Lunden kloster: Den Hellige Ånd kommer med vårblomstene!

MIRAKEL: Hvordan virker Den Hellige Ånd? Det er som i naturen: ingen har sett det som skjer under jorden, men så plutselig er vårblomstene der, sier sr. Ingeborg-Marie.

 

Pinsen markerer et sentralt punkt i kirkens historie, ikke bare som Kirkens grunnleggelsesfest, men også som en feiring av Den Hellige Ånds transformasjon og enhet blant de troende. Hvordan feirer og opplever dominikanerinnene på Lunden Kloster pinsen?

 

Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon

 

I pinsehøytiden feirer vi at Ånden ble gitt til disiplene, ti dager etter Jesu himmelfart. Pinsedag feires alltid 49 dager etter påskedag.

– I dagene mellom Kristi himmelfart og pinsen trekker vi oss mer tilbake og ber mer intenst om Den hellige Ånds komme til oss. Igjen, lesningene og bønnene i liturgien er egentlig alt man trenger for å utdype dette mysteriet, sier sr. Ingeborg-Marie av Den Oppstandne Kristus O.P.

Søstrene ber også spesielt for kristen enhet, inspirert av Jesu bønn om enhet og i lys av at pinsen, som feirer Kirkens grunnleggelse, understreker Åndens rolle i å skape enhet.

– Vi har dessuten tradisjon for at vi trekker lapper med Åndens frukter og gaver på pinsedagen, en slags loddtrekning hvor hver søster får seg tildelt en Åndens frukt og en Åndens gave for året frem til neste pinse. Det blir en blanding av barn(s)lig lek med et visst karismatisk preg, og en seriøs mulighet til å ta til seg noe for sitt åndelige liv, opplyser sr. Ingeborg-Marie.

 

Å forene i harmoni

Hva kan moderne mennesker oppdage i pinsens budskap?

– Jeg tror at det som sies om Ånden, nemlig at den forener i harmoni ting som i seg selv er ulike, er veldig viktig for verden i dag. Det er det motsatte av polarisering og ekko-kamre. Ånden gjør at mennesker som snakker ulike språk, metaforisk talt, kan komme i dialog og komme til å forstå hverandre. Ånden utsletter ikke forskjeller, men forener dem på en konstruktiv og skjønn måte. Og den fremmer samtale.

Jeg tenker også at i våre dager, hvor det stadig oppstår så mange nye problemstillinger og spørsmål å ta stilling til, er det godt og viktig å tenke på det som står i Johannesevangeliet, at Ånden minner oss om hva Jesus har lært oss og leder oss frem til hele sannheten, bare slik kan vi navigere i uoversiktlig landskap og bringe et kristent perspektiv til hittil ukjente utfordringer.

Ånden er Kjærlighet som gjør hjertene brennende, og samtidig er den Sannhetens ånd, som gir mot til å holde fast på det som er rett og sant, selv når det koster. Ånden trøster og setter mot i oss når vi trenger det, og det kan godt trenges i den verden vi lever i for tiden. Det er ingen motsetning mellom kjærlighet og sannhet, eller mellom styrke og behovet for trøst, selv om det noen ganger kan virke sånn på overflaten.

Sendelsen, oppdraget, minner oss om at vi har noe å gi til verden, at vi har et kall, en misjon, det er i og gjennom oss at Gud virker her og nå, og samtidig: Oppdragets suksess er ikke, til syvende og sist, vårt verk. Vi må gå inn i det, men om vi forsøker å ta kontroll over det, roter vi det sannsynligvis til. Først må vi selv ta imot Ånden og la oss lede og styrke av den, sier sr. Ingeborg-Marie.

 

«Jeg tror at det som sies om Ånden, nemlig at den forener i harmoni ting som i seg selv er ulike, er veldig viktig for verden i dag. Det er det motsatte av polarisering og ekko-kamre.»

 

På hvilken måte opplever nonner Den Hellige Ånds nærvær i deres daglige liv og tjeneste?

– Hver morgen, unntatt på søndager og helligdager, ber vi en bønn på slutten av Laudes (morgenbønnen): ‘Vi ber deg, Herre: La din Ånd vekke oss til vår gjerning og ledsage oss med sin hjelp, så alt vårt arbeid må utgå fra deg, bæres av deg, og fullendes i deg’. For meg er det en liten pinsefeiring hver morgen. Vi minnes om at det bare er med Åndens hjelp vi kan gjøre det vi har å gjøre slik Gud vil, sier sr. Ingeborg-Marie.

Hun forteller at det er to søstre i kommuniteten som avla sine løfter pinseaften, og en løfteavleggelse er jo en transformativ hendelse. Hver pinse blir da også en påminnelse og et kall, for dere to spesielt, men også for hele fellesskapet, til å minnes og bekrefte de løftene foran Gud og huske at det er ved Åndens hjelp vi kan leve etter dem.

Hver morgen, på slutten av Laudes: ‘Vi ber deg, Herre: La din Ånd vekke oss til vår gjerning og ledsage oss med sin hjelp, så alt vårt arbeid må utgå fra deg, bæres av deg, og fullendes i deg. Sr.  Ingeborg-Marie av den Oppstandne Kristus O.P. (til venstre) og sr. Elisabeth av Eukaristien O.P.

 

– Fra dag til dag, er det kanskje mer de små tingene, ord som kommer i rette tid, en innskytelse som viser seg å være viktig, de små kjærlighetshandlingene som ingen egentlig tenker særlig over, og bare det faktum at vi er her fremdeles: slik ser vi Åndens virke. Det er ikke alltid så brusende som på pinsedagen. Mesteparten av tiden er det bare en stille susing og forvandlingen skjer gradvis, slik at vi ikke merker det før det er skjedd, kanskje bare når noen andre påpeker for oss, sier sr. Ingeborg-Marie og legger til med latter:

– Det er som i naturen: ingen har sett det som skjer under jorden, men så plutselig er vårblomstene der!

 

Oppstandelsens lys

49 dager etter påskedag markerer pinsen avslutningen på kirkeårets lengste og mest sentrale periode. I påsketiden finner vi en stor rikdom i Kirkens liturgi, som sr. Ingeborg-Marie påpeker hjelper til å opprettholde feiringen frem til pinsehøytiden.

– Påskelyset blir stående fremm og tennes til alle gudstjenester. Det minner oss om oppstandelsens lys som skinner over hele vårt liv, opplyser vår lesning av Skriften, gjennomstråler vår bønn og gir kraft til sakramentene, gir det første eksemplet sr. Ingeborg-Marie.

 

I klostergangen erstattes det vanlige ikonet med et oppstandelsesikon, og halleluja legges til i antifoner og akklamasjoner, i kontrast til fastetiden. Sr. Ingeborg-Marie nevner også påskeprosesjoner og overgangen fra Angelus til Regina Coeli under påsketiden, som uttrykker påskens dype betydning gjennom messenes lesninger og bønner.

 – En visuell kontrast med tiden før består i at vi til Gloria påskenatt tar av oss de sorte kappene vi har båret i liturgien siden første søndag i advent. Nå står vi der i de hvite draktene, oppstandelsens og de nydøptes drakt. Det er egne melodier til veldig mye av det vi synger, forsetter sr. Ingeborg-Marie.  

– Det er også mye å hente i lesningene i messen, både søndager og hverdager, og også i de bønnene som brukes. Her utdypes påskens betydning for oss, både ved at vi hører fra Apostlenes gjerninger om den tidlige forkynnelsen og Kirkens vekst, og at vi får lesninger om den Oppstandne som viser seg, og tekster som kaster lys over sakramentene og hva Jesus har gjort for oss, hvordan han er tilstede i våre liv nå. Til matutin hører vi fra Åpenbaringen, som gir et annet perspektiv på det samme, sier sr. Ingeborg-Marie.

 

Les mer:

• Intervju med sr. Anne-Lise Strøm: No livnar det i Lunden
• Sommerintervju: Solstrålen på Lunden
• Lunden klosters nettsted