Regjeringens nye troslov: Trossamfunn slipper likestillingskrav i styrene

 

NTB_x9aTiRTFWU8.jpg

ENDRINGER: Livssynsminister Kjersti Toppe foreslår flere endringer i Tros- og livssynssamfunnsloven. Foto: NTB, Beate Oma Dahle 

 

 

Tros- og trossamfunn må gjøre sitt beste for å oppnå kjønnsbalanse i styrende organer, men regjeringen vil ikke foreslå kvoteringskrav.

 

Tekst: NTB / katolsk.no

 

Siden i fjor sommer har tros- og livssynssamfunn ventet på hvilke lovendringer regjeringen ville foreslå. Tirsdag 25. juni ble forslaget endelig lagt frem.

 

De viktigste endringene regjeringen ønsker, er:
  • Kjønnsbalanse: Tros- og livssynssamfunn må forplikte seg til å jobbe for å oppnå minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene.
  • Antall: Antall medlemmer trossamfunn må ha for å få statsstøtte og vigselsrett, heves fra 50 til 100 medlemmer.
  • Demokrati: I høringsutkastet ble det foreslått kutt i støtte til trossamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen. Dette er nå lagt bort.
 
Må kunne dokumentere aktivitet
I Hurdalsplattformen ble det varslet at trossamfunn ville møte krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn for å få statsstøtte. Men dette er nå blitt justert til et aktivitetskrav. Ifølge forslaget må trossamfunn over tid kunne dokumentere at dette er noe de arbeider for å oppnå.

Overfor Vårt Land utdyper livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) hvordan man skal unngå at det blir et krav bare på papiret.

– De må vise i sine støttesøknader hvordan de jobber for en representativ kjønnsbalanse på 40 prosent. Ta Den norske kirke: at de vil jobbe for like mange kandidater av hvert kjønn ved valgene, og at de aktivt forsøker å rekruttere for å oppnå dette, sier hun.

Hun forsvarer at kravene er jenket på. Erfaringer fra lignende krav i næringslivet kan ikke sammenlignes, mener hun.

– Tros- og livssynssamfunn er annerledes enn næringslivet. Den norske kirke, som har demokratiske valg, kunne risikert å miste statsstøtten hvis velgerne ikke stemte inn 40 prosent andel av det ene kjønnet, sier Toppe.

 

Vil ivareta de små
Hvor grensen skulle settes for antall medlemmer, er noe små trossamfunn har vært opptatt av. Toppe forklarer hvordan løsningen på 100 medlemmer skal fungere. Trossamfunn som har minst 100 medlemmer når loven skal tre i kraft 1. januar 2026, kan ha rett på tilskudd selv om antallet synker, så lenge de beholder minst 75 medlemmer.

Toppe sier unntaket på noe færre medlemmer kan fungere som en buffer når det gjelder enkelte trossamfunn som vanskelig kan slå seg sammen med andre, for eksempel kvekerne eller de jødiske.

I praksis kan flere små samarbeide på administrativt nivå, men være selvstendige menigheter med lokal identitet på nivået under, skriver Vårt Land.

 

Rydder opp i dobbeltmedlemskap
Forslaget omfatter også tiltak for å styrke dialogen mellom trossamfunn og myndighetene. Blant annet blir det foreslått at departementet inviterer til årlige kontaktkonferanser.
Det foreslås også endringer i regler om dobbeltmedlemskap og utregning av tilskudd. Samtidig medlemskap i et registrert og et uregistrert samfunn, skal sidestilles med kategorier av dobbeltmedlemskap som gjelder i loven i dag.

 

Saken oppsummert: 

Regjeringen vil øke antallet og trossamfunn må jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i styrende organer.    

  • Tirsdag 25. juni 2024 offentliggjorde regjeringen sine forslag til endringer i trossamfunnsloven. Disse skal behandles videre av Stortinget. Regjeringen foreslår flere endringer. Blant annet må tros- og livssynssamfunn forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene, og eit tros- og livssynssamfunn må ha 100 medlemmer for å kunne få tilskudd, mot dagens krav på 50 medlemmer. 
  •  Stillinger og verv som oppfyller vilkårene for lovlig forskjellsbehandling på grunn av kjønn er unntatt fra kravet om aktivitet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Kravet om 100 medlemmer skal også ha et unntak for å verne om minoritetssamfunn.
  • Det legges også frem et tiltak for å styrke dialog mellom trossamfunnene og styresmakten ved opplæring i lov og regelverk, og det foreslås å invitere til en kontaktkonferanse mellom regjeringen og tros- og livssynsfeltet.
  •  Departementet valgte ikke å gå videre med demokratikravet, at tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven. De vil heller styrke veiledning og opplæring av tros- og livssynssamfunnene.    

 

 

 

Les OKB respons på høringsforslaget her: