheten styrker samholdet oss imellom og gir inspirasjon til vårt daglige liv med felles måltider og vår sendelse, eller oppgaver. Det er en stor glede å ta del i måltidsfellesskapet 1. påskedag, en glede som også springer ut av tiden vi har fått tilbringe i stillhet og fellesskap sammen med Jesus gjennom hans død og oppstandelse.
– Hvordan kan ordensfolk inspirere legfolk til å feire påsken på en dypere og mer meningsfull måte?
– Nå i påsketiden har vi en 10 dagers retrett for legfolk fra ulike kirkesamfunn. Da deler vi vår spiritualitet og påskegleden med dem som kommer. Noe vi ofte får høre fra personer utenifra, er at klosteret er et «bønnens kraftsenter» – et nærvær av kjærlighet, og vi sier til dem som kommer på retrett at de er med på styrke bønnens nærvær på dette sted, sier sr. Anette før hun legger til:
– Å gi rom for bønn og åndelig fordypelse handler også om å gå dypere inn i det mysteriet som påsken er – å la Jesus få møte oss i våre liv, akkurat der hvor vi befinner oss nå.
Rørende påskefortellinger
– Når vi betrakter Kristi lidelseshistorie, død, og oppstandelse, er det mange lag av følelser og tanker som kan følge oss. Hvordan påvirker minnet om disse hendelsene deg personlig i ditt åndelige liv og din daglige praksis?
– Påskefortellingene, spesielt om Thomas, rører dypt ved meg. Vi trenger ofte bevis, men samtidig tør vi å gå dypere uten nettopp det. ‘Jeg vandrer i dine hender, jeg stoler på at du leder meg, selv om jeg ikke alltid har bevis for det jeg gjør eller foretar meg.’ Selv om jeg ikke alltid har bevis på ting som jeg gjør. Gjennom det å få lov til å motta nattverden hver dag. Gjennom dette å få lov til å få den styrken til å gå videre. Også våre retretter, som er så berikende ... . Og det Gud sier til hver enkelt av oss. Det er det som er viktig, å bygge videre på det, sier sr. Anette.
Hun mener at Gud rører ved hver og en av oss på forskjellige måter. Det kan ofte være overraskende å observere på hvilken måte vi blir berørt av Gud.
– Det skjer ikke nødvendigvis på den måten vi selv ønsker, derfor er det viktig å være åpen for det Gud ønsker med hver enkelt av oss. ‘Hvor har du sett Guds spor i din hverdag?’ Dette er et spørsmål jeg ofte stiller. Hvor ser du Gud? Hva gjør deg veldig glad? Hva gjør deg veldig fornøyd? Det er det som er viktig, å bygge videre på det. Ja, det er utrolig viktig, sier sr. Anette.
St. Josephsøstrene av Chambèry
- Josephsøstrene av Chambèry har virket i Norge siden 1865. De fire første søstre begynte i Teatergaten 4 i Oslo. De åpnet en liten menighetsskole, ga katekese for barn av katolske fremmedarbeidere og begynte med hjemmesykepleie. Skolen får senere navnet St. Sunniva skole.
- Søstrene så også et stort behov for sykehus i landet. De arbeidet med stor iver og det første katolske sykehus i Oslo, Vår Frue hospital, ble åpnet i 1883.
- I 1935: St. Josephsøstrene kjøpt «Grefsen Hovedgård».
- Gjennom iherdig innsats åpnet søstrene sykehus i flere byer og bidro med omsorg og sykepleie i over 100 år. Fra 1970-tallet ble disse sykehusene solgt og innlemmet i det offentlige helsevesenet.
- I 1991 åpnet vi et økumenisk retrettsenter, St Joseph på Nesøya. I 2007 ble det flyttet til Grefsen, Oslo (på bildet). Senteret er et tilbud for mennesker som ønsker å utdype sitt forhold til Gud.
- I 2014 opprettet vi et Loyola Senter som har i dag 9 veiledere som veileder våre retretter og gir også åndelig veiledning utenom retretter.
- Josephsøstrenes har mange provinser i nesten hele verden.
Les mer om St. Josephsøstrene