G.K. Chesterton 150 år: Blir feiret i Oslo

GOD STEMNING: G.K. Chesterton (t.h.) i selskap med to av sine venner, George Bernard Shaw (t.v.) og Hilaire Belloc. Han ble så nært forbundet med sistnevnte at Shaw fant på et fellesord for dem: «Chesterbelloc».

 

– Chesterton er en av dem som kanskje minst av alle er barn av sin tid, fordi han levde tusen år før sin tid, sier Chesterton-entusiast Bjørn Are Davidsen. Den engelske forfatteren og katolske konvertitten G.K. Chesterton (1874–1936) er evig aktuell, og 29. mai 2024 er det 150 år siden han ble født. I den anledning skal den kristne tankesmien Skaperkraft, i samarbeid med Filosofiuka, arrangere bursdagsfeiring for jubilanten.

 

Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

 

Bursdagsfeiringen finner sted tirsdag 18. juni i Sophus Lies gate 5, en gammel murvilla på Frogner i Oslo. Det blir lett servering, og alle som ønsker å hedre Chesterton er velkomne (men må melde seg på i forveien).

 

Les mer

• Påmelding til feiringen av Chestertons 150-årsdag 

 

Bjørn Are Davidsen, som er skribent og rådgiver i Tankesmien Skaperkraft, skal innlede under feiringen. Slik forklarer han hvorfor det er en stor begivenhet:

– For det første er det 150 år siden mannen ble født, og det i seg selv er jo grunnlag for et jubileum. Det blir ikke mindre verdt å feire når det er akkurat ham vi snakker om. Chesterton var en av de mest betydningsfulle kristne tenkerne i det 20. århundre, og inspirerte andre som C.S. Lewis og Sigrid Undset.

GAMLE STIER: Bjørn Are Davidsen i 2014,
utenfor huset i London der Chesterton vokste opp. Foto: privat

– Hva er temaet for foredraget ditt?

– Temaet er Chesterton, hva han betydde for sin egen tid og hva han betyr for vår tid. Dette vil starte med noen av mine personlige perspektiver, og etterpå skal det åpnes for samtale og forskjellige oppfatninger.

Davidsen forteller at Chesterton var en forfatter og journalist som gikk mot strømmen og gjerne talte sin samtid midt imot, det man iblant kaller «kontrær». De som våger seg på dette er ofte litt vrange og kan være vanskelige å ha med å gjøre, også i dag. Chesterton var annerledes.

– Han var både intelligent, snill (godhjertet) og morsom. Den kombinasjonen er helt unik for en som taler imot tidsånden, det «politisk korrekte». Chesterton nølte ikke med å rekke opp hånden i møte med sosialdarwinisme, marxisme, et hjerteløst industrisamfunn, imperialisme og så videre. Han sto rotfestet i en kristen tradisjon med vekt på sannhet, godhet og skjønnhet, og endte dermed ofte med et annet ståsted enn det som var vanlig i det politiske etablissementet og kultureliten.

På Chestertons tid manglet det ikke kontrære personer som var intelligente eller gode til å stikke seg frem, men svært få av disse var snille eller morsomme. Meningsmotstandere som møtte og diskuterte med ham, ble han ofte venner med – selv om de var rykende uenige. Det gjaldt blant annet den irske dramatikeren og sosialisten George Bernard Shaw, som fikk Nobelprisen i litteratur i 1925.

– Når du leser Chesterton, møter du både hans hjerte og hans humor, i form av en virvel av fekteslag som ofte treffer midt i fjeset på de tankestrømningene han kritiserte. Samtidig slet han med å få uvenner. Selv hans største meningsmotstandere måtte gi seg. Han var så godhjertet. Det ufarliggjorde på et vis, slik at man overså brodden i det han sa.

 

Relevant til alle tider

Det er sikkert noen som lurer på om en mann som levde og skrev i England for hundre år siden, kan være relevant for oss i Norge i 2024. Ifølge Davidsen er Chesterton en tidløs tenker, og dermed er han relevant til alle tider.

– Chesterton var en skikkelse som stakk seg ut fra sin samtid, samtidig som han gikk inn i tidens debatter. Mange av hans samtidige så hans storhet, men etter andre verdenskrig kom det andre problemstillinger og andre debatter. Da kom Chesterton i skyggen, fordi han ikke var med i de nye debattene. Han kunne ikke lenger være sin egen markedsfører, sier Davidsen.

– Hva er det som gjør at han også er relevant for ikke-katolikker?

– Det var først på 20- og 30-tallet at Chesterton frontet sitt katolske syn (han konverterte i 1922), selv om det fantes spor av det tidligere. Han skrev veldig allmennkristent, om det C.S. Lewis kalte mere Christianity, og derfor på en måte som er tilgjengelig for alle slags kristne.

 

ÅNDSFRENDER: G.K. Chesterton (t.v.) hadde stor innflytelse på C.S. Lewis. Boken The Everlasting Man (Det evige menneske) blir ofte pekt på som en av grunnene til at Lewis selv ble kristen. 

 

Chestertons forfatterskap

I tillegg til å være intelligent, godhjertet og morsom, var Chesterton ekstremt produktiv. Davidsen forteller at han skrev over 80 bøker og 6000 essays eller artikler på 35–40 år. Det blir rundt 150 artikler i året, det vil si tre i uka. Siden han kanskje var den i det 20. århundre som skrev aller mest, er det enormt mye å ta av.

– Hvor vil du anbefale nye lesere å starte?

– Det er veldig avhengig av hvem du er og hva du liker. Apologetikk og trosforsvar? Katolske helgener? Krim? Charles Dickens? Jeg laget et forslag for noen år siden. Da skrev jeg at  hvis man bare skal lese én bok, vil jeg anbefale Heretics og Orthodoxy.

På en innvending om at dette er to bøker og ikke én (selv om de henger sammen), svarer Davidsen at det er paradoksalt. Chesterton blir ofte kalt «paradoksets fyrste», og den første utgivelsen av Orthodoxy på norsk bar nettopp tittelen Paradoks (1949).

– Skal man legge til en bok, vil jeg anbefale essaysamlingen The Defendant (som er et forsvar av alt mulig, fra skjeletter til planeter og stygge ting). Deretter noen krimnoveller om Father Brown, den høyst originale romanen The Man Who Was Thursday, en samling av hans dikt, boken om Charles Dickens, og så videre.

 

Les mer

• «Chesterton for dummies» på bloggen Dekodet 

 

Flere av Chestertons verk er oversatt til norsk, inkludert Orthodoxy (av Stephan Tschudi) og The Everlasting Man (av Sigrid Undset). Begge finnes til salgs som henholdsvis Ortodoksi og Det evige menneske. Krimfortellingene om den katolske presten Father Brown er også utgitt som Fader Brown. Når det gjelder TV-serien med samme navn, er ikke Davidsen like begeistret.

– De første to–tre episodene var litt spennende og til dels i Chestertons ånd, men etterpå ble det bare klisjeer og ikke så mye Chesterton. Det endte opp som enda en koselig engelsk landsby-krimserie. Jeg ble oppgitt av at de brukte Father Brown til akkurat dette, sier han.

Den som vil ha en komplett oversikt over Chestertons forfatterskap, kan sjekke ut G.K. Chesterton: A Bibliography (2022). Verket er utgitt av det amerikanske Chesterton-selskapet i tre bind og kompilert av den norske universitetslektoren Geir Hasnes over flere år.

 

LIDENSKAP TIL CHESTERTON: I forbindelse med bibliografi-arbeidet deltok Geir Hasnes (t.v.) i en samtale med Dermot Quinn, redaktør for The Chesterton Review, i 2021. Hele samtalen kan ses og høres her. Skjermbilde: YouTube/@setonhall

 

Glede og takknemlighet

Chesterton er kjent for å være svært sitatverdig. På spørsmål om han har et favorittsitat, svarer Davidsen at det er så mange å ta av at det er vanskelig å velge bare ett. Derfor gir han et par eksempler:

 

«We do not want … a church that will move with the world. We want a church that will move the world.» (Charles Dickens: A Critical Study, 1911)

 

«By experts in poverty I do not mean sociologists, but poor men.» (Illustrated London News, 25. mars 1911)

 

Så kommer han på et som kanskje allikevel er det beste, og som han siterer ofte:

 

«You say grace before meals. All right. But I say grace before the concert and the opera, and grace before the play and pantomime, and grace before I open a book, and grace before sketching, painting, swimming, fencing, boxing, walking, playing, dancing and grace before I dip the pen in the ink.» 

 

Davidsen forklarer at Chestertons evne til å glede seg over ting, til å se ting hver dag som om det var for første gang, var helt spesiell. Det er en barnlig glede som mange av oss har mistet, og derfor har vi heller ikke den takknemligheten som Chesterton mente vi burde ha.

– Chesterton ble kristen i eksistensiell takknemlighet, fordi han skjønte hvor fantastisk det er å være til. Men hvem kunne han takke for noe som burde fylle alle med overveldende begeistring, noe så enestående underlig som tilværelsen? Det eneste virkelig dekkende svaret var Skaperen, sier Davidsen.

Takknemligheten kommer også til uttrykk i et annet sitat, eller rettere sagt i diktet «Evening»:

 

Here dies another day
During which I have had eyes, ears, hands
And the great world round me;
And with tomorrow begins another.
Why am I allowed two?

 

Denne undringen over skaperverket var, ifølge Davidsen, et område der Chesterton tenkte som Thomas Aquinas. Han skrev en biografi om St. Thomas (utgitt i 1933), som fikk skryt av katolske filosofer som Étienne Gilson. Det finnes en artig anekdote om hvordan dette gikk til:

Etter å ha diktert omtrent halve boken til sin sekretær Dorothy Collins, sa Chesterton plutselig: «Jeg vil at du skal dra til London og skaffe meg noen bøker.»

«Hvilke bøker?» spurte Dorothy.

«Det vet jeg ikke», sa Chesterton.

Dorothy kom tilbake med en bunke bøker om Thomas Aquinas. Chesterton bladde litt i et par av dem, før han dikterte resten av boken.

 

Besøkte Chestertons hus

Davidsen forteller at hans første møte med Chesterton, kom via en annen britisk forfatter, nemlig C.S. Lewis (1898–1963).

– Jeg ble kristen som 19-åring, og noe av det første jeg leste var Lewis. Jeg leste hans selvbiografi, essays og litteraturhistorie, og han viser til Chesterton hele tiden.

I The Allegory of Love (1936), som er tilsvarende en doktoravhandling, skriver Lewis om diktverket Orlando Furioso av Ludovico Ariosto. Han så på Ariosto som den største italienske dikteren etter Dante, men den Oxford-utdannede litteraturkritikeren skriver at han ikke er i stand til å beskrive verket på en dekkende måte:

 

«There is only one English critic who could do justice to this gallant, satiric, chivalrous, farcical, flamboyant poem: Mr. Chesterton should write a book on the Italian epic.»

 

Ifølge Davidsen var det mange som oppdaget Chesterton gjennom en «Lewis-renessanse» som begynte for alvor på 70-tallet. Ved hundreårsjubileet for Chestertons fødsel i 1974 skjedde det mye: Chesterton-selskaper ble opprettet, verkene ble utgitt i nye opplag og noen av Chestertons skuespill ble fremført.

– Alt dette gjorde at Chesterton fikk tilbake en del av sin gamle posisjon, og folk begynte å oppdage at «Oi! Dette lignet jo veldig mye på C.S. Lewis!» Det viser seg at Lewis har hentet veldig mye fra Chesterton, og gjort det til sitt eget. Lewis var en stor tenker, så stor at han skjønte hvor stor tenker Chesterton var.

Senere i livet dro Davidsen med sin kone til Chestertons hus i Beaconsfield utenfor London, som en del av bryllupsreisen deres. Da fikk de se biblioteket hans, soverommet, hagen, og så videre. I en periode var det bare å stikke innom, men Davidsen er usikker på hvor tilgjengelig huset er i dag.

 

HYGGELIG STUE: Slik så det ut inne i huset til G.K. Chesterton på 80-tallet. På veggen over bokhyllen henger et bilde av Den hellige Thomas More (1478–1535). Foto: Bjørn Are Davidsen 

 

Norske sammenligninger

Det er nok lett å ha fordommer om en slik fyr fra fortiden, og å tenke at han er et barn av sin tid. Ifølge Davidsen er Chesterton en av dem som kanskje minst av alle er barn av sin tid, fordi han på sett og vis levde tusen år før sin tid.

– Samtidig er han populærkulturell, fordi han har lest alt av populærkultur: H.G. Wells, Charles Dickens, Arthur Conan Doyle, og så videre. På et tidspunkt var han formann i en britisk klubb for krimforfattere (Detection Club), der også Agatha Christie var med. Han var så vittig og stimulerende å være sammen med at han fikk en naturlig rolle i slike sammenhenger.

Til slutt prøver Davidsen seg på en sammenligning mellom Chesterton og en blanding av kjente norske personligheter: Knut Nærum, Erlend Loe og Einar Duenger Bøhn (professor i filosofi ved Universitetet i Agder).

– Det er ikke bare tull når jeg sier det. Chesterton var også kunstner, han tegnet mye, og det samme gjør Einar. Han hadde humoren til Nærum, skriveevnen til Loe og tenkeevnen til Bøhn. Og hadde det vært podkaster i hans tid, hadde han stilt opp i podkaster hver dag.

 

Kan G.K. Chesterton bli helgen?

Mange katolske tilhengere av G.K. Chesterton har ønsket at det skal åpnes en salig- og helligkåringsprosess av mannen, ikke minst fordi han bidro til at hundrevis av mennesker konverterte til katolisismen. Undersøkelser ble startet av biskop Doyle i Northampton i England (Chestertons bispedømme) i 2013, men i 2019 konkluderte biskopen med at det ikke var grunnlag for å åpne en slik prosess. Det amerikanske Chesterton-selskapet arbeider fortsatt for å få det til, og har blant annet laget bønnekort (kun til privat bruk) for å be om Chestertons forbønn.

 

Les mer

• Society of Gilbert Keith Chesterton: Status of the Cause

 

Chesterton-artikler i tidsskriftet St. Olav

• Nr. 1/1924: «Berømt engelsk konvertit skal holde foredrag i Kristiania» (årganger før 1934 er foreløpig ikke digitalisert, men det var flere artikler i tiåret mellom)
• Nr. 49/1934: «Tidsskiftet belyst av Chesterton» 
• Nr. 25/1936: «G.K. Chesterton» (nekrolog) av Sigrid Undset 
• Nr. 29/1937: «G.K. Chestertons selvbiografi» (anmeldelse) av C.J. Hambro 
• Nr. 23–24/1945: «Chestertonsk» av Erik Gunnes 
• Nr. 29–30/1948: «Chestertons Fader-Brown-Bøker på dansk» (anmeldelse) av I.H.K. 
• Nr. 35–36/1948: «Gilbert Keith Chesterton» av Henri Werring 
• Nr. 15–16/1950: «Chesterton – Motangrepets profet» av Christopher Hollis 
• Nr. 27–28/1950: «Apologetikk og humør» (anmeldelse av Paradoks, dvs. Orthodoxy) 
• Nr. 31–32/1951: «Det jordiske paradis» av G.K. Chesterton 
• Nr. 34–35/1953: «Det indre lys» av G.K. Chesterton 
• Nr. 24–25/1954: «Verdenspremiere på Father Brown-filmen» 
• Nr. 39–40/1954: «Chesterton’s «Father Brown» på det hvite lerret» (anmeldelse) av I.H.K. 
• Nr. 2/2019: «G.K. Chesterton: En gammeldags guru – og hans betydning i dag» (katolsk profil) av Hans Fredrik Dahl

 

Chesterton-bøker gratis på Nasjonalbiblioteket

• Fader Brown og hans oplevelser (oversatt av Hans Jonstang, 1916)
• Den katolske kirke og konversion (oversatt av Ebba Svarstad, 1929)
• Det evige menneske (oversatt av Sigrid Undset, 1931)
• Paradoks (oversatt av Stephan Tschudi, 1949)
• Den uskyldige Fader Brown (oversatt av Per Th. Edwardsen, 1973)
• Fader Browns hemmelighet (oversatt av Axel Amlie, 1989)
• The Mask of Midas (redigert og med forord av Geir Hasnes, 1991)
• Den kloke fader Brown (oversatt av Finn B. Larsen, 1994)