Publisert 29. oktober 2024
|
Oppdatert 29. oktober 2024
Bilde
REDDNINGSAKSJON: En klarere forståelse av kyskhet vil lære oss hvordan vi kan bli frie mennesker, og hjelpe en overopphetet seksualitetsdebatt, ifølge biskop Erik Varden. Foto: Wikimedia commons/Linda Therese Utstøl.
Biskop Erik Varden kaller Kirkens evne til å formidle sannheten om seksualitet, et ørkenlandskap. Hans nyoversatte bok «Homo Castus – om kyskhet» er et innspill i et revitaliseringsprosjekt.
Tekst: Linda Therese Utstøl
Biskop Erik Varden vil blåse støv av begrepet kyskhet for å hindre at det forblir den parodien den har blitt i løpet av de siste hundre årene. Når vi tenker på kyskhet i dag, så tenker vi på å ikke gjøre, å følge regler og å undertrykke seksualiteten. Egentlig, alt som blir sett på som negativt av en moderne verden som legger vekt på en «fri» seksualitet langt borte fra «gammeldagse» normer.
Men kyskhet handler egentlig om å bli modne, frie og lykkelige mennesker, forklarer biskopen. Det motsatte av hva fordommene mot begrepet tilsier.
– Det dreier seg om frihet fra å utøve eierskap over andre mennesker. Det dreier seg om en ærbødighet ovenfor verden og menneskene som omgir meg.
Misforståelser
Biskop Erik skriver i forordet at han også hadde misforstått kyskheten da han skulle begynne å etterstrebe den som ung novise. For ham handlet det om ren og skjær disiplinering. Denne oppfatningen trenger en revisjon ifølge biskopen.
– Selv personer man absolutt kan forvente at burde vite bedre, tror kyskhet kan reduseres til seksuell avholdenhet, men det er ikke tilfelle.
I boken «Homo castus – om kyskhet», deler han sin vei frem til en mer livgivende og katolsk forståelse av hva det betyr. Fra oldkirken henter han frem en kyskhet som er: «dyptpløyende realistisk, og på samme tid idealistisk og håpefull».
– Jeg ønsker å vise frem hvordan vi, ved nåden i Kristus, kan ha fremgang mot reell integritet.
Vi lever midt i en overopphetet seksualitetsdebatt, som ofte er sint og angstfull, forteller han.
– Noen ganger på samme tid i samme person! Eller så ser vi at den enes sinne utløser den andres angst, og motsatt. Samtidig er det et område hvor veldig mange mennesker, unge som gamle, sliter med å finne seg selv.
– Her har Kirken med sine nedstøvede begreper faktisk mye å bidra med!
Bilde
ØRKEN: – Vi må snakke mer om seksualitet fra et opplyst, kristent perspektiv. Flere temaer og perspektiver må på banen, oppfordrer biskop Erik. Foto: Oliver Neale.
Menneskets natur er kyskhet
På engelsk heter boken «Chastity – Reconciliation of the Senses». Tittelen biskop Erik Varden egentlig ønsket måtte han vente med til nå. Det engelske forlaget var redd leserne skulle la seg skremme av et latinsk begrep. Homo Castus betyr «det kyske mennesket». Slik begrepet Homo sapiens peker på en type skapning, tydeliggjør den norske tittelen at kyskhet ikke bare handler om handlingsmønstre, men en helhetlig måte å være menneske på. Så får vi håpe da, at norske lesere ikke lar seg skremme.
Tittelen tydeliggjør at kyskhet er noe alle mennesker er kalt til, forklarer han.
– Det handler om å integrere sin seksuelle natur, og gjøre den til noe positivt og livsbejaende.
Biskop Erik advarer oss mot uvanen vi har med å putte seksualiteten i en egen skuff, som om den var adskilt fra alle andre aspekter av det menneskelige liv. Alle mennesker er seksuelle vesener, sier han.
– Men vår tid gjør det vanskelig for oss å forstå hva dette betyr. Det betyr ikke at vi er drevet av et ukontrollerbart begjær, men heller vitner driftene våre om at vi er ufullstendige i oss selv.
– Vår seksualitet minner om at ingen av oss er som trollet. Ingen er seg selv nok. Vi er kalt til noe større.
Ifølge Kirken kan seksualiteten leves ut i to likeverdige livsformer som komplimenterer hverandre: ekteskap og sølibat. At kyskhet ikke kan reduseres til hverken den ene eller andre måte å leve på, viser samtidig at kyskhet i seg selv er «mer enn» og ikke «avhengig av» disse måtene å leve på.
– Dette er en særlig katolsk rikhet som vi må passe på å ikke miste, sier han.
– Det peker på at målet for erotikken er Gud.
Nødvendig og etterlengtet
Den engelske utgaven av boken ble utgitt i oktober 2023, og allerede kan biskop Erik si at det ikke er noe annet han har skrevet, som har fått så mye oppmerksomhet. Biskopen forteller at han har fått brev, epost og til og med besøk fra overraskende mange, og overaskende forskjellige folk.
Det samme, forteller biskopen, erfarte de da de utga hyrdebrevet om seksualitet i fjor. Det gikk ikke mange timer før brevet hadde nådd langt utenfor Nordens grenser.
– Det handlet ikke om at brevet var genialt. Som en kommentator sa, det sto ikke noe der som vi ikke visste fra før.
Likevel har responsen vært enorm. Biskop Erik tror det handler om en lettelse rundt at dette endelig snakkes mer om.
– Slik det er nå, er det nærmest et ørkenlandskap, og folk er tørste, sier han.
Men flere må på banen, både lekfolk og geistlige.
– Det jeg gjør med denne boken er å komme med et innspill; det er ingen traktat, men et essay. Som om jeg skulle sparket en ball inn på en fotballbane. Men det blir en absurd kamp om bare én fyr skulle løpe rundt og tviholder på ballen.
Han oppfordrer alle til å befatte seg med å videreutvikle denne tematikken i et opplyst kristent perspektiv.
– Spesielt kvinner!
Bilde
MENNESKER SOM PRODUKT:Kjønnsidentiteten og seksualiteten vår påvirkes av et nedverdigende menneskesyn, mener biskop Erik. Skulptur: «Voldtekten av Proserpina» av Giovanni Lorenzo Bernini (1598-1680).
Kjønn, pornografi og revolusjon
Det er også et stort behov for å snakke om kjønnsidentitet, tror biskop Erik. En del av biskopens eget inntrykk av kyskhet var formet av et mannsideal som fremstilte kyskhet som noe umandig. Mange har et veldig nedverdigende syn på mannen, sier han.
– Mannen fremstilles ofte som en type gorilla som ikke har noen kontroll over sine seksuelle drifter. Det er fullstendig ydmykende og burde provosere vår virile stolthet og selvbevissthet!
Biskop Erik tror den allestedsnærværende pornografien som spiller på karikaturer og forenklede kjønnsroller, for ikke å snakke om vold, har ført til at både mannlig og kvinnelig seksualitet reduseres og forkrøples.
– På dette området tror jeg det er på tide med en sunn revolusjon!
Det er en søken i tiden etter å helbrede disse ødelagte kjønnsidentitetene, her har en rett forståelse av kyskhet mye å bidra med, tror han.
Frihet
Et annet begrep som kan hjelpe er «frihet», tror biskop Erik. Vår forståelse av frihet henger tett sammen med vår oppfatning av seksualitet, sier han.
– Der er det en grunnleggende forskjell i et sekulært, materielt og kommersielt frihetsbegrep, hvor frihet handler om frihet fra begrensninger og frihet til å kjøpe, konsumere og å kaste bort. Om det er produkter eller mennesker det er snakk om.
Det bibelske frihetsbegrepet er relasjonelt, forklarer han.
– Det handler om å hengi seg til, tjene og la seg binde av en annens frihet. Det handler om frihet til å tilbe Gud og bli en del av et folk – en frihet til vennskap, barmhjertighet, til vigslet kjærlighet og til å bli mødre og fedre.
Her berør vi en annen, men relatert problematikk i samfunnet, sier biskopen. Den fordreide måten å realisere seg selv på, finner vi til og med i dette hellige målet. Til og med barn har fått en form for «produktstatus» for mange.
– Å få barn dreier seg om langt mer enn at en voksen person endelig får sitt affektive behov dekket, at det får holde et lite nurk og si: «Denne er min.»
– Det å sette et liv til verden handler om å påta seg ansvaret for å la noe vokse. Vi må motstå enhver illusjon om at dette nye livet tilhører oss.
Frihet må læres
Alle har en lengsel etter å oppleve frihet, men i vår kultur blir det ofte fremstilt som en vare som kan kjøpes, sier biskop Erik.
– Gjør dette, så får du «kicket».
Han forteller at han så en reklame forleden dag med et bilde av et par som sto på en fjelltopp med vakker utsikt.
– De står på det høyeste stedet, ingenting begrenser perspektivet! Mens det som sto på plakaten var «Fly SAS».
– Den opplevelsen av frihet som loves gjennom slike kanaler tror jeg man har mye større sjanse for å finne i Kirken, og det gratis.
Eller, det koster ikke penger, men det kan koste innsats. De aller fleste av oss må lære hva frihet er, sier han, og det kan være en ganske langsom prosess.
– Det forutsetter at jeg lærer hva som gjør meg ufri, og det kan være opplysende, paradoksal og noen ganger ydmykende.
– Det kan være en veldig delikat prosess i et menneskes liv å oppdage at det som jeg kanskje har projisert utad som erkesymbolet på min frihetsutøvelse, faktisk viser seg å være en slags tvangstrøye.
Men dette kan bare erfaring lære oss, sier han. Biskopen etterlyser troverdige eksempler på kvinner og menn som faktisk er fri, og kaller det et særegent kristent kall og et kristent imperativ.
– Vår Herre Jesus Kristus har satt oss fri til et liv i frihet.
PASTORALT ANSVAR:Liv og lære kan ikke skilles. Maleri: «Den gode hyrde» Bernhard Plockhorst (1825–1907).
Misbruk av samvittighetsfriheten
Bilde
Relatert til en rett forståelse av frihet, er et annet begrep som ofte kommer opp i samtalene rundt seksualitet i Kirken, nemlig «samvittighetsfrihet». Dette må forstås korrekt og brukes med måte, sier biskop Erik. Det kan ikke være en unnskyldning for å unngå ansvar, enten som åndelig veileder eller lekperson.
– Det handler om nettopp dette, at samvittigheten forstås som: jeg har nå nådd en såpass stor grad av fullkommenhet, at regler som gjelder for andre, har jeg nå lagt bak meg.
– Hvis vi ser på kirkelig erfaring fra de siste 40-50 år med samvittighetsmisbruk og seksuelt misbruk, så ser vi hvilke uhyre perverse former den logikken kan ta.
Den friheten Kristus har gitt oss, går ut på å eksperimentelt forsøke å leve det som faktisk var hans instruks, sier biskop Erik.
– Og der gir Han oss intet rom for illusjon.
– Han sier at det til tider er ytterst vanskelig å følge Ham, men det vil føre til en grad av erkjennelse, innsikt, vital intensitet som ved nåde fører oss inn i en ny eksistensdimensjon!
Kirkens lære og det pastorale
Det ser ut til å være en fristelse å snakke om seksualitet som om det går et skille mellom lære og levd liv. Biskop Erik tror dette også har med en misforståelse av kyskhet å gjøre.
– Vi kan ikke late som om liv og prinsipp lever i to forskjellige verdener.
Biskopen forteller humoristisk at han ofte blir mobbet for sin insistering på hva ord betyr, men også her kan vi lære mer om hva det pastorale ansvaret er ved å se nærmere på begrepet, sier han.
– Det har med hyrdevirksomhet å gjøre.
I den sammenheng forteller han at han ofte opplever at lignelsen om det hundrede får, blir utlagt veldig naivt.
– Det kan være en tendens til å idealisere denne ene sauen, den progressivt brekende som har mot til å forlate flokken. Men hva gjør Jesus, han bærer sauen hjem på skuldrene, mens den kanskje breker i protest.
– Selv med det klabb og babb som oppstår når man lever tett på hverandre, innser hyrden at denne sauen tross alt har et større blomstringspotensial i flokken, enn ute på sletta blant rovdyrene.
– Det er nettopp her den finner modning, vekst og den attråverdige friheten.
Kirkeretten oppsummeres ved å poengtere at målet for all rett og lære, er sjelens frelse, forteller biskop Erik.
– Dermed må vi spørre oss: lever jeg, taler jeg, formidler jeg på en slik måte at jeg fører andre mennesker til å ønske seg den fylden av frelse som Gud tilbyr i Jesus Kristus gjennom sin hellige Kirke?
